Hva med storesøsken?

Hvitveisen

Gift med forumet
Sensommerbarna 2016
Sliter med dårlig samvittighet overfor jenta mi i dag. Hadde lap i går og er i litt dårlig form i dag. Lurer på hvordan jeg blir framover med hormoner og full pakke. Kommer jeg til å fungere 100% som mamma i de tøffeste periodene?

Mange tanker i dag. Tenker litt på om det ikke er til det beste for det barnet vi allerede har å gå igjennom en ivf prosess. Samtidig ønsker vi jo søsken til henne..

Noen som har vært innom samme tanker som meg? Noen tips?
 
Jeg tenker at forhåpentligvis er det bare for en kort periode. Dessuten vet man jo ikke på forhånd hvordan man vil reagere på medisinene. For noen går det helt fint:-)

Uansett hvordan man blir gravid, hjemme eller med hjelp, kan man bli ganske slått ut i lang tid av selve graviditeten også. Det er bare en sjanse vi må ta:-) Når vi sitter der med søsken til barna våre vil alt være verdt det❤️
 
Tenker som Lilla, det er forhåpentligvis for en kort periode, og man kan være dårlig gjennom hele svangerskapet, men det er verdt det for det som kommer etterpå :) Man må bare gjøre det beste ut av det, mens det står på <3
 
Barn er jo veldig tilpasningsdyktige, vet ikke hvor gammel hun er eller hvor åpne dere er om dette, men hvis det blir ille for deg med hormoner er jeg av den oppfatning at det beste er å være litt åpen med barn. Ikke forklare hele prosessen, det kan bli litt heftig. Tror barn blir mer usikre om man later som ingen ting. Det er jo ikke sikkert at det blir så ille, jeg klarte fint å fungere bra når jeg var blant folk, og tror nok ikke at noen merket noe :) masse lykke til!.
 
Jeg ble ett troll av hormonene og hadde kort lunte ovenfor sønnen vår, var mange mange ganger i tvil om d var riktig. Nå et lillesøster endelig her, og storebror FORGUDER henne, det er ikke tvil i min sjel nå at det var verd alt sammen. Både for storebror og oss andre:) Det er tøft når de står på, men det er så,inderlig verdt det !!!
 
Man kan jo bli vanlig syk også og det kommer det ikke noe positivt ut av en gang ;-) 3-åringen har fått forklaring hele veien om at mamma er litt mer sliten enn vanlig, ikke orker å jage så mye eller hoppe på trampolina. Vi snakker mye om lillebror som skal komme og hun gleder seg veldig så det går nok fint selv om jeg gleder meg til å bli meg selv igjen og orke litt mer. Har 6 uker igjen til termin Masse lykke til, det går nok fint!
 
Jeg har fungert greit som mamma under forsøket, men når telefonen kom om at det ikke ble innsett, kom en skikkelig nedtur for meg og det merket jeg påvirket sønnen min mer enn jeg ønsket, selv om jeg ønsket og prøvde å skjerme han. Men vet ikke hva jeg skal gjøre for å unngå det? Hvis vi ikke går for Ivf, blir det jo ikke flere barn her og da blir det jo nedtur det også, en enda tøffere enn....
 
Barn er jo veldig tilpasningsdyktige, vet ikke hvor gammel hun er eller hvor åpne dere er om dette, men hvis det blir ille for deg med hormoner er jeg av den oppfatning at det beste er å være litt åpen med barn. Ikke forklare hele prosessen, det kan bli litt heftig. Tror barn blir mer usikre om man later som ingen ting. Det er jo ikke sikkert at det blir så ille, jeg klarte fint å fungere bra når jeg var blant folk, og tror nok ikke at noen merket noe :) masse lykke til!.

Hun er fem og veldig sensitiv for hvordan andre mennesker har det, spesielt jeg. Kommer nok til å fortelle henne litt ja. Takk :-)
 
Min jente er også 5, snart 6 år. Og jeg har de siste dagene lurt litt på om jeg skal fortelle henne hva vi holder på meg, siden hun blir veldig lei seg når jeg må på sykehuset og hun lurer veldig på hva disse sprøytene jeg setter i magen er for noe. Og selvfølgelig om hun skal hjelpe meg, siden jeg sliter med å sette de selv. Hehe.
Og det er en del rundt oss som vet hva vi holder på med og noen av de klarer ikke å holde munnen. De skulle egentlig ikke vite, men pga hjelp med barnevakt for når vi skal på sykehuset osv, så kom det frem likevel. Men så er det jo hvordan man sier det og ikke minst hvordan forklare det om det aldri blir noe av det.
 
Back
Topp