Hva er "normer"

[*Meya*]

Jeg vet vi har diskutert dette før da, men jeg lurte bare på hva dere legger i dette.

Jeg sitter med ett blogg-innlegg i magen, og tenkte bare høre litt rundt hva andre legger i dette med "norske normer".

Fra Wikipedia:

Norm er en betegnelse på et (normativt) utsagn som har til hensikt å påvirke adferd m.v. Normative utsagn har som mål å få virkeligheten til å føye seg etter utsagnet (f eks ved at korporalen adlyder fenrikens ordre) i motsetning til deskriptive utsagn (beskrivende utsagn) der målet er å få utsagnet til å føye seg etter virkeligheten. Hvis f eks Pers bestefar sier at Per er 5 år, og Per sier til bestefar at han bare er 4 1/2 år, må bestefar rette sitt opprinnelige utsagn for å få det til å stemme med virkeligheten. Dette kriteriet for å skille mellom normative og deskriptive utsagn stammer fra Johan Galtung.

Ordet norm brukes oftest i sammenheng med sosiale forhold, men også i sammenheng med internasjonale regler for mål, vekt, tid o. a. Da brukes også ofte ordet standard. Normer kan være nasjonale og gjelde bare for et land, eller internasjonale, slik som menneskerettighetene.

Normer blir ofte bestemt gjennom religion, livssyn eller samfunnsmessige mekanismer som sedvaner, skikk og bruk, eller gjennom fastsetting av en offisiell autoritet slik som når Stortinget gir lover.

Normer kan være både uskrevne regler, som bordskikk (sosiale normer), og skrevne regler som Bibelens ti bud og bestemmelsene i boka Norges lover. Normer kan deles inn i "formelle" og "uformelle" normer: formelle normer som regler som gjelder for alle i samfunnet, særlig rettsregler, og uformelle regler for rent private og begrensede sammenhenger. Sondringen mellom formelle og uformelle normer, kan også være etter hvorvidt normene er fastsatt av samfunnsmessige autoriteter, eller har utviklet seg som sedvaner folk flest føler seg bundet av.

Nå tenker jeg mest på de uskrevne reglene. Hva er det man som utlending feks bryter av norske uskrevne normer? Nå tenker jeg IKKE på lovbrudd som feks voldtekter, tyverier, og så videre, kun de "uskrevne normene".

 

[*Meya*]

Jo, jeg er veldig enig med deg. Men når man er feks oppvokst med at raping med middagsbordet er okay, så tar det en stund å venne seg av med det. Det er ikke gjort i en håndvending... Jeg klarte ikke venne meg til at det var okay, heller, på en måte, i Algerie hehe.... Om du skjønner.

 

[SillyDilly]

Normer er jo uskrevne regler i samfunnet, og regler vi lager slik at alle skal leve sammen i felleskap!

Som du sier f.eks det med raping ved matbordet, selvom det er tillat i din familie vet man f.eks i en alder av jeg vil si hvertfall 12 at dette ikke er normalt. Det handler ikke bare om hva du lærer hos primærgruppen (fam og de nærmeste) men hele samfunnet. Når vi bryter en norm opplever vi sanskjoner (altså andres reaksjoner på adferden vår) Det samme gjelder jo for nordmenn i andre land. Man prøver jo til beste grad å respektere de normene som er tillagt det landet man besøker/bor i, for å være en del av samfunnet, og respektere landets kultur/samfunn

 

[yolo]

Normer er uskrevne regler.
 
For meg går det egentlig mykje på sosial intelligens, som igjen har sitt opphav i oppdragelse, oppvekst, kultur osv. Det er nok like vanskeleg å komme til Norge og skulle følge våre normer, som for oss Normenn å skulle komme til ulike utland med store kulturforskjellar.
 
Dete er nok om og gjere å ta seg litt saman for å best mogleg prøve å forstå seg på den kultur ein skal leve med, og i de landet ein skal bu i, og etterkvart finne ut av normene og deretter prøve å naturleg følgje dei for å tilhøyre samfunnet og felleskapet.