Jeg er bare litt nysgjerrig på hva dere andre bruker dagene til nå som babyene er blitt litt større. Vi er ikke så mye på besøk, og jeg er ikke noe cafè-/shoppingtype, så som regel tilbringer vi dagene hjemme bortsett fra kortere turer til barnehage og matbutikk. Det har vært bikkjekaldt ganske lenge her nå, så det har ikke blitt så mange lengre trilleturer, men jeg håper det tar seg opp snart.
Jeg vet ikke om lillefrøkna her er usedvanlig tålmodig, men hun elsker å ligge på gulvet og leke. Hvis hun ikke begynner å bli sulten eller trøtt virker det som om det er revnende likegyldig for henne om jeg sitter ved siden av eller ikke. Kjekt for meg og husarbeidet, men jeg får litt dårlig samvittighet når hun ligger der mens jeg prøver å rydde og ordne litt rundt omkring, lage litt mat eller snike meg en kopp kaffe/te som ikke er iskald.
Kontrasten er så stor sammenlignet med de første månedene hvor hun hang i puppen hele tiden, og hvor jeg følte at et kvarter uten baby på fanget var lenge. Jeg prøver jo å leke sammen med henne, bla litt i bøker, synge og tulle litt også, men jeg føler at jeg burde gjort mer. Hun klager ikke, og virker generelt fornøyd med tilværelsen, så det er vel bare noe jeg innbiller meg. Hun er kanskje så fokusert på å prøve å komme seg rundt og utforske alt omkring seg at mamma ikke er like spennende hele tiden?
Jeg vet ikke om lillefrøkna her er usedvanlig tålmodig, men hun elsker å ligge på gulvet og leke. Hvis hun ikke begynner å bli sulten eller trøtt virker det som om det er revnende likegyldig for henne om jeg sitter ved siden av eller ikke. Kjekt for meg og husarbeidet, men jeg får litt dårlig samvittighet når hun ligger der mens jeg prøver å rydde og ordne litt rundt omkring, lage litt mat eller snike meg en kopp kaffe/te som ikke er iskald.
Kontrasten er så stor sammenlignet med de første månedene hvor hun hang i puppen hele tiden, og hvor jeg følte at et kvarter uten baby på fanget var lenge. Jeg prøver jo å leke sammen med henne, bla litt i bøker, synge og tulle litt også, men jeg føler at jeg burde gjort mer. Hun klager ikke, og virker generelt fornøyd med tilværelsen, så det er vel bare noe jeg innbiller meg. Hun er kanskje så fokusert på å prøve å komme seg rundt og utforske alt omkring seg at mamma ikke er like spennende hele tiden?