Hehe. Ja da er det jo greitGuttungen er 3 år så er en stund til skole start endaååå så bra å høre at du ikke angrer da!
har du noe nettverk der fra før utenom kjæresten? Da er det litt lettere syns jeg ihvertfall. Vi hadde 2 søstre hver med familie her pluss svigermor bor her. Vi bodde her også selv 1 år i tenårene, var her vi traff hverandre første gang
Det er jo bra da! og fire timer med bil går fortKjenner ingen der, men flytter jeg opp så er jeg halvveis opp til min familie på min far side
Hehe. Ja da er det jo greit
Nå har vi snart vært sammen i 9 mnd og bodd sammen i 8. Vi flytta i sommer ned til hans familie (jeg kjenner ingen her, men går skole). Han er rett og slett en fantastisk bonuspappa til sønnen min nå som BF ikke får se guttungen uten avtale med BV først. Jeg angrer ikke og jeg har aldri hatt det bedre. Lykke til og følg hjertet ditt. 
Altså, hvorfor ikke ta en sjanse? Det gjorde jeg.
Jeg møtte min samboer over nettet. Han bodde da 12 timer fra der jeg bodde. Han kom på besøk i romjula i fjor og møtte først meg alene, 3 dager etterpå måtte jeg hente sønnen min som da var 1,5 år. De kom godt over ens og da vi endelig inngikk ett forhold flytta han til hjembygda mi (han har en sånn jobb hvor han kan bo overalt). Han leide ett eget hus og måtte reise ut på jobb bare 4 dager etter at kontrakten var skrevet under. Når han endelig kom flyttende til huset så skulle egentlig bare jeg og guttungen være på besøk hos ham en kveld, men vi endte opp med å flytte inn.
jo tenkt tanken om å bare gjøre det etterhvert
Her går det som smurt! Vi skal gifte oss neste sommer og kjøpe hus sammen. Jeg angrer ikke på sjansen jeg tok og noen ganger må man bare kaste seg i det. Jeg lot min hilse på guttungen tidlig for det var viktig for meg at de kom over ens. Om ikke så var det jo ikke noe vits i å fortsette forholdet med han. Vi er en pakkedeal jeg og guttungen. Enten så tar du begge eller så får du ingenÅåå jøss så bra det går så bra med dere!
Her går det som smurt! Vi skal gifte oss neste sommer og kjøpe hus sammen. Jeg angrer ikke på sjansen jeg tok og noen ganger må man bare kaste seg i det. Jeg lot min hilse på guttungen tidlig for det var viktig for meg at de kom over ens. Om ikke så var det jo ikke noe vits i å fortsette forholdet med han. Vi er en pakkedeal jeg og guttungen. Enten så tar du begge eller så får du ingen
hva sier de rundt dere at det har gått så fort frem? Hehe vi tenker litt likt, for min mann møtte å guttungen veldig tidlig som du sier ingen vits å fortsette hvis det ikke funker mellom ungen og den nye mannen 
vi følte at det ikke var noe å vente på...men nå bor vi i samme kommune,så kanskje litt enklere... 
Synes det var hardt å flytte fra mine foreldre, først og fremst for snuppas del, men de er ofte på besøk, og vi besøker dem så ofte vi kan. Så det går egentlig veldig bra!
Nå er familien hans veldig kristen selv om vi ikke er det, hehe.Hehe ååå gifte dere også så tidlig?
men vi har vært sammen i 1,5 år når vi gifter oss, så syns det er helt grei tid egentlig. Jeg gleder meg til å bli kona hans og han gleder seg til å bli mannen min. Dette er noe vi ønsker og når svigermor sliter veldig med helsa så vil vi glede henne også. men ja, har ikke han og guttungen fungert sammen så har jeg satt mine egne følelser til sides og ikke fortsatt forholdet. Min sønn betyr mer for meg enn noe annet har gjort noen gang, men nå er jeg så utrolig heldig at jeg har funnet meg en som bryr seg like mye om sønnen min som jeg gjør. Han blir kalt pappa, han behandler gutten som sønnen sin og han elsker å fortelle om familien sin på jobb (jobber offshore på båt). Han har virkelig forstått hva en pakkedeal er. <3Hvor lenge har dere holdt på nå da?
Jeg og min samboer holdt på ca 6mnd før han flyttet inn til meg,møtte jenta mi etter 2-3mnd
Men føler du det sterkt nok,så hadde jeg ikke kviet meg
hvis jeg skal flytte blir det først på nyåret Hva med å møtes på midten.., Synes ikke det er bra å rive sønnen vekk fra faste rammer og kjente fjes jeg da.. Da er det bedre om han flytter til dere.. Det er min mening
der vil jeg ikke bo og da må han jo uansett si opp jobben hvis vi møtes på midten så da kan han jo heller flytte helt ned guttungen takler sånn ting veldig bra så ser det ikke som å rive han vekk fra alle kjente Jeg og han som nå er min samboer bodde også 4 timer unna hverandre. Jeg studerte i hjembyen min, han jobbet i sin by. For oss var det naturlig at vi ventet 2 år, fordi jeg ville ta ferdig studiene mine. Snuppa var 3 år da vi ble sammen, og han har en sønn som da var 4. Vi ble enige om at snuppa og jeg skulle flytte til hans hjemby, og nå har vi bodd her i litt over ett år
Jeg ville ventet ett år for å være mer sikker, også ville jeg tatt utgangspunkt i å prøve ett år på det nye stedet. Da har man "sjansen" til å flytte tilbake hvis det skjærer seg helt. Det kan godt bli en tøff overgang for barnet - det var det for oss, men det gikk seg til og hun trives nå veldig godt! Men ville flyttet før skolestart.
vi skal bo hver for oss en god stund først ja tror det blir tøft i begynnelsen men føler e trenger å komme meg bort og få meg en jobb :/
Hehe, nei da er det så klart litt verreNei møtes på midten er ikke aktuelt for meg
(Jeg er forøvrig helt enig med deg på midt i mellom delen Familien til sambo vil ha oss opp til dem, eller hvertfall halvveis - altså midt i mellom min familie og dems... Men midt i mellom er NOrges hull.... )Nå er familien hans veldig kristen selv om vi ikke er det, hehe.
vil å gifte meg! åå du har virkelig funnet gullmannen da! selvom jeg er ganske sikker på at jeg å har det 