Hva gledet dere dere til før dere fikk barn? *med kjedelig historie*

[Sukkertopp]

Hva slags barneting gledet dere dere til før dere fikk barn? Noen som gledet seg til "ubetydelige" hverdagsting, som ikke alle andre tenker over? Er det ting som har gått i oppfyllelse? Eller noe dere fremdeles venter på? Tenker dere ofte på planene dere hadde før dere fikk barna?

I går ble jeg minnet på noe jeg helt hadde glemt. I mange, mange år, så har jeg hver gang jeg har vært på en flyplass vært misunnelig på småbarnsforeldre. Jeg har alltid syntes det ser så morsomt ut med smårollinger som blidt stabber eller løper rundt, med foreldre noen meter bak. Det er så fint for barna med enorme flate gulv å løpe på. Etter at jeg fikk barn har jeg vært så fokusert på babyen at jeg ikke hadde tenkt over det mer. I går på gardermoen hadde jeg som vanlig med bæresjal til ham, men han ville heller gå selv.[:D] Han sprang fram og tilbake, under alle trådsperrene[8|], rundt og hilste på masse folk, og fant til og med en hund som slikket ham i fjeset. (Veldig morsomt) Vi tok fly fra den aller innerste gaten, og han var ellevill hele veien dit. Jeg bare snudde litt retning på ham innimellom, ellers gikk jeg etter og storkoste meg. Tror vi begge kunne kost oss maaaange timer på en flyplass.[:D][:D][8D]

 

[2x 24November]

haha må le jeg [:D][:D] Reise med barn er jammen slitsomt[X(]
Jeg reiste ofte med begge to fra Tromsø til Stavanger da de var små. Men flyplass (og gjerne 3-4 timers venting) i Oslo. Sannelig ikke lett å ha kontroll.

Hva jeg gledet meg til før jeg fikk barn?[8|][8|] Hmm.. klarer egentlig ikke komme på noe, for jeg husker nesten ikke livet mitt før jeg ble gravid.. Jeg var jo bare 17 år da jeg ble gravid med nr 1, og 19 med nr 2, så kanskje å slippe skolen[&:][:-][&:][8D][:D][:D]
Men jeg trur nok at jeg ikke visste det var SÅ mye arbeid.. hadde jo sett for meg baare kos og fryd hele døgnet[8D]

 

[x1x*HeffaOgMini*]

Jeg har alltid vært veldig glad i barn, men har hatt skrekken for å være gravid osv.
Jeg har vel alltid sagt til meg selv at jeg ikke skulle ha barn, uten at jeg vil utdype det noe mer enn ovenfor.
Uansett, jeg vet ikke hva som skjedde med meg, men jeg ønsket meg barn og har kommet meg gjennom et svangerskap.
Om det blir et barn til det vet jeg ikke, men kanskje jeg får samme følelsen igjen en gang, slik at sebastian får et søsken.

Jeg har alltid syntes det har vært så fint å se på lykkelige familier som reiser på ting, går søndagsturer (og andre turer), leker og har det fint.

Sebatian har hylt fra dag 2 til rundt 7 mnd, noe som spesielt gikk inn på min samboer.
Da Sebastian ble født fikk han også mye mer å gjøre på jobben, så vi kan vel si at han gikk på en utmattelse.
Alt er mye bedre nå.
Jeg har energien, og Sebastian gråter langt ifra like mye.


Jeg føler kanskje at jeg har "mistet" mye babytid pga gråtingen og lite hjelp. Da tenker jeg på råd slik at vi skulle forstå hva som var med mini osv.
Hjelpen kom da han var 9 mnd. Nå forstår vi det hele. bedre sent enn aldri :)


Første året har vært mye for oss, men jeg er takknemlig uansett.
Jeg gleder meg spesielt til sebastian blir 2 og 3 år....da kan vi leke enda mer sammen :)

Jeg hadde ingen planer før jeg fikk barn egentlig.
Men det jeg kan si det er at sebastian har bringt frem mye godt.
Jeg har en utrolig energi i forhold til før, og jeg gjør en bedre jobb på jobben enn før.
Begynte også på nytt treningssenter når permisjonen var over.

 

[Sukkertopp]

ORIGINAL: 3_barnsmor

haha må le jeg [:D][:D] Reise med barn er jammen slitsomt[X(]
Jeg reiste ofte med begge to fra Tromsø til Stavanger da de var små. Men flyplass (og gjerne 3-4 timers venting) i Oslo. Sannelig ikke lett å ha kontroll.

Hva jeg gledet meg til før jeg fikk barn?[8|][8|] Hmm.. klarer egentlig ikke komme på noe, for jeg husker nesten ikke livet mitt før jeg ble gravid.. Jeg var jo bare 17 år da jeg ble gravid med nr 1, og 19 med nr 2, så kanskje å slippe skolen[&:][:-][&:][8D][:D][:D]
Men jeg trur nok at jeg ikke visste det var SÅ mye arbeid.. hadde jo sett for meg baare kos og fryd hele døgnet[8D]

Reise alene med to barn tenker jeg er slitsomt ja. Vet ikke hvordan jeg skulle fått til det, måtte sikkert tatt med et tau og knytet dem sammen.[8D] Å reise to voksne med bare et barn derimot, er ikke så veldig slitsomt. Jeg kunne bare la mannen min ta seg av all bagasjen, pakke og sende vogna osv, og så kunne jeg bare kose meg og gå etter Felix. Vi hadde god tid også, så han kunne få lov til å løpe litt fram og tilbake, og innom her og der, før han til slutt kom til utgangen. Han blir så utrolig glad av å kunne løpe fritt på så store områder, han elsker ikea også.[:D]

De fleste 17 åringer er vel ikke helt klar over hvor mye arbeid det er med barn nei, og absolutt ikke alle eldre foreldre heller. Du lærte vel det fort nok tenker jeg.[;)] Jeg var heldig slik, gamlere og mer forberedt. Og så hadde jeg snakket med velig mange mødre om hvordan de opplever de første månedene. Jeg visste godt hvor slitsomt det kunne være, men ingen hadde fortalt meg hvor utrolig koselig det er.

 

[Sukkertopp]

HeffaOgMin, det er trist at dere fikk så vanskelig start, og dere også Oskarsmamma. Tror dessverre det er veldig vanlig, babytiden er tøff og slitsom for mange.[&:] Jeg har aldri forstått hvorfor så mange har et slikt rosenrødt bilde av hvordan den første tiden skal bli før de får barn, jeg synes jeg hører den tøffe historien hele tiden. Veldig bra at dere har det bedre nå. Jeg gleder meg også til han blir 2-3 år, det blir fint når han kan snakke mer,og si hva han vil hele tiden.[:)] Samtidig så får jeg helt panikk når jeg tenker på hvor fort tiden går, og at han snart ikke er baby mer.

Oskarsmamma: Høres ut som meg, jeg ønsket meg også barn i mange år før jeg fikk ham. "Skulle bare" ha alt perfekt først, økonomi, utdannelse, jobb osv, så da gikk årene. Tror man gleder seg ekstra til alt når man venter så lenge på noe man ønsker seg. Håper dere får laget egne tradisjoner, så kan du gi Oscar alle tradisjonene og familiefølelsen du selv kanskje har savnet litt.[:)]