Hva hadde du gjort?

RandomChick

Forelsket i forumet
Hvis du hadde en venninne som hadde det vanskelig (personlig liv)men hun bare gjør/sier dumme ting til deg og andre. At hun lager unødvendig drama og later som ingenting. Merker at jeg blir skikkelig irritert men så ber hun om unnskyldning konstant og da føler jeg ikke at jeg kan si noe mot henne.

Hvordan burde jeg håndtere henne?
 
Kan du ta det opp på en saklig måte med henne? At du kommer med eksempel på ting som har skjedd, og sier at av og til kan det være greit å tenke seg om to ganger før en lager en sak ut av noe. Kanskje du kan komme med en egen erfaring der du har gjort noe lignende? Slik at du får frem at det ikke er bare hun som gjør "feil." :)
 
Kan du ta det opp på en saklig måte med henne? At du kommer med eksempel på ting som har skjedd, og sier at av og til kan det være greit å tenke seg om to ganger før en lager en sak ut av noe. Kanskje du kan komme med en egen erfaring der du har gjort noe lignende? Slik at du får frem at det ikke er bare hun som gjør "feil." :)

Jeg har prøvd å gjøre det tidligere, men hun virker rett og slett ikke som om hun ikke bryr seg. Fordi jeg ser ingen grunn til å fortsette å gjøre ting mot vennene sine når man allerede har blitt snakket til. Jeg vet ikke om hun er sånn eller gjør det med vilje, men burde jeg bare droppe henne som en vennine eller? Føler virkelig ikke at jeg får noe ut av å være venn med henne utenom skade og sårede følelser.
 
Er hun litt psykisk ustabil? Får hun hjelp? Det kan høres ut som det er noe hun skulle snakket med noen om..
Jeg hadde bare gitt henne klar beskjed om at hun ikke kan behandle folk rundt henne som hun gjør. Det kan selvfølgelig slå begge veier... Forhåpentligvis skjønner hun selv hva som er rett.
 
Huff slike situasjoner er vanskelig. Hadde ei slik venninne som bare sugde livsgnisten ut av sine nærmeste. Vi stilte opp og hørte på timevis med snakk om kun seg og sitt, med et veldig forvridd syns om at det var alle andre som gjorde feil. I tillegg til at vi selv ble behandlet som møkk under skoa. Etter lang nok tid med å bare gi og gi, aldri få skled vi bare mer og mer fra hverandre. Det er jo begrenset hvor lenge man klarer være i et forhold som ikke gir en noe positivt, spesielt med tanke på at en har jo andre ting å ta vare på og. Prøvde flere ganger å foreslå psykolog o.l men det trengte hu visst ikke :-P
 
For din eigen samvittighets skyld ville eg prøvd å ta ein siste skikkelig prat med ho, der du prøver kort å greit å forklare at ho er på veg til å støte alle vennene sine fra seg.

I tillegg ville eg prøvd å få ho til å søke hjelp for å prøve å ta tak i problemene. Kanskje prøve å vinkle det slik at med så mykje som ho har gått gjennom (viss det er det som er tilfellet), så hadde alle trengt litt hjelp til å bearbeide og sortere tankene...

Uansett om ho reagerer på dette med å benekte, late som om ho ikkje bry seg, blir sint eller lei seg, så har du gjort det du kan.

Kanskje ho må gå nokon rundar med seg sjølv før det synker inn, så gi ho litt tid.

(Om ho er sjølvskadar eller depressiv /suicidal ville eg gjort det på ein heilt anna måte, men siden du ikkje nevner det, reknar eg med det ikkje er tilfelle?)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg ville prøvd å ta en ordentlig prat med henne, der du sier akkurat hva du føler om denne situasjonen og om de forskjellige tingene som har skjedd. Vis at du er der for henne, men at du ikke tolererer å bli såret gang på gang. Hvis hin da ikke skjønner det og fortsetter sånn som før, kan du jo heller trekke deg litt tilbake og ikke involvere deg noe mer framover. Hvis hun aldri forandrer seg og du syns det er slitsomt og negativt det hun gjør, bør du kanskje heller bare trekke deg unna.

Men det er jo alltis trist å miste venner, så jwg håper hun har forståelse for det du sier og at det ordner seg :)
 
Jeg og min søster har ei venninne som sa hun skulle ta livet sitt. Dette skjedde flere ganger. En gang ringte jeg politet og 2 ganger til hennes mor. Fikk meldinger om nå kjører jeg snart ut foran en lastebil osv og så fikk jeg ikke svar.

Dette var hennes rop om hjelp og til slutt måtte vi ta en alvorsprat med henne. Sa at hun ikke kan fortsette å true med å ta livet sitt, for det orker vi ikke mer og forklarte hvordan vi følte oss. Sa klart ifra at hun kunne prate med oss om alt. Hun trengte bare å si nå trenger jeg å prate og heldigvis hjalp det og det skjedde aldri igjen. Vi er fortsatt venner.

Så jeg hadde gjort et forsøk til. Prat med henne og si hva du føler.
 
Da får jeg ta det opp med henne, eller en ordnetlig siste prat. Føler vi har gjort det så mange ganger at det mister meningen, men må være flinkere til å understreke poenget men samtidig prøve å ikke være så hard.
 
Da får jeg ta det opp med henne, eller en ordnetlig siste prat. Føler vi har gjort det så mange ganger at det mister meningen, men må være flinkere til å understreke poenget men samtidig prøve å ikke være så hard.

Lykke til :-) bra om du klarer å være tydelig!!
 
Back
Topp