Hva gjør dere??

Linnsi86

Linnsi86

Glad i forumet
Hvor henter dere krefter i fra?
Jeg har en veldig snill jente på snart 8 mnd, dette er mitt første barn, så det er stadig ting å lære. Jeg føler til tider jeg ikke strekker til.
Spesielt når vesla har vanskelige dager og netter. Jeg har så utrolig lite krefter til overs, at når det kommer noen tøffe dager, går jeg under selv. Jeg får en utrolig kort lunte, griner mye og er generelt veldig deppa.
Samboeren min miner jeg har for høye krav til meg selv, så jeg tar det sånn innover meg når vesla er lei og trøtt..som om det er min feil..
Ikke vet jeg.. det jeg vet er at jeg trenger å bli sterkere mentalt og ikke knekke helt sammen når livet er litt tøft. Jeg ønsker å være en trygg god mamma for henne.. spesielt på de dagene hun ikke har det så godt selv...
Hva gjør dere? Hvor henter dere energi fra?
Andre som syntes hverdagen som mamma er litt tøff og overveldende? ( samtidig som den er fantastisk og herlig)
 
Jeg er helt enig i at mammajobben er krevende, og jeg er dausliten til tider. Men jeg blir ikke veldig lett stressa og har lært meg å ignorere det som er uvesentlig når de tøffeste periodene kommer.

Vi er alle forskjellige, men for min del får jeg både fysisk og mentalt overskudd av å trene. God fysisk helse gir god mental helse for meg. Nå er nok ikke jeg spesielt skjør i utgangspunktet heller, så det er ikke sikkert noen løpeturer i skogen er nok hvis man sliter skikkelig.

Har du tatt det opp med helsesøster? Hvis ikke så syns jeg du skal snakke med h*n om det, det kan hende de har noen gode innfallsvinkler og betraktninger som du kan jobbe med. Eller de kan henvise deg videre hvis de ser et behov for det. Mye er jo sånn at det går seg til og man blir gradvis tryggere, men blir man sliten nok så smeller man i veggen til slutt og DET er det lurt å unngå.

Også tenker jeg at du helt klart er en god og fin mamma - at du tenker disse tankene er bevis nok på det tror jeg :-).
 
Linnsi86 skrev:
Hvor henter dere krefter i fra?
Jeg har en veldig snill jente på snart 8 mnd, dette er mitt første barn, så det er stadig ting å lære. Jeg føler til tider jeg ikke strekker til.
Spesielt når vesla har vanskelige dager og netter. Jeg har så utrolig lite krefter til overs, at når det kommer noen tøffe dager, går jeg under selv. Jeg får en utrolig kort lunte, griner mye og er generelt veldig deppa.
Samboeren min miner jeg har for høye krav til meg selv, så jeg tar det sånn innover meg når vesla er lei og trøtt..som om det er min feil..
Ikke vet jeg.. det jeg vet er at jeg trenger å bli sterkere mentalt og ikke knekke helt sammen når livet er litt tøft. Jeg ønsker å være en trygg god mamma for henne.. spesielt på de dagene hun ikke har det så godt selv...
Hva gjør dere? Hvor henter dere energi fra?
Andre som syntes hverdagen som mamma er litt tøff og overveldende? ( samtidig som den er fantastisk og herlig)
Klikk for å utvide …

Det du beskriver - stemmer mye med det jeg føler. Kunne skrevet det selv.

Når jeg endelig klarer å finne litt energi, går det én eller to dager - så er det jaggu enten sykdom, utvikling eller mage som plager oss igjen. Ikke rart dette første året er heftig, og jeg er veldig glad vi har permisjon.

Og ja det er nok noe i det mannen din sier - som førstegangsmamma lager vi nok litt høyere forventinger til oss selv og hva vi skal gjøre/bruke permisjonstiden på. Men jeg tror vi damer nå har alt for mye å drive med og "krav" fra det ene og andre holdet. Og ikke minst: Facebook og Google!Alle har det så flott på Facebook. Ikke rart man får prestasjonsangst. Og Google er min verste fiende - må ikke finne på å Google div baby/mammating der..

Når det er sagt - er du nok en perfekt mamma for din lille jente. Akkurat som jeg er for min. Vi må bare huske å puste, og ikke henge oss opp i rutiner/søvn/forventinger osv.

Jeg har funnet ut at hvis jeg tar dagene litt mer som det kommer - har jeg det bedre og jenta mi har det bedre. Har vi en kjip dag, ja da gjør vi det beste ut av den og på sett og vis.

En tur i uansett vær, er faktisk ikke så ille. Og PS: solbriller gjemmer tårene ;-)
 
Dere er gode..[emoji173]
Det er så godt noen er ærlig. Alt er ikke rosenrødt hele tiden. Dette er den tøffeste "jobbe" jeg har hatt,men også den viktigste og vakreste. Jeg skal snakke med helsesøster og se hva de sier!
Igjennom dette kommer jeg/vi oss..
Nå er det ut på tur i bergens regnet. Ønsker alle en god dag!
 
Vi har ikke en "snill" baby ut i fra definisjonen, for hun har vært vanskelig og krevende siden start. Kolikk i 4 måneder, og generelt surkete, ekstremt mammadalt og vanskelig å underholde etter dette. I tillegg våkner hun hver time fra hun legges 19 til hun våkner helt kl 6, og må ammes i søvn hver gang. Hun er lyspunktet i livet mitt og jeg ville aldri byttet henne ut!! Men det har vært tøft. Det er dager jeg knekker sammen selv, særlig når hun nekter å sove. Det er liksom den luren jeg får sammen med henne som gjør at jeg henter meg inn igjen, og når jeg ikke får den så blir det helt feil og jeg føler meg deprimert.

Mitt råd er det samme jeg sier til meg selv; prat med helsesøster eller lege. Fortell hva du føler til noen som ikke kjenner deg på samme måte som f.eks pappaen eller en god venninne. I tillegg så er det vel ett "råd" som går på rundgang overalt, men som jeg velger å tro på uansett: det blir bedre. Jeg tenker at alt vi opplever gjør oss sterkere, og til bedre mammaer. Vi er førstegangsmødre og trenger litt tid på å tilpasse oss! Du er en fantastisk mor til ditt barn og aldri tenk noe annet selv om du har en eller hundre dårlige dager <3 Heier på deg!!
 
TAkk for deres ærlighet.
Blant mine venner og familie er alt bare rosenrødt. Sier jeg at hverdagen er tøff,sier alle,men hun er jo så snill og god... det er tabu og si at dette er en tøff hverdag,med masse følelser og prøvelser. Jeg elsker denne hverdagen.. men av og til er det godt å sitte på do og gråte ut. Av glede,fortvilelse og ansvaret. Det blir litt mye av og til. Mistet min mor i 2014, akkurat et år etter ble jeg gravid detter 6 år. Så vesla mi er mirakel og jeg elsker henne..
Det er godt vi kan være ærlige og si at vi elsker dette ,men.. men det er tøft...
 
Jeg skjønner veldig godt hva du mener! Det er veldig mange dager jeg rett og slett begynner å lure på om jeg er blitt bipolar- Jeg kan gå fra å være helt i hundre og superforelsket i lillegutten til at jeg plutselig kjenner frustrasjonen bygge seg opp og at jeg bare gleder meg til barnehagestart.. I går for eksempel startet jeg dagen med full grining og klagesang til samboeren etter at jeg ble vekt av en finger i øyet og riving i håret klokken 05.30. Halvtimen etterpå gikk jeg og danset rundt med lillegutt :)
Begynner virkelig å kjenne at mammarollen er krevende i forhold til tiden før han begynte å bevege seg! Gutten skal klatre på alt han kommer over og kan ikke gå bort fra han et halvt minutt engang. Plasserer jeg han i grinda blir det full gaping. Skal jeg på do eller dusje må jeg ta han med som tilskuer :meh: Han sover relativt lite på nattestid (ca 22-06) så jeg må bare sove når han sover, noe som gir meg minimalt med tid til meg selv. Føler knapt jeg får ha tankene mine i fred til og med!! Så du er virkelig ikke alene om å føle på følelsen av å være utilstrekkelig og at alt er uoverkommelig! Tror energien min kommer fra de utrolig koselige øyeblikkene som når han sovner i armkroken min, strekker seg etter meg, ler av meg, eller prøver å sutte på kinnet mitt :Heartblue Godt å høre jeg ikke er alene ihvertfall :)
 
Må bare si at dere har reddet dagen! Det å lette litt på tankene og høre dere være i samme situasjon, hjelper:-) godt å ikke være alene. Det er ikke alltid samboeren forstå og det er ikke alltid venner og familie forstår.
Takk for at dere deler og takk for at dere er ærlige. Dere er alle fantastiske mammaer[emoji173] og en enorm støtte.
 
Følger det alle de andre sier her, også vil jeg bare med mitt ekstra tips :)
Nyt og følg den lille i løpet av dagen, husarbeid og matlaging det gjør jeg eller samboer når vi er to hjemme :) selvfølgelig noen dager jeg får gjort ting, men har ikke det som noe mål, kun bonus om jeg har tid eller orker.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp