Hva er ondskap for dere?
- Trådstarter Kal-El
- Opprettet
En handling som bevisst utføres for å såre, plage eller skape smerte/ubehag (fysisk så vel som psykisk) hos et menneske eller dyr.
Og så kommer alle de uendelige gårnyansene som kan i mange grader rettferdigjøre en del av denne ondskapen, og som da i manges øyne ikke lenger ville bli definert som ondskap (selvforsvar, at vekommende har gjort ondskap selv om da kanskkje helt uskyldige dyr/mennesker osv)
Tja kanskje defineres som en handling som gjøres med følelser som skadefrohet/glede over å skade en annen? Nei jeg vet ikke, veldig vanskelig å svare konkret på det synes jeg. Det er nok in the eye of the beholder hva som regnes som ondskap. Mange handlinger som for mange vil ved første øyekast karakteriseres som onde, men som ved nærmere ettersyn kan forklares ved å dra inn historikk, følelser osv. Handlingen kan fremstå som like fæl, men kanskej ikke som ondskap?
Veldig kort og banalt i fra meg, trøtt i kveld kjenner jeg.
Edit: jeg aner ikke hva jeg har rablet ned i den setningen i parantes[&:][:D]
Og så kommer alle de uendelige gårnyansene som kan i mange grader rettferdigjøre en del av denne ondskapen, og som da i manges øyne ikke lenger ville bli definert som ondskap (selvforsvar, at vekommende har gjort ondskap selv om da kanskkje helt uskyldige dyr/mennesker osv)
Tja kanskje defineres som en handling som gjøres med følelser som skadefrohet/glede over å skade en annen? Nei jeg vet ikke, veldig vanskelig å svare konkret på det synes jeg. Det er nok in the eye of the beholder hva som regnes som ondskap. Mange handlinger som for mange vil ved første øyekast karakteriseres som onde, men som ved nærmere ettersyn kan forklares ved å dra inn historikk, følelser osv. Handlingen kan fremstå som like fæl, men kanskej ikke som ondskap?
Veldig kort og banalt i fra meg, trøtt i kveld kjenner jeg.
Edit: jeg aner ikke hva jeg har rablet ned i den setningen i parantes[&:][:D]
ORIGINAL: Kal-El
Vil dere si at ondskap er kun i form av handling? Kan tilfeldigheter være ondskap? Sykdom?
Jeg mener at det må ligge en intensjon bak ondskapen før den kan kalles ond. F.eks er naturen nådeløs, men jeg klarer ikke å se at den er ond da det ikke er en bevisst handling/ting som utløses og skjer ut i fra en vilje og ønske om å gjøre noe ondt mot noen.
*annlkaogliten*
Elsker forumet
Når noen gjør noe onskapsfullt mot mennesker/dyr med fullt overlegg.
ORIGINAL: gravert
Jeg tror ikke jeg har opplevd at ondskap eksisterer. Etter min erfaring er det alltid en annen grunn som ligger bak "ondskapsfulle" gjerninger.
Nå vet jeg ikke hvordan du definerer ondskap - men du sier at du ikke har opplevd at ondskap eksisterer. Hva legger du i begrepet ondskap som du refererer til her?
En bevisst handling vil alltid ha en grunn som ligger som årsak til at handlingen blir begått - men jeg klarer ikke å se at det skal være en motstridende sak i forhold til at handlingen er ond.
Et eks en sosiopat/antisosial personlighets forstryrrelse har ikke evne til å føle empati, anger eller skyldfølelse. Vedkommende kan ha stor glede av å påføre andre smerte. Vedkommende VET pga etikken og moralen h*n har blitt lært opp til av samfunnet at det h*n sier/gjør som oppfattes veldig ondt av andre rundt seg, selv om h*n ikke har evne til å føle det som "ofrene" føler/sette seg inn i deres situasjon. Er det da ikke ondskapsfullt å utføre en handling som er bevisst og med overlegg utført for å plage for at h*n selv skal få ennn god følelse av skadefrohet og glede?
Ja grunnen er at h*n har en form for psykisk lidelse, men vedkommende er likevel tilregnelig (er ikke psykotisk eller lider av andre vrangforestillinger) og vet hva h*n gjør og hvordan samfunnet h*n lever i oppfatter det h*n gjør.
Når h*n likevel velger å gjøre det som h*n vet oppfattes som veldig galt og som påfører uskyldige mennekser lidelse, kan ikke dette karakteriseres som ondskap? Nå tenker jeg ikke på situajsoner som innebærer impulshandinger utløst av sinne, redsel etc men rett og slett glede i å se andre lide - dyr f.eks.
Å som jeg har lyst på evnene til å klare å fatte meg i korthet *ønske seg til Jul neste år*[X(][8D]
ORIGINAL: MammaOkt
ORIGINAL: gravert
Jeg tror ikke jeg har opplevd at ondskap eksisterer. Etter min erfaring er det alltid en annen grunn som ligger bak "ondskapsfulle" gjerninger.
Nå vet jeg ikke hvordan du definerer ondskap - men du sier at du ikke har opplevd at ondskap eksisterer. Hva legger du i begrepet ondskap som du refererer til her?
En bevisst handling vil alltid ha en grunn som ligger som årsak til at handlingen blir begått - men jeg klarer ikke å se at det skal være en motstridende sak i forhold til at handlingen er ond.
Et eks en sosiopat/antisosial personlighets forstryrrelse har ikke evne til å føle empati, anger eller skyldfølelse. Vedkommende kan ha stor glede av å påføre andre smerte. Vedkommende VET pga etikken og moralen h*n har blitt lært opp til av samfunnet at det h*n sier/gjør som oppfattes veldig ondt av andre rundt seg, selv om h*n ikke har evne til å føle det som "ofrene" føler/sette seg inn i deres situasjon. Er det da ikke ondskapsfullt å utføre en handling som er bevisst og med overlegg utført for å plage for at h*n selv skal få ennn god følelse av skadefrohet og glede?
Ja grunnen er at h*n har en form for psykisk lidelse, men vedkommende er likevel tilregnelig (er ikke psykotisk eller lider av andre vrangforestillinger) og vet hva h*n gjør og hvordan samfunnet h*n lever i oppfatter det h*n gjør.
Når h*n likevel velger å gjøre det som h*n vet oppfattes som veldig galt og som påfører uskyldige mennekser lidelse, kan ikke dette karakteriseres som ondskap? Nå tenker jeg ikke på situajsoner som innebærer impulshandinger utløst av sinne, redsel etc men rett og slett glede i å se andre lide - dyr f.eks.
Å som jeg har lyst på evnene til å klare å fatte meg i korthet *ønske seg til Jul neste år*[X(][8D]
Det jeg legger i ondskap når jeg mener å ikke ha erfart den, er omtrent det samme som du sier: "En handling som bevisst utføres for å såre, plage eller skape smerte/ubehag (fysisk så vel som psykisk) hos et menneske eller dyr."
Men jeg mener at ønsket om å såre, plage eller skape smerte/ubehag (fysisk så vel som psykisk) må være den eneste grunnen til at gjerningen utføres.
Grunnen til at en f.eks en sosiopat utfører slike gjerninger, det er jo at han er en sosiopat. Det var jo nettopp derfor du nevnte det i eksempelet. Han hadde oppført seg annerledes hvis han ikke var sosiopat. Derfor mener jeg at han ikke er handler ondskapsfull.
Jeg vet ikke om dette stemmer med definisjonen, men det er gjerne det jeg sa som blir lagt i ordet ifølge min erfaring.
Det kan godt hende ondskap eksisterer, men jeg har aldri opplevd noe jeg har oppfattet som det.
Kal-El
Forumet er livet
ORIGINAL: MammaOkt
ORIGINAL: Kal-El
Vil dere si at ondskap er kun i form av handling? Kan tilfeldigheter være ondskap? Sykdom?
Jeg mener at det må ligge en intensjon bak ondskapen før den kan kalles ond. F.eks er naturen nådeløs, men jeg klarer ikke å se at den er ond da det ikke er en bevisst handling/ting som utløses og skjer ut i fra en vilje og ønske om å gjøre noe ondt mot noen.
Skjønner din oppfatning, men hvis noe ondt skjer ett sted i universet ingen ser eller vet om, blir det da mer/mindre ondskap om det ligger en intensjon bak det? Spiller intensjonen noen rolle hvis det allikevel ikke er noen tilstede for å observere det, eller blir det ondt i det øyeblikket det oppfattes slik? Er ondskap ondt hvis ingen observerer det?
Jeg prøver selvfølgelig å tvinge deg til å se ondskap fra flere aspekter, la oss hypotetisk gå ut i fra at ondskap virkelig eksisterer, og at ondskap er mye mer enn bare intensjonelle konsekvenser. Evt. gå så langt som å utelukke at ondskap kan ha intensjon/intelligens bak seg. Hvor går også grensen mellom ren galskap og ondskap. Mennesker som begår "onde" handligner, er det egentlig ondskap, eller bare ren galskap/sinnsykdom utløst av ulykkelige / tragiske situasjoner/omgivelser? F.eks Hitler, var han gal, eller ond? Kan man være ond og gal?
Finnes det en felles / endelig manifestasjon / formel for ondskap? (da tenker jeg ikke på i religiøs sammenheng / djevelen osv.)
Er det i det hele tatt mulig å komme frem til en kollektiv definisjon, eller er ondskap definert av den subjektive oppfattelsen?
jabuka
Glad i forumet
godt å se at noen er våkne[:D] får ikke sovet[&:]
hmm ondskap jeg synes det er vanskelig å fortelle om ondskap, er noe med at mennesker gjør onde ting. vet ikke hvordan jeg skal forklare..noen sier at hitler var et ond meneske noen sier han varr gal, noen liker hitler. noen så ikke var galt i det han gjorde. så det er opp til person til person hva de mener om ondskap. det finnes jo ondskap i kjærlighet også.
hmm ondskap jeg synes det er vanskelig å fortelle om ondskap, er noe med at mennesker gjør onde ting. vet ikke hvordan jeg skal forklare..noen sier at hitler var et ond meneske noen sier han varr gal, noen liker hitler. noen så ikke var galt i det han gjorde. så det er opp til person til person hva de mener om ondskap. det finnes jo ondskap i kjærlighet også.
ORIGINAL: Kal-El
ORIGINAL: MammaOkt
ORIGINAL: Kal-El
Vil dere si at ondskap er kun i form av handling? Kan tilfeldigheter være ondskap? Sykdom?
Jeg mener at det må ligge en intensjon bak ondskapen før den kan kalles ond. F.eks er naturen nådeløs, men jeg klarer ikke å se at den er ond da det ikke er en bevisst handling/ting som utløses og skjer ut i fra en vilje og ønske om å gjøre noe ondt mot noen.
Skjønner din oppfatning, men hvis noe ondt skjer ett sted i universet ingen ser eller vet om, blir det da mer/mindre ondskap om det ligger en intensjon bak det? Spiller intensjonen noen rolle hvis det allikevel ikke er noen tilstede for å observere det, eller blir det ondt i det øyeblikket det oppfattes slik? Er ondskap ondt hvis ingen observerer det?
Jeg prøver selvfølgelig å tvinge deg til å se ondskap fra flere aspekter, la oss hypotetisk gå ut i fra at ondskap virkelig eksisterer, og at ondskap er mye mer enn bare intensjonelle konsekvenser. Evt. gå så langt som å utelukke at ondskap kan ha intensjon/intelligens bak seg. Hvor går også grensen mellom ren galskap og ondskap. Mennesker som begår "onde" handligner, er det egentlig ondskap, eller bare ren galskap/sinnsykdom utløst av ulykkelige / tragiske situasjoner/omgivelser? F.eks Hitler, var han gal, eller ond? Kan man være ond og gal?
Finnes det en felles / endelig manifestasjon / formel for ondskap? (da tenker jeg ikke på i religiøs sammenheng / djevelen osv.)
Er det i det hele tatt mulig å komme frem til en kollektiv definisjon, eller er ondskap definert av den subjektive oppfattelsen?
Det blir vanskelig å omdefinere begrepet ondskap for meg, ut i fra slik du ønsker (at det er ondskap uavhengig av hensikt og handling), uten at jeg får vite hva du i dette hypotetiske tilfeller definerer ondskap som. Vi må først ha en felles forståelse av begrepet ondskap.
Jeg mener jo at ondskap ikke er ondskap uten vilje og viten, derfor er det heller ikke ondskap dersom noe ("ondt") skjer og ingen vet om det/reagerer på det/det som skjedde var uten overlegg fra "det" som utløste handlingen.
Skjønner hva du mener mtp kombinajsonen galskap og ondskap (som du tenker at kanskje kan være samme sak, hvis jeg forstår deg rett) som en mulignes kan anta i Hitler sitt tilfelle, da han nok utviklet en nervesykdom - etterhvert. Altså at handlingene/ordrene som Hitler utførte vil oppfattes som like grusomme uansett om Hitler var gal eller bare ond, og at det derfor er ondskap i begge tilfeller.
Men jeg mener at ondskap skjer ikke ved et uhell eller uten intensjon om å faktisk være ond (det en selv er inneforstått med er ondskap/er bevisst på blir oppfattet som ondskap av andre)
Ta kjønnslemlestelse som et eksempel; en handlling som er så grusom at det er vanskelig å klare å forestille seg. Personen og samfunnet som utfører torturen og overgrepet mot disse barna handler pr i dag oftest ut i fra redsel/hjernevasking/undertrykkelse. Hadde en annen person, la oss si en sosiopat, i fra en annen kultur som ikke praktiserte kjønnslemlestelse utført en slik handling mot et barn, hadde vedkommende sannsynligvis handlet ut i fra ondskap og intet annet.
Samme kan sies om et drap på en baby begått av en kvinne i fødselspsykose vs samme handling begått av en mentalt tilregnelig person.
Ergo er det ikke selve handlingen som er ond, men selve intensjonen/følelsene bak handlingen - mener jeg.
I forhold til å komme frem til en kollektiv forståelse av begrepet ondskap, så tror jeg at hva en som gruppe legger i begrepet ondskap må defineres etter det aktuelle samfunnet en tilhører sitt grunnlag for etikk.
Men jeg tror likevel en kan uavhengig av kultur og samfunn kan si at glede og tilfredshet (altså en intensjon) over å utføre en handling (ikke bare en tanke) mot et uskyldig mennenske eller dyr vil bli definert som en ond handling - og ut i fra det aktuelle samfunnet sin oppfattelse av ondskap (verdier, etikk)
Hvis man hele tiden skal "unnskylde / bortforklare" ondskap men bakenforliggende årsaker (sosiopat, psykiske lidelser), så tror jeg ikke at man kan finne mange eksempler på ren ondskap. For ingen mennesker er vel født onde? Men jeg er enig med MammaOkt, i at det kan kalles ondskap så lenge utøveren VET at det han gjør er galt/ondt, og at hensikten er å skade. Det blir noe helt annet om vedkommende er i en psykose og ikke har kontroll på seg selv og sine handlinger. Jeg mener f.eks. at det som skjedde i mange fangeleirer under 2.verdenskrig kan karakteriseres som ondskap, selv om det kan forklares med flere aspekter det også; de hadde ikke noe valg, de jobbet for noe de trodde på osv. Men mange utførte ondskapsfulle handlinger som gikk langt utover det de måtte gjøre for å passe jobben sin, nedverdigende og spottende handlinger mot mennesker som ble tatt til fange ene og alene på grunn av deres kulturelle/etniske opprinnelse..
ORIGINAL: gravert
ORIGINAL: MammaOkt
ORIGINAL: gravert
Jeg tror ikke jeg har opplevd at ondskap eksisterer. Etter min erfaring er det alltid en annen grunn som ligger bak "ondskapsfulle" gjerninger.
