Hva er ondskap for dere?

missahndling av dyr og barn er det aller værste jeg vet!!!!!![:(][:(][:(][:(][:(][:(][:(][:(]
orker ikke tanken av det engang!!
 
ORIGINAL: MammaOkt

En handling som bevisst utføres for å såre, plage eller skape smerte/ubehag (fysisk så vel som psykisk) hos et menneske eller dyr.




 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: MammaOkt
Et annet eksempel; en praktiserende pedofil har en lyst og dragning mot barn, en diagnose om du vil - men lysten og tankene han har, vet han ses på som galt av samfunnet, h*n vet at det han gjør oppfattes som ondt og galt av de rundt seg og at det vil få konsekvenser, derfor skjuler vedkommende sporene etter gjerningene sine. Ergo vedkommnede er ikke gal eller lider av vrangforestillinger/ikke klar over at det h/n gjør er galt.


Her vil jeg gjerne dele det opp i: Ond og Ondskap. Man kan ha en ond hensikt, mens ondskap er en tilstand som oppnås kun hvis en ond hensikt får den tiltenkte konsekvensen.

I eksempelet med den pedofile: han/hun har en ond hensikt, men hvis barnet aldri blir utsatt for det (f.eks blir reddet før den pedofile får gjort noe) så har ikke "ondskap" skjedd. Personen kan ha en ond hensikt, men blir ikke "ond" før den onde hensikten har fått et ondt resultat.

I tillegg setter jeg spørsmålstegn ved om pedofili er galskap. En pedofil person vil antageligvis ha en romantisk forestilling i hodet sitt om at barnet vil nyte handlingen på ett eller annet tidspunkt/plan, og dermed la den fantasien/forestillingen overstyre fornuften hans/hennes som tilsier: Dette er galt, og det vil ha skadelige konsekvenser. De velger altså å fortrenge pga. forestillingen(evt. lysten) og først etter ugjerningen vil de skjule sporene ettersom de da "lander på jorden" og innser hva de har gjort, noe som igjen fører til at de vil streve enda mer for å "gjøre det godt igjen" med neste offer.

F.eks: Er alle pedofile som ikke rører barn og aldri kommer til å røre noen, altså pedofile som bare tenker/fantaserer om det, onde?

Jeg tror det å skinne et dyr levende, for så å tråkke på det for moro skyld, sneipe røyken i øyet på det et nærmere ondskap her. En slik person er antageligvis ikke gal, de er bare vokst opp med en forestilling om at dyr er verdt null, det er ikke følelser innblandet (ellers ville de ikke vært i stand til å utføre en slik handling), og de har ingen vrangforestillinger/fantasier om at dyret sikkert vil nyte det/være takknemmelig på et eller annet plan.

Jeg så for noen dager siden en video av tre menn som stakk skrujern i magen på en mann de hadde tatt til fange, de pirker ut øyet hans, slå han i ansiktet med en telefonkatalog til ansiktet og nesen var bare en grøt/masse av blod, hvor han lå å "surklet" mens han pustet inn sitt eget blod fra ansiktet. Skrutrekkeren stakk de inn som ved fettfjerning og rotet rundt i hullene de lagde i magen og brystkassen, alt mens mannen var levende og ynket/stønnet seg. Slik holdt de på i nesten en time mens mannen levde før de tok en hammer og knuste hodet hans med den. Mennene på videoen var ikke religiøse, ropte ingen krigsrop til Gud/Allah (altså ikke religiøs galskap), de oppførte seg som om de gjorde et vanlig dagligdags gjøremål (f.eks vaske huset), de var helt følelsesløse mens de småpratet om helt andre ting de smålo av. Ingen følelselser, ingen motiver basert på vrangforestillinger, full årvåkenhet om at gjerningen de gjør er galt (de skjulte spor / vasket skrutrekker, hammere, vasket hendene m.m inni mellom denne torturen). Det tror jeg er ren ondskap.


Nå skrev jeg praktiserende pedofil, altså at vedkommende lever ut lystene sine, og ikke bare har dragning mot og lyster for barn/babyer. Da er det ikke bare en ond tanke, men ondskap satt i system og praksis (pedofilringer eks).
Mulig en enkelt pedofil her og der romantiserer "forholdet" som h*n mener er mellom seg selv om barnet, men jeg tviler sterkt på at til og med den mest forskrudde pedofile virkelig tror og er overbevist om at den 6 mnd gamle babyen som han voldtar, hvor blodet renner og babyen vræler av smerte og mest sannsynlig dør som følge av de fysiske skadene, har gjensidige følelser for ham...Ja dette er i den verste enden av pedofili men den er ikke sjelden for det om. Har en vrangforestillinger/er psykotisk og opprikitg tror at det en gjør er riktig, kan en ikke kalles ond - og en vil da heller ikke forsøke å lokke til seg ofte eller skjule sporene. (eks pedofil eller seriemorder) Das vet en at det en gjør er galt i samfunnets øyne uansett hva en selv personlig måtte tro og føle. Ergo en tar et bevisst valg.
Nei jeg mener ikke at en pedofil person er ond i seg selv. Som jeg har skrevet tildigere i tråden så har vi alle et valg, og en bevisst pedofil som kjenner at h*n sliter med å kontrollere tankene og lystene  sine (som er redd for å forgripe seg på et barn) søker forhåpentligvis hjelp. Da har jeg heller respekt for vedkommende enn negative følelser.

Ondskap er for meg ikke det samme som ikke tilstedeværelse av følelser, for fra følelsen hat og hjernevasking kan ondskap virkelig avles.
Men selvsagt finnes det ondskap også pga følelsesløshet som f.eks hos en sosiopat som jeg dro frem som eksempel tidligere i tråden. 
Er det noe som virkelig skremmer meg her i verden så er det følelsesløshet, likegyldighet og mangel på empati. Eksempelvis situasjonen du beskriver med mennene som torturerer en annen mann (så fremt personene ikke er rusa på noe hallusiogent stoff, eller den de torturerer har gjort seg skyldig i noe helt forferdelig osv,men det virker jo ikke som dette var tilfeller slik du beskriver det). Men ja, uansett så er det du beskriver helt grusomt og det er nærmest uforståelig at noen kan gjøre slikt mot et annet menneske hvis de er ved sine fulle fem sjelsmessig og ellers. Kan nok trygt definere handlingene deres som ondskap ja.
Det skremmer meg langt mer enn en rasende person full av hat - her  kan en om ikke annet iallfall prøve å appelere til empatien vedkommende har i seg.

I forhold til eksempelet ditt med dyremishandling så kan det være følelsesløshet inne i bildet som gjør at vedkommende utfører mishandlingen - men det kan også være så enkelt som at vedkommende er lært opp til å ikke ha respekt for dyr, at dyr er null verdt og eksiterer kun for vår glede og lyst (om det skulle være å tortuere for moro skyld eller annet). Da er det følelser involvert selv om det ikke er hat eller kjærlighet.
Kan trekke en paralell fra dette til kvinneundertrykkelse i diverse kulturer hvor kulturen oppfordrer til og legalisrer voldtekt, drap og daglig mishandling av sine kvinner. Jeg er overbevist om at hos en del av de mennene som utøver denne daglige torturen (både psykisk  - trusselen om vold og viten om at en er totalt uten rettsikkerhet - og selve den fysiske volden) så er følelsen av at kvinnen er verdt svært lite til grunn for holdningen og mishandlingen som begås - og ikke nødvendigvis sterke følelser som hat og kjærlighet. En nyter å ha denne makten og hva den gjør med denne personen som en kan behandle som dritt. Men er det ondskap da - når etikken i samfunnet en tilhører sier at det til en viss grad (iallfall uoffisielt) sier at handlignen er greit å utføre/en er indoktrinert til en viss grad? Eller er det ondskap for den gleden og tilfredsheten en kjenner over å utføre mishandlingen som gjør at handlingen kan defineres som ondskap - det at en vet at den som blir mishandlet har det veldig vondt, men at en likevel velger å ikke ta hensyn til dette?
 
