Jeg forventer ikke at noen skal passe på sønnen min. Mesteparten av min familie bor 50 mil unna og de som bor i nærheten lever sine egne liv med jobb, gjerne små barn selv osv.
Som regel spør jeg svigermor ,om vi trenger barnevakt, hun elsker og passe unger, men tør ikke å spørre om å få passe han og hun kommer heller aldri på besøk uten invitasjon[8|]
Så hun er jo sjeldeglad de gangene jeg spør om hun vil komme å se til småen litt. Hun sier det er alt for sjelden, jeg sier hun må bare komme på besøk vist hun vil se småen, trenger ikke å sitte barnevakt for å komme på besøk liksom.[:)]
Svigerfar døde når småen var 6 mnd.[:(]
Vet mamman min har veldig lyst å passe han er, men hun bor så langt unna at det blir vanskelig. Hun har passet han litt da, når vi har vært på besøk og jeg og samboeren vil finne på noe uten barn, da er det som regel hun som sparker oss ut døra.
Hun gleder seg stor til han blir stor nok til å kunne reise med fly alene. Dvs, når mora tør å sende han alene med fly.[8D]
Pappan min er liksom ikke helt barnevakt emne, han gir etter for alt gutten ber om, han får være oppe så lenge han vil, og den gutten klarer å holde seg våken leeeenge.[8|]
Men han har passet han et par ganger på dagtid, når nøden har vært stor.
Sønnen vår har aldri overnattet en plass uten at jeg og pappan har overnattet der selv, han er snart 4 år.[8|][8D]