Nå vet jeg ikke hvordan du definerer ondskap - men du sier at du ikke har opplevd at ondskap eksisterer. Hva legger du i begrepet ondskap som du refererer til her?
En bevisst handling vil alltid ha en grunn som ligger som årsak til at handlingen blir begått - men jeg klarer ikke å se at det skal være en motstridende sak i forhold til at handlingen er ond.
Et eks en sosiopat/antisosial personlighets forstryrrelse har ikke evne til å føle empati, anger eller skyldfølelse. Vedkommende kan ha stor glede av å påføre andre smerte. Vedkommende VET pga etikken og moralen h*n har blitt lært opp til av samfunnet at det h*n sier/gjør som oppfattes veldig ondt av andre rundt seg, selv om h*n ikke har evne til å føle det som "ofrene" føler/sette seg inn i deres situasjon. Er det da ikke ondskapsfullt å utføre en handling som er bevisst og med overlegg utført for å plage for at h*n selv skal få ennn god følelse av skadefrohet og glede?
Ja grunnen er at h*n har en form for psykisk lidelse, men vedkommende er likevel tilregnelig (er ikke psykotisk eller lider av andre vrangforestillinger) og vet hva h*n gjør og hvordan samfunnet h*n lever i oppfatter det h*n gjør.
Når h*n likevel velger å gjøre det som h*n vet oppfattes som veldig galt og som påfører uskyldige mennekser lidelse, kan ikke dette karakteriseres som ondskap? Nå tenker jeg ikke på situajsoner som innebærer impulshandinger utløst av sinne, redsel etc men rett og slett glede i å se andre lide - dyr f.eks.
Å som jeg har lyst på evnene til å klare å fatte meg i korthet *ønske seg til Jul neste år*[X(][8D]
Det jeg legger i ondskap når jeg mener å ikke ha erfart den, er omtrent det samme som du sier: "En handling som bevisst utføres for å såre, plage eller skape smerte/ubehag (fysisk så vel som psykisk) hos et menneske eller dyr."
Men jeg mener at ønsket om å såre, plage eller skape smerte/ubehag (fysisk så vel som psykisk) må være den eneste grunnen til at gjerningen utføres.
Grunnen til at en f.eks en sosiopat utfører slike gjerninger, det er jo at han er en sosiopat. Det var jo nettopp derfor du nevnte det i eksempelet. Han hadde oppført seg annerledes hvis han ikke var sosiopat. Derfor mener jeg at han ikke er handler ondskapsfull.
Jeg vet ikke om dette stemmer med definisjonen, men det er gjerne det jeg sa som blir lagt i ordet ifølge min erfaring.
Det kan godt hende ondskap eksisterer, men jeg har aldri opplevd noe jeg har oppfattet som det.
Ok hvis jeg forstår deg riktig så kan ingen handling kalles ond fordi det alltid vil være en underliggende årsak til at vedkommende føler glede og skadefrohet over å begå handlingen mot en annen. I og med at vi mennesker er så sammennsatte i all vår enkelhet, så vil det alltid kunne finnes en bakenforliggende årsak som kan "unnskylde" en handling slik at handlingen ikke kan ses som en ond handling?
Et annet eksempel; en praktiserende pedofil har en lyst og dragning mot barn, en diagnose om du vil - men lysten og tankene han har, vet han ses på som galt av samfunnet, h*n vet at det han gjør oppfattes som ondt og galt av de rundt seg og at det vil få konsekvenser, derfor skjuler vedkommende sporene etter gjerningene sine. Ergo vedkommnede er ikke gal eller lider av vrangforestillinger/ikke klar over at det h/n gjør er galt.
Mener du at handlingene hans/hennes ikke kan kalles onde, fordi det er selve diagnosen som gjør at h*n er pedofil (nå spør jeg bare)? Har en ikke likevel evnen til å fatte valg ut i fra det en vet er galt, ulovlig/rett, lovlig? I dette tilfellet søke hjellp for følelser og lyster h*n har vansker med å styre vs det å bare gi etter?