ORIGINAL: MammaOkt
Ondskap er for meg ikke det samme som ikke tilstedeværelse av følelser, for fra følelsen hat og hjernevasking kan ondskap virkelig avles.
Men selvsagt finnes det ondskap også pga følelsesløshet som f.eks hos en sosiopat som jeg dro frem som eksempel tidligere i tråden. 
Er det noe som virkelig skremmer meg her i verden så er det følelsesløshet, likegyldighet og mangel på empati. Eksempelvis situasjonen du beskriver med mennene som torturerer en annen mann (så fremt personene ikke er rusa på noe hallusiogent stoff, eller den de torturerer har gjort seg skyldig i noe helt forferdelig osv,men det virker jo ikke som dette var tilfeller slik du beskriver det). Men ja, uansett så er det du beskriver helt grusomt og det er nærmest uforståelig at noen kan gjøre slikt mot et annet menneske hvis de er ved sine fulle fem sjelsmessig og ellers. Kan nok trygt definere handlingene deres som ondskap ja.
Det skremmer meg langt mer enn en rasende person full av hat - her  kan en om ikke annet iallfall prøve å appelere til empatien vedkommende har i seg.

Det er her jeg mener det går over i galskap og ikke ondskap. Hat er basert på smerte/frykt, altså en vond følelse hvor personen på ett eller annet tidspunkt da vil føle (pga. f.eks hatet) at hun/han er berettiget til å utføre den destruktive handlingen og dermed tror på en eller annen måte at det er riktig / bra å utføre den handlingen mot f.eks den man hater. Hjernevasking er selvforklarende galskap, det ligger i ordet at noen har manipulert hjernen/tankene til en annen, og på den måten er en hjernevasket person ute av stand til å være genuint ond ettersom de lider av permanent jevn galskap. De som evt. har begått hjernevaskingen derimot, de kan for alt jeg vet være onde tvers igjennom. Å hjernevaske noen er å destruere noens personlighet/identitet, nærmest slette en person fra jordens overflate rent mentalt.

Apropos mangel på følelser. Mangel på følelser i seg selv er ikke nok for å være "ondskap" i min definisjon, det må fortsatt være hensikt (den grunnleggende som jeg beskrev) om å destruere/ødelegge, og det må samtidig bli utført, uten følelser eller andre/sekundære motiver. Altså en følelsesløs meningsløs handling, som kun har til funksjon å destruere noe konstruktivt/godt. Det må ikke komme en minste ting produktivt ut av handlingen (f.eks en løve kan drepe en antilope helt uten følelser, men motivet dens er overlevelse, og det tjener en produktiv funksjon i lengden, det tilfører livets "sirkel" dynamikk/produktivitet). Å drepe derimot uten følelser, uten motiv, uten at det tjener til noen nytte for noen - ikke en gang gjerningsmannen/kvinnen, da mener jeg det er ren ondskap.

En praktiserende pedofil som tar et 6 mnd. gammelt barn så det skriker i smerte og blør har kanskje ikke noen romantiske ideer, men de er styrt av en seksuell drift som de ikke klarer å kontrollere tror jeg, og de tenner kanskje samtidig på smerte. Altså en coctail av feilprosseserte følelser/nytelser, noe jeg mener må være ren galskap. Selv om de er kognetivt og sosialt i stand til å tenke rasjonellt, tror jeg andre deler av hjernen deres absolutt ikke er i stand til det. Det blir litt som en røyker: En røyker vet at det er livsfarlig, men de gjør det allikevel for det er noe i hjernen deres som tillater dem å se bort i fra den rasjonelle kunnskapen de bærer på. Kombiner det med en røyker som har flyskrekk. Statistisk sett er faren for å dø mye høyere ved å røyke daglig enn å f.eks fly daglig, allikevel så velger personen altså å røyke daglig, og samtidig unngår å fly - noe som er totalt irrasjonell tankegang, og personen selv er fullt klar over det, er fullt i stand til å gjøre noe med begge deler, men velger allikevel å følge den strategien. (meg i dette tilfellet: Jeg røyker daglig og har flyskrekk).

Personlig tror jeg pedofile mennesker er fullt i stand til å være rasjonelle på overflaten og i daglig kognetiv/sosial tankegang, men i dypere funksjonalitet, rett/galt-problematikk i hjernen tror jeg pedofile mennesker er ekstremt syke personer, både mentalt/psykologisk og biokjemisk. Kall det gjerne en mutasjon/feiltrinn/"dead-end" som skjer fra tid til annen i evolusjon.

Nå tar jeg utgangspunkt i min definisjon, altså når jeg sier noe "er" / "ikke er" i teksten ovenfor så mener jeg kun ut i fra min definisjon/mitt synspunkt.

Når det gjelder mennene i videoen: De var helt upåvirket, ingen motiver eller følelser, ren kjedsomhet bare. Jeg har aldri sett en værre video (dette var ekte opptak, ikke en hollywood film) i hele mitt liv, men angrer likevel ikke på å ha sett den, ettersom det har åpnet øynene mine, og jeg er glad jeg er mere klar over i dag hvor onde mennesker virkelig kan være. Etter å ha sett videoen fremstår Osama bin laden, 911-WTC terrorangrepet som en god/barmhjertig handling i forhold nærmest.

Rolige følelseskalde og gjennomtenkte personer er langt mere skremmende som du sier, enn sinte/vredefulle personer.
 
ORIGINAL: MammaOkt
Kan trekke en paralell fra dette til kvinneundertrykkelse i diverse kulturer hvor kulturen oppfordrer til og legalisrer voldtekt, drap og daglig mishandling av sine kvinner. Jeg er overbevist om at hos en del av de mennene som utøver denne daglige torturen (både psykisk  - trusselen om vold og viten om at en er totalt uten rettsikkerhet - og selve den fysiske volden) så er følelsen av at kvinnen er verdt svært lite til grunn for holdningen og mishandlingen som begås - og ikke nødvendigvis sterke følelser som hat og kjærlighet. En nyter å ha denne makten og hva den gjør med denne personen som en kan behandle som dritt. Men er det ondskap da - når etikken i samfunnet en tilhører sier at det til en viss grad (iallfall uoffisielt) sier at handlignen er greit å utføre/en er indoktrinert til en viss grad? Eller er det ondskap for den gleden og tilfredsheten en kjenner over å utføre mishandlingen som gjør at handlingen kan defineres som ondskap - det at en vet at den som blir mishandlet har det veldig vondt, men at en likevel velger å ikke ta hensyn til dette?


Jeg tror at oppegående personer vil motstå enhver kollektiv/samfunnsindusert norm og deretter ikke skjule seg bak: "Jeg trodde det var normalt å torturere, voldta og terrorisere kona mi, alle gjør det jo her jeg bor". Jeg tror det skal langt mere lokal/individuell påvirkning til før en person virkelig blir så hjernevasket at de tror 100% at slike handlinger er akseptabelt / normalt.

Det var normalt på 40-50-tallet å gi ungene ris, ørefik og filleristing for å "disiplinere" her i Norge, og mange gjorde det, men det var også mange som ikke gjorde det uansett hvor akseptabelt og normalt det ble ansett for å være, altså personer som har sosiale/empatiske antenner som strekker seg lenger enn samfunnsnormene og dermed har et indre "kart"/kompass over hva som faktisk er rett/galt uavhengig av normene i miljøet de befinner seg i.

De som gjorde det derimot, da kan man begynne å spørre seg hvorfor: Dårligere sosiale/empatiske antenner, eller bare rett og slett dummere? Kan man være f,eks være stokk dum og ond samtidig?
 
ORIGINAL: Kal-El


Det er her jeg mener det går over i galskap og ikke ondskap. Hat er basert på smerte/frykt, altså en vond følelse hvor personen på ett eller annet tidspunkt da vil føle (pga. f.eks hatet) at hun/han er berettiget til å utføre den destruktive handlingen og dermed tror på en eller annen måte at det er riktig / bra å utføre den handlingen mot f.eks den man hater. Hjernevasking er selvforklarende galskap, det ligger i ordet at noen har manipulert hjernen/tankene til en annen, og på den måten er en hjernevasket person ute av stand til å være genuint ond ettersom de lider av permanent jevn galskap. De som evt. har begått hjernevaskingen derimot, de kan for alt jeg vet være onde tvers igjennom. Å hjernevaske noen er å destruere noens personlighet/identitet, nærmest slette en person fra jordens overflate rent mentalt.

