Hva hadde du gjort?

lalita

Gift med forumet
Oktobermirakler 2013
Kom nettopp fra fastlegen.
Vi diskuterer vekten min, - jeg har sluttet å veie meg fordi jeg sliter virkelig med at jeg går opp i vekt.
Sluttet å veie meg etter å ha gått opp 20 kg for ca 2-3 uker siden, og legen sa det var greit.
Kan legge til at både mamma, tante og mormor gikk opp ca 30 kg i alle sine svangerskap.

Vi pratet igjen om det idag, og urinen min er helt normal, blodtrykket mitt er normalt. Symfysemålet er normalt, hodet er festet på baby. Alt er som det skal være rett og slett.

Siden jeg ikke vil veie meg, (har sikkert gått opp 25 kg nå :( ) så anbefalte legen at vi tok en glukosebelastningstest bare for å ha tatt det. Men at jeg fikk velge selv om jeg ville eller ikke.

Så nå er det valgets kvaler da.Jeg har ikke lyst kjenner jeg. Føler ikke at noe tilsier at jeg skulle ha det.
De tar jo det helst hvis man har sukker i urinen, høy bmi fra før graviditet, eller noen i familien har diabetes. Ikke noe av dette i min familie.

Så jeg tenker, om jeg er virkelig flink nå og kutter ut ALT av søtsaker, kan jeg bare droppe den da? Hva hadde du gjort?
 
Jeg hadde tatt den, men det er fordi jeg hadde sv.diabetes sist, og aldri aldri aldri vil jeg det engang til. Det er en av de store grunnene til den forferdelige fødselen og starten vi fikk. MEN, det er jo hvordan jeg har erfart ting tidligere. Hvis du føler at det absolutt ikke er nødvendg, så følger du det du selv ønsker. Hvis legen hadde vært veldig i tvil, hadde jo legen bare bestemt at du skulle hatt det. Dropping av søtsaker og spise sunt og bra, er jo aldri farlig :)
 
Jeg hadde tatt den.. Testen tar litt tid, men er absolutt ikke noe stress :) Du drikker litt sukkervann, og sitter å venter i 1-2 timer.. Kjempe kjedelig, men ikke noe å bekymre seg over :)
 
Jeg hadde nok tatt den bare for å være på den sikre siden. Jeg måtte ta den tidligere i svangerskapet pga høy bmi (måtte det sist svangerskap også). Det går fint, synes ikke det var ille og få ned sukkervannet.. bare litt kjedelig å vente i 2 timer, men ta med deg noe lesestoff så går tiden overraskende fort :) Kutt av søtsaker er jo bra enten gravid eller ikke, er noe jeg burde vurdere og.. har blitt mye av det i det siste :P
 
Jeg hadde tatt den, men det er fordi jeg hadde sv.diabetes sist, og aldri aldri aldri vil jeg det engang til. Det er en av de store grunnene til den forferdelige fødselen og starten vi fikk. MEN, det er jo hvordan jeg har erfart ting tidligere. Hvis du føler at det absolutt ikke er nødvendg, så følger du det du selv ønsker. Hvis legen hadde vært veldig i tvil, hadde jo legen bare bestemt at du skulle hatt det. Dropping av søtsaker og spise sunt og bra, er jo aldri farlig :)

Kan jeg spørre hva det hadde og si for fødselen din?
 
Jeg hadde nok latt være om alt av prøver var fine,og så fremt de hele tida har vært fine. Men jeg er 37+3 nå,med termin 1.oktober.
 
Ja, har vel ratt bestemt meg nå etter litt prat osv at jeg får gå å ta den i morgen tidlig.
Jeg bare er ekstremt sår på at jeg har gått opp så mye i vekt, og føler at det bare er en påminnelse-Så er vel derfor jeg vegrer meg. Men da er det bare å ta den imorgen!
 
Nå fikk jeg lyst til å stikke innom deg å skravle litt og gi deg en lang klem, for dette er noe jeg strever med også. Jeg får virkelig komplekser og kjenner at alt dreier seg om den vekten og frykt for at jeg har utviklet svangerskapsdiabetes nå på slutten. Jeg har ikke gått opp så veldig mye, gått opp ca 13 kilo nå i uke 35, men var stor fra før.....

Jeg ville tatt den testen jeg og tenke at det eneste som kommer ut av dette er noe positivt, enten så har du det ikke og fortsetter som før, eller får du automatisk tett oppfølging med vekstkontroll på sykehuset. Da får du jo hilst litt på veslebaby også. Dersom h*n er stor vil de sette deg igang tidligere eller vurdere keisersnitt...

Jeg tror det er viktig å huske på at du er en flott person uansett vekt, nå er du gravid og du kan ikke dømme deg selv så hardt nå som vekten øker. Alt annet er jo flott med deg, ingenting farlig for hverken deg eller barnet. Alle tanker rundt vekt tar du og jeg sammen etter at barna våres har kommet. Satt å funderte litt på å åpne en hemmelig facebookgruppe for oss som er litt større enn gjennomsnittet :P:P:P og som har behov for å gå ned i vekt. Der skal vi motivere hverandre, legge inn oppskrifter og bilder uten at hele verden ser hva vi driver med :P

Uansett vennen! DETTE FIKSER DU!!! Du er snart i mål!

Klem fra meg til deg :)
 
Nå fikk jeg lyst til å stikke innom deg å skravle litt og gi deg en lang klem, for dette er noe jeg strever med også. Jeg får virkelig komplekser og kjenner at alt dreier seg om den vekten og frykt for at jeg har utviklet svangerskapsdiabetes nå på slutten. Jeg har ikke gått opp så veldig mye, gått opp ca 13 kilo nå i uke 35, men var stor fra før.....

Jeg ville tatt den testen jeg og tenke at det eneste som kommer ut av dette er noe positivt, enten så har du det ikke og fortsetter som før, eller får du automatisk tett oppfølging med vekstkontroll på sykehuset. Da får du jo hilst litt på veslebaby også. Dersom h*n er stor vil de sette deg igang tidligere eller vurdere keisersnitt...

Jeg tror det er viktig å huske på at du er en flott person uansett vekt, nå er du gravid og du kan ikke dømme deg selv så hardt nå som vekten øker. Alt annet er jo flott med deg, ingenting farlig for hverken deg eller barnet. Alle tanker rundt vekt tar du og jeg sammen etter at barna våres har kommet. Satt å funderte litt på å åpne en hemmelig facebookgruppe for oss som er litt større enn gjennomsnittet :p:p:p og som har behov for å gå ned i vekt. Der skal vi motivere hverandre, legge inn oppskrifter og bilder uten at hele verden ser hva vi driver med :p

Uansett vennen! DETTE FIKSER DU!!! Du er snart i mål!

Klem fra meg til deg :)

Tar gjerne imot en klem, for dette er kjipt altså! :( Komplekser ja. Er bare begynnelsen. Jeg jobba HARDT for å gå ned tyve kilo før jeg ble gravid, alltid vært lubben/litt stor og klarte endelig å være fornøyd, å så raser det på igjen.

Skal ta testen imorgen, har bestemt meg for det nå da, men ja, kvier meg. Lå 4 %over vekst sist, så hun er nok ikke så stor tror jeg. Er også redd for at de skal vurdere keisersnitt - gjør de det da hvis hun ikke er for stor?

Ja, jeg vil ha skikkelig støttegruppe med flere som er helt dønn seriøse for å få av seg vekt,for det er jeg. Og bilder er også moro og motiverende.
Takk for innlegg :) Snart er VI i mål.:)
 
Kan jeg spørre hva det hadde og si for fødselen din?

Kort fortalt :