Og når en da bevisst velger å gjøre det som er galt, og utfører det med stor glede over å se andre lide/få dekker sine egne behov, kan ikke da handlingen kalles ond? (selv om han sansynligvis ikke ville ha begått handlingene om han ikke var pedofil)
Kal-El
Forumet er livet
ORIGINAL: MammaOkt
ORIGINAL: Kal-El
ORIGINAL: MammaOkt
ORIGINAL: Kal-El
Vil dere si at ondskap er kun i form av handling? Kan tilfeldigheter være ondskap? Sykdom?
Jeg mener at det må ligge en intensjon bak ondskapen før den kan kalles ond. F.eks er naturen nådeløs, men jeg klarer ikke å se at den er ond da det ikke er en bevisst handling/ting som utløses og skjer ut i fra en vilje og ønske om å gjøre noe ondt mot noen.
Skjønner din oppfatning, men hvis noe ondt skjer ett sted i universet ingen ser eller vet om, blir det da mer/mindre ondskap om det ligger en intensjon bak det? Spiller intensjonen noen rolle hvis det allikevel ikke er noen tilstede for å observere det, eller blir det ondt i det øyeblikket det oppfattes slik? Er ondskap ondt hvis ingen observerer det?
Jeg prøver selvfølgelig å tvinge deg til å se ondskap fra flere aspekter, la oss hypotetisk gå ut i fra at ondskap virkelig eksisterer, og at ondskap er mye mer enn bare intensjonelle konsekvenser. Evt. gå så langt som å utelukke at ondskap kan ha intensjon/intelligens bak seg. Hvor går også grensen mellom ren galskap og ondskap. Mennesker som begår "onde" handligner, er det egentlig ondskap, eller bare ren galskap/sinnsykdom utløst av ulykkelige / tragiske situasjoner/omgivelser? F.eks Hitler, var han gal, eller ond? Kan man være ond og gal?
Finnes det en felles / endelig manifestasjon / formel for ondskap? (da tenker jeg ikke på i religiøs sammenheng / djevelen osv.)
Er det i det hele tatt mulig å komme frem til en kollektiv definisjon, eller er ondskap definert av den subjektive oppfattelsen?
Det blir vanskelig å omdefinere begrepet ondskap for meg, ut i fra slik du ønsker (at det er ondskap uavhengig av hensikt og handling), uten at jeg får vite hva du i dette hypotetiske tilfeller definerer ondskap som. Vi må først ha en felles forståelse av begrepet ondskap.
Jeg mener jo at ondskap ikke er ondskap uten vilje og viten, derfor er det heller ikke ondskap dersom noe ("ondt") skjer og ingen vet om det/reagerer på det/det som skjedde var uten overlegg fra "det" som utløste handlingen.
Skjønner hva du mener mtp kombinajsonen galskap og ondskap (som du tenker at kanskje kan være samme sak, hvis jeg forstår deg rett) som en mulignes kan anta i Hitler sitt tilfelle, da han nok utviklet en nervesykdom - etterhvert. Altså at handlingene/ordrene som Hitler utførte vil oppfattes som like grusomme uansett om Hitler var gal eller bare ond, og at det derfor er ondskap i begge tilfeller.
Men jeg mener at ondskap skjer ikke ved et uhell eller uten intensjon om å faktisk være ond (det en selv er inneforstått med er ondskap/er bevisst på blir oppfattet som ondskap av andre)
Ta kjønnslemlestelse som et eksempel; en handlling som er så grusom at det er vanskelig å klare å forestille seg. Personen og samfunnet som utfører torturen og overgrepet mot disse barna handler pr i dag oftest ut i fra redsel/hjernevasking/undertrykkelse. Hadde en annen person, la oss si en sosiopat, i fra en annen kultur som ikke praktiserte kjønnslemlestelse utført en slik handling mot et barn, hadde vedkommende sannsynligvis handlet ut i fra ondskap og intet annet.
Samme kan sies om et drap på en baby begått av en kvinne i fødselspsykose vs samme handling begått av en mentalt tilregnelig person.
Ergo er det ikke selve handlingen som er ond, men selve intensjonen/følelsene bak handlingen - mener jeg.
