Hva hadde du gjort?

truelove

Lykkeliten
For å gjøre en lang historie kort..

Jeg har en kompis el det vil si jeg hadde en kompis.. Denne gutten har betydd mye for meg i gjennom 10-12 år og vi har hengt sammen som erteris og delt utrolig mange opplevelser.. Vonde og gode opplevelser.. Jeg var i følge han drømme jenta og verdens beste bestevenn.. Så skjer det... For ca - 1/2 år siden får han seg dame.. Den værste dritt kjerringa jeg sellgelig ikke liker.. Ho tar fra meg vennskapet med han.. Setter ut rykter om meg.. Får hele familien hennes og hans til å snu seg mot meg og samboeren og snakke dritt.. Alt dette pga at ho ikke tåler tryne på meg fordi jeg kjenner han bedre enn henne..

Nå har de fått baby og skal gifte seg til sommeren.. Midt oppi alt dette merker jeg at jeg savner de fine samtalene vi engang hadde.. Turene han var med på sammen med venne gjengen vår.. Der vi alle var samla.. Nå ser vi han aldri mere.. Det er så trist.. Hva skal jeg gjøre?!
 
La han være. Han må få gjøre sine egne feiltrinn, og om han velger å tro på henne så er det lite du kan gjøre. Kjærlighet gjør blind, og denne kvinnen er sterkt sjalu. Trekk deg tilbake, for denne kvinnen vil nok ikke gi seg så lett. Du risikerer at situasjonen blir enda verre for deg. Deg er utrolig trist når slike ting skjer, men det skal to til for å danse tango, og når han er under hennes makt så kan du ikke danse for dere begge :(
 
La han være. Han må få gjøre sine egne feiltrinn, og om han velger å tro på henne så er det lite du kan gjøre. Kjærlighet gjør blind, og denne kvinnen er sterkt sjalu. Trekk deg tilbake, for denne kvinnen vil nok ikke gi seg så lett. Du risikerer at situasjonen blir enda verre for deg. Deg er utrolig trist når slike ting skjer, men det skal to til for å danse tango, og når han er under hennes makt så kan du ikke danse for dere begge :(
Det er bare så vanvittig trist at han lar det her skje.. Jeg skjønner ikke helt...
 
Hold deg unna. Høres jo ut som ho har psykopatiske trekk. Han vil nok finne ut hvordan ho egentlig er.
 
Hold deg unna. Høres jo ut som ho har psykopatiske trekk. Han vil nok finne ut hvordan ho egentlig er.
Er det jeg trøster meg med jeg også.. Er bare familien hennes og hans som er bra nok.. Forholdet har vært ute å kjøre for den flere ganger,. Men men jeg kjenner bare at det hele er fryktelig urettferdig..
 
Det er bare så vanvittig trist at han lar det her skje.. Jeg skjønner ikke helt...

Ja det er helt forståelig. Dette har ingenting med deg å gjøre, og derfor kan du heller ikke gjøre noe for å hjelpe. Og det suger! :(
 
Jeg ville nok latt ham gå. Han må få velge selv..
Ja jeg har ikke snakket med han på ett halvt år.. Men kjenner savnet er der.. Mest fordi vi hadde ett veldig bra vennskap når ting var bra.. Men men.. Se få gangene jeg har sett han uten henne så har han søkt kontakt med blikk og smil.. Men men
 
Skjønner godt at det er sårt. Jeg syns fint du kan sende ham en melding om hva du føler. Men ikke si noe negativt om kjæresten han...
 
Skjønner godt at det er sårt. Jeg syns fint du kan sende ham en melding om hva du føler. Men ikke si noe negativt om kjæresten han...
Jeg har prøvd flere ganger å få han i tale.. Men han gir pokker fordi dama kontrollerer tlf hans.. Jeg kan liksom ikke skjønne at han virkelig vil miste meg el alle vennen sine.. For er jo det ho har fiksa nå.. Men nå har han blitt pappa i disse dager og ja, det skulle vist løse alt..
 
