Jobber som matros på en supplybåt som går mellom norsk og engelsk sektor, 4 uker på og 4 uker av er turnusen...
Har ikke reist slutten av november da, så jeg savner jobben min en god del! Men på en annen siden så vet jeg at det ikke hadde gått så bra å jobben til jeg var 3-4 mnd på vei... For hysteriske mannfolk er noen rare dyr[:D] Han ene klikka jo totalt, han var passet på meg en dag, da fikk jeg ikke gjøre noen ting, så jeg ble kjempe sint å kjekten han huden full[&:] Å neste dag så gjorde jeg ikke nok i følge han men, hvordan kan han vite det som bare satt på ræva...?
Så jeg ble kalla inn på teppet til kapteinen å vi ble enige om at for alle andres beste, så sier jeg takk for meg.
Det hender at det triller en tåre for at jeg ikke får gå på jobb men, den episoden med han duden gjør at jeg savner jobben min litt mindre for hver dag som går... Tror jeg savner de snille og greie folkene mer enn selve jobben[:)]
Å nå som snuppa våres kommer om ikke så lenge så har jeg noe som betyr mye mer for meg enn jobben min, familien kommer først!
Så får vi se hva jeg kommer til å gjøre når permisjonen er ferdig, det blir nok desverre aldri flere turer på havet på meg[:(]