I forhold til å komme frem til en kollektiv forståelse av begrepet ondskap, så tror jeg at hva en som gruppe legger i begrepet ondskap må defineres etter det aktuelle samfunnet en tilhører sitt grunnlag for etikk.
Men jeg tror likevel en kan uavhengig av kultur og samfunn kan si at glede og tilfredshet (altså en intensjon) over å utføre en handling (ikke bare en tanke) mot et uskyldig mennenske eller dyr vil bli definert som en ond handling - og ut i fra det aktuelle samfunnet sin oppfattelse av ondskap (verdier, etikk)
Det er mange måter å definere ondskap på, og jeg vet ikke selv hvilken definisjon jeg er tilhører av (ergo denne trådens eksistens). Når det gjelder ond kontra gal derimot så mener jeg at det kan gå opp i en enkel formel: Mer galskap = mindre ondskap. En gal person vil ikke ha et rasjonellt virkelighetsperspektiv, og kan derfor aldri vite med sikkerhet hva han/hun egentlig bedriver. Hvis de ikke en gang vet helt selv hva de driver med, kan de heller ikke bevisst vite om de virkelig gjør noe galt eller rett. De kan fort finne på å gjøre noe rett, og tro det er galt/"ondt" og vice versa. Kriteriene for ondskap i menneskelig handlingsform må oppfylle begge kriteriene i mine øyne: Må ha ond hensikt, og det må føre til en ond konsekvens. Det nytter lite hvis noen har en ond hensikt, tror de gjør noe ondt og så medfører det noe godt i stedet, da blir det ikke mye ondskap igjen som sluttresultat.
Jeg har en ide om hva ondskap kan være, litt inspirert av at jeg satt å tenkte på hva kjærlighet er. Jeg lagde en tråd om det, hvor jeg spurte om kjærlighet er bare en følelse eller om kjærlighet er en faktisk energi man kan føle nærværet til.
La oss si at kjærlighet er faktisk en energi, eller en minste byggesten som forbinder alt i universet (nå er vi hypotetiske, om jeg virkelig tror på dette selv blir en annen sak). Det kan være en energi med en dimensjonell egenskap vi ikke kan ta på, eller måle, men allikevel har vi sanseorganer i kroppen som er sensitiv ovenfor den energien og nærmest programmerer oss til å bistå/bidra i det konseptet vi befinner oss i ("liv). At kjærlighet har en kollektiv funksjon, nærmest som sex. Det seksuelle drifter sørger for at vi forplanter oss, så sørger kjærlighet for at vi har empati og medfølelse for alt levende rundt oss, alt "levende" er da enheter i dette samme konseptet som vi er en del av ("liv").
Det blir som en blyant, man kan føle at man har blyanten i hånden, og når man legger den fra seg så føler man den ikke lenger - men det betyr ikke at blyanten ikke eksisterer. Plukker vi den opp igjen - så kjenner vi blyantens nærvær igjen.
Da tenkte jeg litt videre på dette (og her galskap kommer inn), hvis kjærlighet er en energi, noe som forbinder nesten alt (bare nesten), så vil alt i naturen/universet i henhold til kaosteori ha ujevntheter, og enkelte steder vil da ha tomrom. Så la oss si at ondskap er rett og slett mangelen på den energien vi føler som kjærlighet, eller rett og slett mangelen på alt, eksistensen selv.
Jeg tenker slik at den eneste måten man kan lemleste noen rolig og samtidig årvåkent på, uten å være gal, må være at man har en total mangel på kjærlighet generelt. En person som virkelig elsker noen vil automatisk identifisere den handlingen og overføre den handlingen i hodet sitt på den man elsker / forestille seg den handligen påført den man elsker og dermed på en empatisk måte ikke være i stand til å utføre den handlingen ovenfor noen som helst.
En ond skapning mangler rett og slett sanseorganene som kan føle/registrere og prosessere den energien (kjærlighet) rundt seg. En person som aldri har opplevd noen form for kjærlighet, som er helt følelseskald vil fint kunne utføre de mest horrible handlinger like enkelt som andre smører seg en brødskive, uten noen form for følelsesmessig reaksjon. Da tror jeg man begynner å nærme seg ren ondskap.
De som har følelser, og da er i stand til å føle smerte, sorg, og da gjør grusomme handlinger pga. smerte de har følt gjennom livet vil jeg ikke anse som onde, men heller syke / gale. Er man i stand til å føle noe utover ren overfladisk humor/latter, så er man også ute av stand til å utføre ren ondskap, alle onde handlinger blir da heller galskap/sinnsykdom/vrede/sinne/smerte.
Jeg tror også at det muligens finnes ren ondskap i ren form, uten intelligens, personer, hensikt eller mening. Da kommer vi inn på disse tomrommene jeg nevnte grunnet ujevnheter i energien i universet. Et slikt tomrom er jo rett og slett egentlig et "ingenting", mangel alt, mangel på energi, mangel på elektroner/materie/energi, kanskje også mangel på romtiden og dimensjonelle verdier, et ekte vakuum. Et slikt tomrom kan sees på som "ikke en del av universet", det er et hull som ikke er en del av universet lenger. F.eks: Har man ett teppe, og det teppet har et stort hull i seg, så er det luftrommet som omfatter hullet ikke en del av teppet - ettersom det ikke er noe teppe der, det er jo et hull der. I den forstand kan man si at det alltid vil være feil å si "Det er et hull i teppet mitt", ettersom hullet ikke inneholder noe "teppe"/stoff, det inneholder kun luft.
Hullet tilhører luften, ikke teppet - siden hullet består jo av luft. Det blir mer virkelighetsnært å si: "Det er et teppe rundt luften" (noe som selvfølgelig høres fjernt ut).
Man har sorte hull i universet, de består av materie, og er derfor en del av universet, og egentlig ikke noe hull i det hele tatt. Et ekte hull ville vært en total mangel på "univers"/"eksistens"/dimensjonelle egenskaper. Et slikt hull ville hatt som eneste funksjon å fjerne eksistensen selv, og vokse seg større, og hvis vi ser på f.eks kreft så stammer ordet kreft ("cancer") fra latin og betyr nettopp: "ondskap". Altså noe som uten hensikt, uten følelser, uten mål eller mening, og har kun en funksjon: Å fjerne noe konstruktivt. Kreft vokser seg større ved å fjerne menneskelig / sunt kroppsvev, og jo større kreften vokser seg, jo mindre menneskelig vev blir det igjen til slutt.
Ble kanskje litt uoversiktig hva jeg egentlig mener, men kort forklart:
Ondskap er mangel på følelser og kjærlighet, og deretter handle destruktivt basert kun på funksjon. Ondskap har alltid en grunnleggende funksjon: Å fjerne noe konstruktivt, noe som er hensikt nok i seg selv. Derfor trenger ikke ondskap hverken noen sekundær / intelligensbasert hensikt, den følger kun den grunnleggende funksjonen. I det øyeblikket en handling er grunnet følelser så føler man seg på ett eller annet plan berettighet til å utføre den handlingen og da er det galskap i en eller annen form. Ondskap kan også eksistere uten intelligens, ettersom det har den grunnleggende funksjonen sin (å fjerne noe konstruktivt), f.eks kreft.
Forenklet er onskap og kjærlighet motstridende universelle funksjoner. Ondskap er en funksjon for å fjerne noe sammenbindende/konstruktivt (kjærlighet), og kjærlighet har som funksjon å sammenbinde alt som eksisterer, og sørge for dets spredning (og dermed sørge for å fjerne / minske tomrom i eksistensen - altså fjerne ondskap).
Klinisk moderne krigføring er et godt eksempel på ondskap synes jeg, der er motivene ikke følelsesbasert, men ofte basert på rasjonell kynisk kald tankegang til tross for at det er underforstått at det vil føre til mange sivile tap.
Som sagt, jeg vet ikke om jeg tror på mitt eget synspunkt (spesielt den delen med kjærlighet som en sammenbindende universell energi), og det er bare ett av synspunktene mine rundt ondskap.