Hun ble stor pga diabetesen. Hun var 4000gr da hun ble født 18 dager før tiden. Pga stort barn og sånn ble bekkenet mitt målt og det skulle ikke være noe problem å føde henne. Jeg var overvektig i utgangspunktet, bare det i seg selv er jo noe som kan lage et problem ved en fødsel. Fødselen tok veldig lang tid, med ekstremt mye smerter, var innom alt av smertestillende, men ut kom hun ikke. Pulsen hennes forsvant, dalte, kom tilbake, ble svakere igjen og rommet fylte seg hele tiden av leger og jordmødre som kom inn og ut, hvisket over hodet på meg, og man så at de ble litt stresset. Etterhvert var det en lege som sa veldig høyt at det måtte bli haste KS. Da husker jeg at jeg ropte nei, for det var en stor frykt jeg hadde. Jeg hadde ikke lyst på noen form for keisersnitt, iallefall ikke haste keisersnitt. Det endte med at de prøvde vakuum fordi hun rett og slett ikke klarte å komme seg ut, og pulsen ble så lav. Da hun endelig ble tatt ut, fikk jeg så vidt se henne før de gikk sin vei. Hun hadde 1.1 i blodsukker, ble lagt i kuvvøse med oksygentilførsel og sendt rett opp på intensivavdelinga. Etter 4 timer kunne jeg endelig gå å se henne, og den følelsen jeg fikk da jeg måtte gå å lete etter et barn som kanksje var mitt, jeg visste jo ikke hvordan hun så ut, var helt forferdelig. Da jeg fant henne , surte dama som var der om jeg var forberedt på at det kunne bli sånn pga diabetesen. Det var det ingen som hadde sagt noe til meg om. Pga mitt blodsukker helt på slutten av svangerskapet, ble saken en helt annen for henne da hun ble født. Vi ble lovet gang på gang å få henne sendt til oss, men siden blodsukkeret var mye lavt holdt de igjen hver gang. Den tredje dagen hennes på sykehuset, fikk vi endelig få henne til oss, for da var blodsukkeret stabilt nok.

Det var sånn det ble i mitt tilfelle, og det er nok ikke kjempe vanlig, men jeg er livredd for at sånne ting skal skje igjen, for hele fødselen ble et mareritt på slutten, så jeg hadde tatt den, men som jeg sa tidligere, det er jo pga erfaringen jeg har med svangerskapsdiabetes. Betyr IKKE at du ville opplevd noe av det samme :)
 
Tror det er fornuftig at du har bestemt å ta testen, det er jo ikke verre enn å ta den og mest sannsynlig kunne gå ut med fin test og glemme det hele etterpå, og hvis det skulle bli et dårlig resultat er det i alle fall bra du tok den :)

Ikke tenk på vekta nå, du ser så fin ut på bildene du har lagt ut her, og snart er babyene ute og de ekstra kgene vi har pådratt oss skal av igjen :)
 
Tar gjerne imot en klem, for dette er kjipt altså! :( Komplekser ja. Er bare begynnelsen. Jeg jobba HARDT for å gå ned tyve kilo før jeg ble gravid, alltid vært lubben/litt stor og klarte endelig å være fornøyd, å så raser det på igjen.

Skal ta testen imorgen, har bestemt meg for det nå da, men ja, kvier meg. Lå 4 %over vekst sist, så hun er nok ikke så stor tror jeg. Er også redd for at de skal vurdere keisersnitt - gjør de det da hvis hun ikke er for stor?

Ja, jeg vil ha skikkelig støttegruppe med flere som er helt dønn seriøse for å få av seg vekt,for det er jeg. Og bilder er også moro og motiverende.
Takk for innlegg :) Snart er VI i mål.:)

Ja vi holder sammen :) Nei de tar bare KS dersom babyen er stor og da mener jeg STOR :) Det ville vel ha slått ut på symfysemålet ditt tenker jeg :) Gleder meg til vi kan komme igang, nå er jeg bare konstant sulten og uggen på samme tid :)
 
Flott at du valgte å ta testen, da er du på den sikre siden -og nå er jo det værste over (?) og bare ventinga igjen ;)
Det med vekta er noe dritt, har også slitt med vekta store deler av mitt voksne liv.
At du har klart å gå ned 20kg tidligere er en kjempebragd, du vet du kan om du finner motivasjonen -og det tviler jeg ikke på at du gjør ;)
Mitt første svangerskap gikk jeg opp 26kg totalt og jeg ser på en 6ukers-tråd vi hadde etter fødselen at jeg da hadde igjen bare 800gr til start. Så prøv å ikke fortvil -det meste av vekta renner av av seg selv for de aller fleste. (det er ikke derfor jeg endte opp i fedme-kategorien m.a.o, det har andre årsaker ;) )
Det som ikke "forsvinner av seg selv" tar vi en felles "dugnad" på å bli kvitt etterpå :) Etter amming ;)
Stor klem herfra også ;)
 
Lykke til, håper det blir et bra resultat :)
 
Snaaaart ferdig med ventetid. Dere.som har tatt, fikk dere svar med en gang? Tok stikk i fingeren før og skal ta etter glukose bare for å få en indikasjon, men blodprøve før og etter som jeg får svar på til uka. Så ingenting er da sikkert før etter helgen.
 
Back
Topp