Apropos mangel på følelser. Mangel på følelser i seg selv er ikke nok for å være "ondskap" i min definisjon, det må fortsatt være hensikt (den grunnleggende som jeg beskrev) om å destruere/ødelegge, og det må samtidig bli utført, uten følelser eller andre/sekundære motiver. Altså en følelsesløs meningsløs handling, som kun har til funksjon å destruere noe konstruktivt/godt. Det må ikke komme en minste ting produktivt ut av handlingen (f.eks en løve kan drepe en antilope helt uten følelser, men motivet dens er overlevelse, og det tjener en produktiv funksjon i lengden, det tilfører livets "sirkel" dynamikk/produktivitet). Å drepe derimot uten følelser, uten motiv, uten at det tjener til noen nytte for noen - ikke en gang gjerningsmannen/kvinnen, da mener jeg det er ren ondskap.

En praktiserende pedofil som tar et 6 mnd. gammelt barn så det skriker i smerte og blør har kanskje ikke noen romantiske ideer, men de er styrt av en seksuell drift som de ikke klarer å kontrollere tror jeg, og de tenner kanskje samtidig på smerte. Altså en coctail av feilprosseserte følelser/nytelser, noe jeg mener må være ren galskap. Selv om de er kognetivt og sosialt i stand til å tenke rasjonellt, tror jeg andre deler av hjernen deres absolutt ikke er i stand til det. Det blir litt som en røyker: En røyker vet at det er livsfarlig, men de gjør det allikevel for det er noe i hjernen deres som tillater dem å se bort i fra den rasjonelle kunnskapen de bærer på. Kombiner det med en røyker som har flyskrekk. Statistisk sett er faren for å dø mye høyere ved å røyke daglig enn å f.eks fly daglig, allikevel så velger personen altså å røyke daglig, og samtidig unngår å fly - noe som er totalt irrasjonell tankegang, og personen selv er fullt klar over det, er fullt i stand til å gjøre noe med begge deler, men velger allikevel å følge den strategien. (meg i dette tilfellet: Jeg røyker daglig og har flyskrekk).

Personlig tror jeg pedofile mennesker er fullt i stand til å være rasjonelle på overflaten og i daglig kognetiv/sosial tankegang, men i dypere funksjonalitet, rett/galt-problematikk i hjernen tror jeg pedofile mennesker er ekstremt syke personer, både mentalt/psykologisk og biokjemisk. Kall det gjerne en mutasjon/feiltrinn/"dead-end" som skjer fra tid til annen i evolusjon.

Nå tar jeg utgangspunkt i min definisjon, altså når jeg sier noe "er" / "ikke er" i teksten ovenfor så mener jeg kun ut i fra min definisjon/mitt synspunkt.

Når det gjelder mennene i videoen: De var helt upåvirket, ingen motiver eller følelser, ren kjedsomhet bare. Jeg har aldri sett en værre video (dette var ekte opptak, ikke en hollywood film) i hele mitt liv, men angrer likevel ikke på å ha sett den, ettersom det har åpnet øynene mine, og jeg er glad jeg er mere klar over i dag hvor onde mennesker virkelig kan være. Etter å ha sett videoen fremstår Osama bin laden, 911-WTC terrorangrepet som en god/barmhjertig handling i forhold nærmest.

Rolige følelseskalde og gjennomtenkte personer er langt mere skremmende som du sier, enn sinte/vredefulle personer.


Når det gjelder ondskap (etter min definisjon) og kriminelle sosiopater så er det følelser involvert, det er følelsene som sosiopaten får som følge av å utføre den onde handlingene (makt, glede, nytelse) - selv om vedkommende mangler empati, anger og skyldsfølelse. Vedkommende vet at det h*n gjør er galt rent rasjonelt, men velger å ignorere dette. Da tar h*n  et valg. Og valget h*n tar om å torturere dyret/mennesket er ondskap.
Er det derimot ingen følelser og motiver involvert, kan det heller ikke kalles ondskap, men heller en grusom handling pga at de handlingen utføres mot bir berørt.