Hadde nok sendt han melding eller noe og fortalt akkurat det jeg føler, men utover det så må han ta sine egne valg.
 
Hadde nok sendt han melding eller noe og fortalt akkurat det jeg føler, men utover det så må han ta sine egne valg.
Men det er så vanvittig trist når man ser at de valgene han tar nå går utover så mange.. Han har regelrett kuttet en 10 vennskap og det bryr han seg ikke om.. Når vi 10personene får barn da og de har fryse oss ut. Hva skal vi gjøre når våre barn møter hans sønn i barnehagen..?! Vi som venner er jo ikke bra nok..
 
Jeg ville latt det være opp til han å evt søke seg tilbake til dere, men ignorere han til da. Vet ikke om dere har sagt rett ut til han hva dere syntes om henne før kontakten ble brutt? Er selv i samme situasjon. Utrolig hvordan hodet til noen er skrudd sammen, og evnen til å manipulere. Var lei meg i flere år og pønsket på hvordan jeg skulle ordne opp i det, men ga opp etter halvannet år. Det er nå to år siden. Føler ikke savnet lenger, han er voksen og uansett hvor mye blendet av kjærlighet han var tok han er valg... Dersom han søker kontakt en gang vil jeg være åpen for det. I dag rister jeg bare på hodet over det, men det tok tid!

Om deres barn blir venner må dere bare ta det derfra. Kanskje dere føler det annerledes om noen år. Jeg har når jeg ble voksen innsett at mine foreldre sikkert ikke kom 100% overens med foreldrene til mine venner, men jeg la ikke merke til det da.
 
Jeg ville latt det være opp til han å evt søke seg tilbake til dere, men ignorere han til da. Vet ikke om dere har sagt rett ut til han hva dere syntes om henne før kontakten ble brutt? Er selv i samme situasjon. Utrolig hvordan hodet til noen er skrudd sammen, og evnen til å manipulere. Var lei meg i flere år og pønsket på hvordan jeg skulle ordne opp i det, men ga opp etter halvannet år. Det er nå to år siden. Føler ikke savnet lenger, han er voksen og uansett hvor mye blendet av kjærlighet han var tok han er valg... Dersom han søker kontakt en gang vil jeg være åpen for det. I dag rister jeg bare på hodet over det, men det tok tid!

Om deres barn blir venner må dere bare ta det derfra. Kanskje dere føler det annerledes om noen år. Jeg har når jeg ble voksen innsett at mine foreldre sikkert ikke kom 100% overens med foreldrene til mine venner, men jeg la ikke merke til det da.
Ja det blir sakte men sikkert bedre men er sårt.. Ekstra sårt var det når innbydelsen til bryllupet dems til sommeren dukket opp i postkassen og vi ikke skjønner noe hvorfor vi er bedt.. Men har hørt at han hadde kjempa for at vi skulle få være med.. I mine øyne blir det feil.. Hvorfor kjempe for det når han ikke kan kjempe ellers for ett vennskap..
 
Ja det blir sakte men sikkert bedre men er sårt.. Ekstra sårt var det når innbydelsen til bryllupet dems til sommeren dukket opp i postkassen og vi ikke skjønner noe hvorfor vi er bedt.. Men har hørt at han hadde kjempa for at vi skulle få være med.. I mine øyne blir det feil.. Hvorfor kjempe for det når han ikke kan kjempe ellers for ett vennskap..

Så er det viktig å se litt hans situasjon i dette også og legge følelsene dine litt til side. Han har møtt ei som han liker godt, såpass godt at han vil gifte seg og få barn med henne. Det betyr naturligvis at du kommer i andre rekke. Det at du er ei jente i tillegg som han kanskje har likt litt ekstra godt engang gjør jo ikke saken enklere for henne?!

Dersom min mann hadde et utrolig nært forhold til ei annen dame som han en gang var forelsket i ville jeg nok følt meg utrygg og såret dersom de to skulle vært mye sammen, gått på kino, turer, fester +++ Da ville jeg følt at jeg hadde delt ham med ei til og det er ingen god følelse.

Du vet ikke 100% hva han tenker eller mener, han kan også ha hatt sitt ord i denne saken som du ikke får greie på veit du. Nå virker det som om dere er fullt opptatt av å svartmale denne dama og dermed ødelegge all kontakt uansett med denne karen. Børst bitterheten av skuldrene, kom selvfølgelig i bryllupet og vær hyggelig med begge to. De er voksne mennesker som har tatt et valg om å være sammen, da behøver ikke du å gjøre de vanskelig for de to heller tenker nå jeg....
 
La han være tenker jeg, ja det er sårt , jeg har vært i samme situasjon men det er hans valg.
 
Så er det viktig å se litt hans situasjon i dette også og legge følelsene dine litt til side. Han har møtt ei som han liker godt, såpass godt at han vil gifte seg og få barn med henne. Det betyr naturligvis at du kommer i andre rekke. Det at du er ei jente i tillegg som han kanskje har likt litt ekstra godt engang gjør jo ikke saken enklere for henne?!

Dersom min mann hadde et utrolig nært forhold til ei annen dame som han en gang var forelsket i ville jeg nok følt meg utrygg og såret dersom de to skulle vært mye sammen, gått på kino, turer, fester +++ Da ville jeg følt at jeg hadde delt ham med ei til og det er ingen god følelse.

Du vet ikke 100% hva han tenker eller mener, han kan også ha hatt sitt ord i denne saken som du ikke får greie på veit du. Nå virker det som om dere er fullt opptatt av å svartmale denne dama og dermed ødelegge all kontakt uansett med denne karen. Børst bitterheten av skuldrene, kom selvfølgelig i bryllupet og vær hyggelig med begge to. De er voksne mennesker som har tatt et valg om å være sammen, da behøver ikke du å gjøre de vanskelig for de to heller tenker nå jeg....
Det er langt mere enn det jeg gidder å skrive her slm jeg ikke skjønner stort av.. Men jeg vet at jeg alltid er den store stygge..
 
Det er langt mere enn det jeg gidder å skrive her slm jeg ikke skjønner stort av.. Men jeg vet at jeg alltid er den store stygge..

Jeg mente ikke med innlegget mitt at du er den store stygge, men at situasjonen dere befinner dere i nå er annerledes enn hva den en gang var. Det betyr at man er nødt til å tenke litt annerledes dersom man vil opprettholde en god kontakt i fremtiden.

Vinkle det litt over på deg selv, sett deg selv i hennes situasjon. Ville ikke du følt deg truet? Dersom din kjæreste hadde vært sammen med ei annen jente som han anser som "drømmedama", sendt meldinger med henne, reist på hytteturer med henne og delt mye av tankene og følelsene sine med henne? Du skal være ganske tøff, hardhudet og ikke minst ha en enorm selvtillit for å kunne å stå i dette.

Er det noe man raskt ser med mennesker i følelsemessig utfordringer er at mange kan ta overilte og til tider lite gjennomtenkte valg, rett og slett fordi man står i en posisjon som oppleves som truende. Noe jeg vil tro at hun gjør nå.

Du står også i en følelsesmessig vanskelig posisjon fordi du er glad i ham og savner ham. Det kan også dermed være mye lettere å oppleve utsagn, handlinger og blikk som mer negative enn hva de kanskje er.

Når jeg leser innlegget ditt blir jeg raskt oppmerksom på at du overhodet ikke liker henne at hun ikke er noen du kan tenke deg å være sammen med, bygge ett vennskap med eller forsøke å kommunisere med.

Da er det viktig å huske på at han har valgt henne, han har valgt henne fremfor deg. Slaget er på mange måter tapt, han ønsker å være sammen med henne, leve med henne, dele sorger og gleder med henne, ikke deg... selv om det er vondt å innse så er det tilfellet, da er det likegreit å skygge banen og heller ta vare på de gode minnene dere har.
 
Back
Topp