Hva hadde du gjort?

[Gullfisk]

I natt hadde jeg mareritt og drømte at de på jobben min spurte meg om jeg ar gravid.
Jeg er 7+5 nå og det er fortsatt tidlig, men sliter nye med oppblåsthet, kvalme og løper mye på do, men redd for å bli "oppdaget".

Da jeg våknet tenkte jeg litt over det, jeg vet ikke hva jeg hadde sagt om noen spør meg rett ut.....
Hva hadde du gjort om noen spurte deg:
"Er du gravid?"

 

[maiava]

For å si det sånn, det er to stk i min familie som vet det, søsteren min og svigerinnen min, begge har spurt rett ut om jeg er gravid, jeg klarer ikke å dra en hvit løgn [emoji23] men hadde noen på universitetet spørte meg hadde jeg nok sagt nei

 

[Gullfisk]

For å si det sånn, det er to stk i min familie som vet det, søsteren min og svigerinnen min, begge har spurt rett ut om jeg er gravid, jeg klarer ikke å dra en hvit løgn [emoji23] men hadde noen på universitetet spørte meg hadde jeg nok sagt nei

Jeg er heller ikke noe flink å lyve. Heldigvis vet egentlig hele den nærmeste familien det, så slipper å lyve der

 

[onskedrom]

Jeg ga et litt ullent svar til ei bhg-mor da hun lurte på om jeg ville ha kaffe og hun med en gang "Jasså, er det noe på gang eller?", da sa jeg ja. Tipper jeg hadde svart ja på jobben også. Fortsatt tidlig så vil sånn sett ikke si noe enda, for får en vite det er det lett at alle plutselig vet. Men jeg er elendig på å juge og har tydeligvis ikke tenkt ut svar på forhånd så da går det i hvert fall dårlig [emoji23]

 

[Gullfisk]

Jeg ga et litt ullent svar til ei bhg-mor da hun lurte på om jeg ville ha kaffe og hun med en gang "Jasså, er det noe på gang eller?", da sa jeg ja. Tipper jeg hadde svart ja på jobben også. Fortsatt tidlig så vil sånn sett ikke si noe enda, for får en vite det er det lett at alle plutselig vet. Men jeg er elendig på å juge og har tydeligvis ikke tenkt ut svar på forhånd så da går det i hvert fall dårlig [emoji23]

Samboeren vet at jeg er dårlig på å lyve, så han er litt nervøs om dagen at noen skal spørre meg.

 

[Tekopp]

Jeg ble spurt i uke 6 om kanskje jeg var gravid (var så svimmel og blek at jeg ble sendt hjem fra jobb), da lo jeg det bare bort, og sa at jeg tvilte på det.

Er rundt uke 9 nå, og ville nok bekrefta det om noen spurte, fordi det kjennes ut som jeg eser mer ut for hver dag som går, så lite poeng i å prøve å juge nå.

 

[stjernebarn]

I natt hadde jeg mareritt og drømte at de på jobben min spurte meg om jeg ar gravid.
Jeg er 7+5 nå og det er fortsatt tidlig, men sliter nye med oppblåsthet, kvalme og løper mye på do, men redd for å bli "oppdaget".

Da jeg våknet tenkte jeg litt over det, jeg vet ikke hva jeg hadde sagt om noen spør meg rett ut.....
Hva hadde du gjort om noen spurte deg:
"Er du gravid?"

her vet allerede altfor mange det. både brukere (pasienter) og flere kollegaer. jeg kan heller ikke lyve. pittelitt dårlig egenskap akkurat i dette tilfellet [emoji23] alle disse har spurt rett ut.

 

[Kathybe]

Blir tatt på senga så trenger ikke svare når de spør, de ser det på reaksjonen [emoji23]

 

[Lille Hilde]

Har blitt spurt om jeg ikke skal ha en til snart når det har blitt snakk om babyer og sånt på jobb. Jobber i barneutstyrs butikk og det hender seg at vi går rundt å planlegger hva vi skal kjøpe selv. Da har jeg bare svart "ja, plutselig" [emoji14]

 

[B-gjengen]

De fleste vet at vi prøver, og jeg kommer nok til å svare "det er lov å håpe" om jeg blir spurt rett ut. Er heldigvis (?) god på å juge [emoji14]

 

[Campanilla]

Jeg har aldri helt skjønt greia med å lyve om en graviditet... Jeg er selv gravid for første gang, og har foreløpig ikke fortalt det til noen, men blir jeg spurt kommer jeg til å svare ærlig.
Et familiemedlem ble for et par år siden spurt rett ut om hun var gravid og svarte nei. Hun var jo selvfølgelig det, og i ettertid har jeg faktisk vært litt irritert på akkurat det der. En løgn er en løgn i min verden, jeg har aldri helt skjønt hvorfor det er greit å lyve akkurat når det kommer til graviditet? Nå skal det sies at ærlighet er noe jeg setter ekstremt høyt!
Så svaret er ja, jeg hadde bekreftet det om noen hadde spurt meg nå, men jeg hadde nok bedt vedkommende om ikke å proklamere det for hele verden

 

[LizRachel]

Jeg er elendig til å lyve, spesielt hvis jeg blir spurt ut av det blå.
Har skjedd 2 ganger allerede, med en kollega og ei svigerinne. Var helt uforberedt, og med svigerinnen min fikk jeg til og med tårer i øynene når hun spurte Var helt umulig å vri seg ut av den da

 

[Andantino]

Jeg har vært ærlig når jeg har fått spørsmålet, men jeg har også vært nøye med å understreke at personen ikke skal si det videre.. Er jo vår nyhet å dele slik vi syntes det er rett

 

[maiava]

Jeg har aldri helt skjønt greia med å lyve om en graviditet... Jeg er selv gravid for første gang, og har foreløpig ikke fortalt det til noen, men blir jeg spurt kommer jeg til å svare ærlig.
Et familiemedlem ble for et par år siden spurt rett ut om hun var gravid og svarte nei. Hun var jo selvfølgelig det, og i ettertid har jeg faktisk vært litt irritert på akkurat det der. En løgn er en løgn i min verden, jeg har aldri helt skjønt hvorfor det er greit å lyve akkurat når det kommer til graviditet? Nå skal det sies at ærlighet er noe jeg setter ekstremt høyt!
Så svaret er ja, jeg hadde bekreftet det om noen hadde spurt meg nå, men jeg hadde nok bedt vedkommende om ikke å proklamere det for hele verden

Kanskje fordi de er redd for at det skal gå gale? Selv har jeg mistet 3 ganger, min begrunnelse er nettopp derfor jeg ikke vil at folk skal vite det. Når jeg hadde MA i september (oppdaget i uke 9+4) visste nesten hele familien til mannen min det, og følte jeg ble stadig påminnet det, ikke kult. Synes heller ikke at folk har noe med det, og hadde selv aldri komt på å spørte rett ut om noen var gravid

 

[Tekopp]

Jeg har aldri helt skjønt greia med å lyve om en graviditet... Jeg er selv gravid for første gang, og har foreløpig ikke fortalt det til noen, men blir jeg spurt kommer jeg til å svare ærlig.
Et familiemedlem ble for et par år siden spurt rett ut om hun var gravid og svarte nei. Hun var jo selvfølgelig det, og i ettertid har jeg faktisk vært litt irritert på akkurat det der. En løgn er en løgn i min verden, jeg har aldri helt skjønt hvorfor det er greit å lyve akkurat når det kommer til graviditet? Nå skal det sies at ærlighet er noe jeg setter ekstremt høyt!
Så svaret er ja, jeg hadde bekreftet det om noen hadde spurt meg nå, men jeg hadde nok bedt vedkommende om ikke å proklamere det for hele verden

Man juger jo fordi man ikke har lyst til å fortelle sannheten til den personen akkurat da. Kan være fordi de sladrer, ikke ville vært støttende, sier rare ting eller enkelt og greit fordi man ikke orker å forholde seg til en annen persons reaksjon på hva som foregår inni en på det tidspunktet.
Å svare tåkete rundt graviditet er kategorien hvit løgn, og noe de aller fleste aksepterer. Man forteller det jo selv når man er klar for det.

 

[Campanilla]

Kanskje fordi de er redd for at det skal gå gale? Selv har jeg mistet 3 ganger, min begrunnelse er nettopp derfor jeg ikke vil at folk skal vite det. Når jeg hadde MA i september (oppdaget i uke 9+4) visste nesten hele familien til mannen min det, og følte jeg ble stadig påminnet det, ikke kult. Synes heller ikke at folk har noe med det, og hadde selv aldri komt på å spørte rett ut om noen var gravid

Men er det ikke godt å få støtte når det går galt? Vi har tenkt til å fortelle det i uke 7-8 og jeg vet jo at sjanssen for at det går galt fortsatt er stor da. Allikevel tenker jeg at det er godt at andre rundt meg kan forstå hvorfor jeg har det kjipt, istedenfor at jeg må late som alt er bra når det egentlig ikke er det

 

[Campanilla]

Man juger jo fordi man ikke har lyst til å fortelle sannheten til den personen akkurat da. Kan være fordi de sladrer, ikke ville vært støttende, sier rare ting eller enkelt og greit fordi man ikke orker å forholde seg til en annen persons reaksjon på hva som foregår inni en på det tidspunktet.
Å svare tåkete rundt graviditet er kategorien hvit løgn, og noe de aller fleste aksepterer. Man forteller det jo selv når man er klar for det.

Samtidig er det på noen så innmari tydelig at de er gravide, så det blir liksom bare dumt å nekte for det tenker jeg...
Men vi kan vel enes om å være uenige der

 

[Lillepersille21]

Jeg sliter litt på jobb med at jeg føler det veldig synlig at jeg er gravid, men jeg har hele tiden tenkt at kollegene mine får spekulere så mye de vil, jeg vil uansett ikke si noe. Og hvis de skulle være så frekke og spørre rett ut ville jeg nok ha svart nei. Jeg er litt usikker på om jeg ville svart like bastant nå, men synes fortsatt det er noe de ikke har noe med. Jeg tror kanskje jeg ville svart nei, men hvis jeg var det ville jeg ikke ha sagt noe til deg enda

 

[Bukett]

Men er det ikke godt å få støtte når det går galt? Vi har tenkt til å fortelle det i uke 7-8 og jeg vet jo at sjanssen for at det går galt fortsatt er stor da. Allikevel tenker jeg at det er godt at andre rundt meg kan forstå hvorfor jeg har det kjipt, istedenfor at jeg må late som alt er bra når det egentlig ikke er det

Jeg har mistet to ganger og syns det var fint med støtte fra de nærmeste, samt at folk hadde forståelse for hvorfor jeg ikke var meg selv. Men folk reagerer veldig ulikt i en sånn situasjon og noen vil ikke snakke om det. Jeg mener det er helt OK å dra en hvit løgn på det. Ja jeg vil gjerne ha støtte fra søstra mi hvis det går gærent igjen, men ikke nødvendigvis fra alle på jobben!

 

[Ellibelly84]

Nei, det er ikke så mange jeg vile hatt støtte av hvis det hadde gått galt utenom mannen min ☺
Er noen venninner som vet det nå, men det er fordi jeg er så dårlig.

Jeg hadde løyet hadde noen på jobben spurt så tidlig. Ganske frekt å spørre om