Når det gjelder en praktiserende pedofil så kan jeg gå med på at det nok kan være en biokjemisk defekt i hjernen på noen av de, men likevel tar de valget om å leve ut lystene sine - uansett hvor sterke de måtte være - likevel et overveid valg. Vedommende klarer å styre seg på jobb og andre situasjoner hvor de kan bli avslørt, vedkommende vet også rent intellektuelt at samfunnet ser på handlingen pedofili som galt på alle måter selv om den pedofile er uenig. Derfor mener jeg at vedkommende er ikke gal, er ikke sinnsyk - men beregnende. Som jeg skrev tidligere, så har en valget om å søke hjelp uansett hvor stigmatiserende og tøft det hadde blitt for vedkommende. En pedofil er ikke en pedofil - de er alle individer med ulik intelligens, evne til empati, ressurser osv og vil derfor også ha ulik forutsetning for å handle på godt og vondt. Pedofili kan behandles, iallfall selve sexlysten om ikke annet.
Det er hakket verre med sosiopater dessverre - hvor utsiktene for å bli frisk er heller dårlige/en umulighet. Dessuten vil sansynligheten for at en sosiopat søker hjelp være langt mindre, i og med at mangel på anger og skylsfølelse er et par av trekkene.
I forhold til hjernevasking er jeg enig i at det vanskelig kan kalles ondskap, da vedkommende faktisk er overbevist om at det han/hun tenker og gjør faktisk er riktig. Da er ikke personlige følelser som glede og skadeforhet over at andre lider til stede, men heller følelsene av at en har gjort det riktige/nødvendige. Her kan også galskap trekkes inn.

Jeg må bare spørre deg i forhold til alle de filmer og videoer du frivilllig setter deg ned å se for å påminne deg selv om hvor onde vi mennesker er. Husker du ikke tidligere videoer godt nok og følelsene de ga deg/viten om at vi er grusomme som rase, slik at du ikke trenger å se flere videoer? Disse bildene og scenene må jo brenne seg fast på netthinnen din og gjøre noe med deg - noe ikke-konstruktivt utover det du allerede visste før du så neste video; at vi mennesker er en egoistisk og grusom rase.
Jeg husker jeg så en video (undercover) som avdekket dyremishandling og hvordan mennesker torturerte og drepte dyr pga pels og mat. Mange av disse scenene ser jeg like levende for meg som den dagen jeg så filmen - jeg trenger ikke flere påminnelser for å vite at dette skjer hver dag, det samme ang omskjæring, ang overgrep mot barn, grufulle drap og avstraffelser. Jeg vet det skjer, jeg har sett en del eksempler på det og trenger ikke se flere. Det betyr ikke at jeg distanserer meg fra det og feiger ut - men det betyr at jeg har kunnskapen, jeg har sett eksempler og jeg har følt og tatt standpunkt ut i fra dette. Men å pine meg selv å se flere eksempler, klarer jeg ikke se at skal føre til annet enn at jeg blir mer og mer ødelagt og kynisk innvendig.
Men skal sies at av og til trenger en å se det som virkelig skjer (ikke bare lese om det) for at en skal forstå det hele og fulle grusomheten. Men å utsette seg for det med jevne mellomrom for å "vedlikeholde" dette, klarer jeg ikke å se på som en nødvendighet. Jeg klarer iallfall ikke å glemme.
Den scenen jeg oftest ser for meg er av den hunden som står fastbundet og blir skjært opp fra ene til annen levende og hyler - og det blikket hunden har...jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Det er så grusomt at jeg vet ikke hva jeg skal si, rett og slett grusomt.
 
ORIGINAL: Kal-El


Jeg tror at oppegående personer vil motstå enhver kollektiv/samfunnsindusert norm og deretter ikke skjule seg bak: "Jeg trodde det var normalt å torturere, voldta og terrorisere kona mi, alle gjør det jo her jeg bor". Jeg tror det skal langt mere lokal/individuell påvirkning til før en person virkelig blir så hjernevasket at de tror 100% at slike handlinger er akseptabelt / normalt.

Det var normalt på 40-50-tallet å gi ungene ris, ørefik og filleristing for å "disiplinere" her i Norge, og mange gjorde det, men det var også mange som ikke gjorde det uansett hvor akseptabelt og normalt det ble ansett for å være, altså personer som har sosiale/empatiske antenner som strekker seg lenger enn samfunnsnormene og dermed har et indre "kart"/kompass over hva som faktisk er rett/galt uavhengig av normene i miljøet de befinner seg i.

De som gjorde det derimot, da kan man begynne å spørre seg hvorfor: Dårligere sosiale/empatiske antenner, eller bare rett og slett dummere? Kan man være f,eks være stokk dum og ond samtidig?


Ja, men det kan samtidig sies å være en slags kollektiv hjernevasking - men at en del er mer resistente mot denne hjernevaskingen enn resten (er mer reflekterte og tør å følge sin egen magefølelse fremfor det som er vedtatt av safunnet som riktig/på sin plass).
Og ja; jeg tror en kan være temmelig dum/lite reflektert og ond samtidig - vet jammen ikke hva som er verst av å være dum og ond eller smart og ond. Jo smart og ond tror jeg er verst da en kan være så mye mer utspekulert.
Jeg tror også at under 2 verdneskrig i konsentrajonsleire og lignende, så var ikke nødvendigivis majoriteten av soldtatene onde (de som beordret mennenskene i gasskamrene, som mishandlet og utførte henrettelser). Jeg tror at redsel for å selv bli drept, for å få sin egen familie drept om en nektet å utføre handlingen var til stede for mange av soldatene. Og så har en de som sosiopatiske trekk lå latent i, som virkelig fikk fritt utløp for dette og stor glede av makten og tilfredsheten dette ga vedkommende - da snakker vi ondskap.
Jeg tror også at mye av den mishandlingen som forekom (ikke av sosiopatene) eksalerte og ble verre enn den hadde trengt å blitt pga at soldtaene avreagerte på grusomhetene de ble tvunget til å utføre. Jeg tror de så sin egen datter eller kone i ansiktet på de som de drepte - og for derfor å klare å fortsette å utføre ordrene måtte de distansere seg fra menneskene og ikke se på de som mennesker, være unødvendig brutale osv. Overhode ingen unnskyldning, men det kan tenkes at det var slik hjernen begynte å oppføre seg for å ikke bli sinnsyk. Massesuggesjon og propaganda (visshten om at en selv tilhørte den utvalgte rasen  - tilhørighet) lå også selvsagt til grunn for de frøene som ble sådd i ens underbevissthet om at jødene de homofile etc var en laverestående rase etc.
 
ORIGINAL: Misin

Hvis man hele tiden skal "unnskylde / bortforklare" ondskap men bakenforliggende årsaker (sosiopat, psykiske lidelser), så tror jeg ikke at man kan finne mange eksempler på ren ondskap. For ingen mennesker er vel født onde? Men jeg er enig med MammaOkt, i at det kan kalles ondskap så lenge utøveren VET at det han gjør er galt/ondt, og at hensikten er å skade. Det blir noe helt annet om vedkommende er i en psykose og ikke har kontroll på seg selv og sine handlinger. Jeg mener f.eks. at det som skjedde i mange fangeleirer under 2.verdenskrig kan karakteriseres som ondskap, selv om det kan forklares med flere aspekter det også; de hadde ikke noe valg, de jobbet for noe de trodde på osv. Men mange utførte ondskapsfulle handlinger som gikk langt utover det de måtte gjøre for å passe jobben sin, nedverdigende og spottende handlinger mot mennesker som ble tatt til fange ene og alene på grunn av deres kulturelle/etniske opprinnelse..


Veldig enig med deg!
Lurer forresten på om Dr Mengele var "sinnsyk", eller beregnende eller sosiopat - eller kanskej alt?
 
Frykt, grådighet og maktbegjær driver og har drevet mennesker til slaveri, tortur og utstrakt vold på grunn av religion og ideologier. Det intelligente mennesket har skapt bomber, maskingevær, giftig gass. Galskap eller ondskap? Kollektiv galskap? Denne volden blir ikke bare utført mot mennesker, men også andre livsformer (plante- og dyreliv). Frykt, grådighet og maktbegjær er også skyld i vedvarende konflikter i mellommenneskelige relasjoner. Det er kanskje slik at ondskapen tillates, nettopp fordi det skjer kollektivt? Mennesket styres i for stor grad av egoet... Og er det mindre "ondt" fordi det er noe som skjer kollektivt?

Men de fleste åndelige tradisjoner og gamle religioner mener at menneskets "normale" sinnstilstand skjemmes av en fundamental defekt. Nyfødte skapninger (babyer, kattunger osv) er i denne normale tilstanden, men ellers har alle mennesker mer eller mindre mistet/glemt/overskygget uskylden, skjønnheten og godheten som alle er født med. Kanskje bør alle jobbe for å finne tilbake til denne godheten? Eller kjærligheten, som ble nevnt i en annen tråd her. Styres vi for mye av frykt, grådighet og maktbegjær, og for lite av kjærlighet?..

