Hva er neste steg etter Letrozol? Rett på IVF?

[Magnolia85]

Synes det er rart at gynekolog ikke vil henvise videre med en gang. Når vi prøvde på første barn fikk vi henvisning rett etter at alle prøver var tatt og de ikke fant noe galt. Og jeg startet på hormoner mens vi ventet på time for IVF, og jeg ble gravid på første forsøk med hormoner.

Når vi nå prøver på nr 2 hadde vi ikke prøvd på egenhånd mer enn et par mnd før jeg tok kontakt med samme gynekolog og ble da satt på hormoner igjen og ny henvisning sendt med en gang.
Det kan jo være lang ventetid så jeg ville insistert på henvisning mens dere prøver selv. Så får dere heller avbestille om det skulle bli klaff før IVF.

ønsker dere lykke til

Takk for at du deler

Prosessen ble nok litt forsinket av at mannen måtte ta to sædprøver, da den første hadde litt lav motilitet. I slutten av mai tok jeg første runde med letrozol, med avtale om henvisning til IVF om det ikke klaffet på 3 forsøk. Dette var vi komfortable med. Så klaffet det på tredje forsøk, før det endte i exu. Det var da gyn mente vi hadde gode sjanser for å klare å bli gravide igjen på letrozol. Er på runde to med letrozol (pp3) etter exu nå, og det er først nå magefølelsen sier at vi burde insistere på henvisning, og heller fortsette på letrozol eller noe annet som kan hjelpe i mellomtiden. Selv om jeg synes gyn kunne vært litt mer på, og jobbet litt raskere, spesielt frem mot mai, har jeg ikke klandret han for noe. Det er først når jeg ser tilbake på at det er ett år siden jeg først var der (dårlig timing og juleferie gjorde at blodprøver først ble tatt i slutten av januar pga krav til syklusdag) at jeg blir frustrert og lei meg. Det eneste jeg angrer på er at vi ikke dro til en fertilitetsklinikk med en gang. Men man tror jo ikke at det skal ta så lang tid når man først starter prosessen Men stolte på at det var slik prosessen gikk. Vet ikke hvor raskt som er normalt, jeg?

Men jeg tar med meg de gode rådene dine For jeg har ikke lyst til å muligens angre om 6 måneder at vi ikke ba om henvisning før. Håper så klart jeg slipper det

 

[Ninja10]

Takk for at du deler

Prosessen ble nok litt forsinket av at mannen måtte ta to sædprøver, da den første hadde litt lav motilitet. I slutten av mai tok jeg første runde med letrozol, med avtale om henvisning til IVF om det ikke klaffet på 3 forsøk. Dette var vi komfortable med. Så klaffet det på tredje forsøk, før det endte i exu. Det var da gyn mente vi hadde gode sjanser for å klare å bli gravide igjen på letrozol. Er på runde to med letrozol (pp3) etter exu nå, og det er først nå magefølelsen sier at vi burde insistere på henvisning, og heller fortsette på letrozol eller noe annet som kan hjelpe i mellomtiden. Selv om jeg synes gyn kunne vært litt mer på, og jobbet litt raskere, spesielt frem mot mai, har jeg ikke klandret han for noe. Det er først når jeg ser tilbake på at det er ett år siden jeg først var der (dårlig timing og juleferie gjorde at blodprøver først ble tatt i slutten av januar pga krav til syklusdag) at jeg blir frustrert og lei meg. Det eneste jeg angrer på er at vi ikke dro til en fertilitetsklinikk med en gang. Men man tror jo ikke at det skal ta så lang tid når man først starter prosessen Men stolte på at det var slik prosessen gikk. Vet ikke hvor raskt som er normalt, jeg?

Men jeg tar med meg de gode rådene dine For jeg har ikke lyst til å muligens angre om 6 måneder at vi ikke ba om henvisning før. Håper så klart jeg slipper det

Ja, da har du jo vært igjennom en litt annerledes prosess enn meg og vi har nok hatt ulike grunner til at det ikke klaffer etter lang tids prøving. Vet heller ikke hva som er normal lengde på prosessen, det varierer nok fra «pasient» til «pasient» (i mangel på bedre ord)

Av det jeg har lest på dette forumet så er det veldig forskjell på hjelpen man får fra de ulike gynekologene/klinikkene, og bare tenkte det var urettferdig at han ikke henviste dere med en gang hvis det var det dere ønsket. Selv om man får henvisning så går det fort et par måneder før man kommer inn til en forsamtale og så planlegges videre løp i den samtalen, men det kan fort være noen mnd ventetid etter denne samtalen igjen slik jeg har forstått det.

Men da har nok gynekologen din som du sier hatt god grunn til å tro at dere skal få det til på egenhånd.
Det er så kjedelig at alt i denne prøveprosessen tar så lang tid, og man føler nok alltid at man burde gjort ting annerledes. Håper virkelig det ordner seg for dere snart, da er det verdt all venting og prøving

 

[Magnolia85]

Ja, da har du jo vært igjennom en litt annerledes prosess enn meg og vi har nok hatt ulike grunner til at det ikke klaffer etter lang tids prøving. Vet heller ikke hva som er normal lengde på prosessen, det varierer nok fra «pasient» til «pasient» (i mangel på bedre ord)

Av det jeg har lest på dette forumet så er det veldig forskjell på hjelpen man får fra de ulike gynekologene/klinikkene, og bare tenkte det var urettferdig at han ikke henviste dere med en gang hvis det var det dere ønsket. Selv om man får henvisning så går det fort et par måneder før man kommer inn til en forsamtale og så planlegges videre løp i den samtalen, men det kan fort være noen mnd ventetid etter denne samtalen igjen slik jeg har forstått det.

Men da har nok gynekologen din som du sier hatt god grunn til å tro at dere skal få det til på egenhånd.
Det er så kjedelig at alt i denne prøveprosessen tar så lang tid, og man føler nok alltid at man burde gjort ting annerledes. Håper virkelig det ordner seg for dere snart, da er det verdt all venting og prøving

Takk for det

Det er alltid nyttig å høre andres erfaringer, både på godt og vondt. Prøver å rette fokus fremover, og ikke på alt vi kunne gjort annerledes, men det er ikke alltid like lett. Jeg vil jo så gjerne at vi skal få det til på egenhånd, men begynner å tenke at det ikke skader å legge andre planer. Da taper vi ikke mer tid i hvert fall. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle sitte her etter så lang tid og med de erfaringene jeg har hatt. Men som du sier, det vil være verdt det til slutt!