Det ble ganske åndelig og høytsvevende dette, og muligens litt på siden av det dere diskuterer, men jeg synes det er så spennende.. [:)]
 
En jeg var sammen med en gang og mye av det han gjorde mot meg. Orker ikke detaljer..
 
ORIGINAL: MammaOkt

ORIGINAL: Misin

Hvis man hele tiden skal "unnskylde / bortforklare" ondskap men bakenforliggende årsaker (sosiopat, psykiske lidelser), så tror jeg ikke at man kan finne mange eksempler på ren ondskap. For ingen mennesker er vel født onde? Men jeg er enig med MammaOkt, i at det kan kalles ondskap så lenge utøveren VET at det han gjør er galt/ondt, og at hensikten er å skade. Det blir noe helt annet om vedkommende er i en psykose og ikke har kontroll på seg selv og sine handlinger. Jeg mener f.eks. at det som skjedde i mange fangeleirer under 2.verdenskrig kan karakteriseres som ondskap, selv om det kan forklares med flere aspekter det også; de hadde ikke noe valg, de jobbet for noe de trodde på osv. Men mange utførte ondskapsfulle handlinger som gikk langt utover det de måtte gjøre for å passe jobben sin, nedverdigende og spottende handlinger mot mennesker som ble tatt til fange ene og alene på grunn av deres kulturelle/etniske opprinnelse..


Veldig enig med deg!
Lurer forresten på om Dr Mengele var "sinnsyk", eller beregnende eller sosiopat - eller kanskej alt?


Utrolig vanskelig å svare på.. Men han er vel et eksemplel på et menneske tilsynelatende blottet for følelser... Om det er en medfødt eller en miljøskapt "skade" kan man vel bare spekulere i. Kanskje er han også et eksempel på at for høy intelligens går på bekostning av følelseslivet?....
 
Jeg syns i hvertfall at evner som ansvarsfølelse, empati, skyld, skam og samvittighet er sentrale mangler, eller tilsynelatende mangler, ved ondskap.
 
Alt som er under å gjøre barn vondt...
 
ORIGINAL: Misin
Kanskje er han også et eksempel på at for høy intelligens går på bekostning av følelseslivet?....

Nå er jo sosiale antenner, spesielt empatiske evner den eneste veien til ekte visdom. Kunnskap er en ting, men å vite hvordan man skal håndtere den kunnskapen man tilegner seg riktig, bruke den riktig krever visdom.

Kort fortalt er mangel på følelsesliv en stygg ripe i lakken på både visdom og intelligens. Intelligens måles av mye annet enn bare matematiske ferdigheter. Har man ikke empatiske evner eller sosiale antenner vil man heller aldri bli spesielt intelligent, i tillegg vil den lille intelligensen man da har være mere eller mindre bortkastet.
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Misin
Kanskje er han også et eksempel på at for høy intelligens går på bekostning av følelseslivet?....

Nå er jo sosiale antenner, spesielt empatiske evner den eneste veien til ekte visdom. Kunnskap er en ting, men å vite hvordan man skal håndtere den kunnskapen man tilegner seg riktig, bruke den riktig krever visdom.

Kort fortalt er mangel på følelsesliv en stygg ripe i lakken på både visdom og intelligens. Intelligens måles av mye annet enn bare matematiske ferdigheter. Har man ikke empatiske evner eller sosiale antenner vil man heller aldri bli spesielt intelligent, i tillegg vil den lille intelligensen man da har være mere eller mindre bortkastet.


Joda, jeg er klar over at intelligens måles i langt mer enn bare de matematiske ferdighetene. Han er imidlertid ikke alene om å bruke sin intelligens på å utøve ondskap, om man kan kalle det det. Og det kan jo ikke skyves under en stol at han hadde høy intelligens innenfor visse felt. Men jeg er enig i at uten sosial intelligens fungerer man ikke som en del av et sosialt fellesskap. Jeg tror forresten at han hadde scoret unormal høyt på iq-tester da, for der måles ikke sosial intelligens.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp