hva er egentlig "fri" oppdragelse?

ORIGINAL: Krristy the nissemor

ORIGINAL: Malleleo

vi ble dradd etter øra hvis vi hadde vært skikkelig dritunger av mamma[8D] ble da fine unger vi[;)] kanskje de som har "fri" oppdragelse bare er late[8|] 

ehm det er litt feil å si, eg fekk fri oppdragelse fra slutten av barneskolen og oppover, og eg drakk ALDRI, røykte IKKJE, og var hjemme til vanlige tider og var ikkje ei bølla[;)]
Og det siste eg er å verr lat, og det er iallefall ikkje mine foreldrer heller[;)]



erman ikke 12 når man begynner på u-skolen? da har man lært ganske mye på de årene med grensesetting og sånn da[:)] men fikk du aldri en tid du måtte være hjemme til?

lat er kanskje ikke d rette ordet, men har en litt sånn slapp holdning til hvordan barna oppfører, siden d skal ordne seg selv etter hvert..[&:] jeg er så dårlig med ord.. d er jo bare synsing fra min sin side da..
 
Svigerinna mi bedrev fri oppdragelse en stund på sine unger, og det enda med at hun måtte kapitulere. Den eldste gutten ble så avskylig til
slutt, det gikk ikke å holde en samtale med henne om eldsten var der for da ble det slik,
Svigerinne: "blablabla" Guttunge: "hva sa du mamma?"
Svigerinne: " jeg sa blalala" og slik fortsatte det hver gang hun sa noe, hun gjentok seg til det kjedsommelige for hun måtte jo svare gutten[8D]
Også spytta han mannen min i ansiktet +++ myye annet.

Hun måtte bare gi det opp, han ble en forferdelig unge, og jeg tror nok at mange som har en fri oppdragelse blir kjekke unger, men forferdelig mange
blir drittunger som ikke har noe respekt for andre mennesker.
 
ORIGINAL: småsmurf

Fri oppdragelse er i mine ører, det att ungen skal lære og forstå av egen handlinger, hva som er fornuftig å ikke.. Noe som kan ta vanvittig mange år, før dem fatter..
Hørte nettopp om noen som var på besøk hos noen, som holdt på med fri oppdragelse.. Dem kom inn, og der satt ungen og spikret spikrer i sallongbordet, og den andre demonterte kjøkkenbordet... [8D] Har ikke planer om å ha det sånn ihvertfall[;)]

 
Hva er problemet med det?[:D]
 
ORIGINAL: Habby

ORIGINAL: *Meya*

Jeg klarer ikke formulere meg akademisk eller noe sånt, men for meg er IKKE "Fri barneoppdragelse" den idiotiske vandrehistorien der.

For meg er det å ta hensyn til barnas følelser, behov og det å se barna, på barnas egne premisser. Det er å leve i en barneinnkluderende familie, hvor barna er en naturlig del av hverdagen, og hvor barna skal både sees og høres, ikke bare når det passer oss voksne, men også når det passer barna.

Jeg er vokst opp i det, og oppdrar mine barn slik jeg ble oppdratt. Vi har regler på noe, og vi har det litt "lettfeldig" på andre områder. Det er noe jeg ikke firer på, og noe jeg gir etter på. "Pick your battles" og "This too shall pass" er viktige mantra for meg. Det er ikke om å gjøre å få to-åringen til å slutte å klå på alt i huset innen i morgen, men kanskje innen seks måneder, når fascinasjonen avtar, så vil han slutte uansett...


Bra beskrivelse her..[:)]

Faglig kalles dette en 1.forhandlingsfamilie..
Demokratisering av familien... 2. Foreldrene er både kontrollerende og responsive..
Før i tiden var foreldrene mer kontrollerende og mindre responsive (barn var mer redd for de eldre?).. "barn skal tie når de eldre snakker" i motsetning til nå, at man skal høre på hva barn/unge har å si, ikke ignorere de..

 
1. *Grøss*
2. Dette er en god ting
 
ORIGINAL: småsmurf

Fri oppdragelse er i mine ører, det att ungen skal lære og forstå av egen handlinger, hva som er fornuftig å ikke.. Noe som kan ta vanvittig mange år, før dem fatter..
Hørte nettopp om noen som var på besøk hos noen, som holdt på med fri oppdragelse.. Dem kom inn, og der satt ungen og spikret spikrer i sallongbordet, og den andre demonterte kjøkkenbordet... [8D] Har ikke planer om å ha det sånn ihvertfall[;)]


hehe, skjønner ikka et foreldrene tolererte sånn.. d blir jo ufattelig dyrt å reparere og holde huset vedlike[&:]
 
ORIGINAL: *Meya*

Jeg klarer ikke formulere meg akademisk eller noe sånt, men for meg er IKKE "Fri barneoppdragelse" den idiotiske vandrehistorien der.

For meg er det å ta hensyn til barnas følelser, behov og det å se barna, på barnas egne premisser. Det er å leve i en barneinnkluderende familie, hvor barna er en naturlig del av hverdagen, og hvor barna skal både sees og høres, ikke bare når det passer oss voksne, men også når det passer barna.

Jeg er vokst opp i det, og oppdrar mine barn slik jeg ble oppdratt. Vi har regler på noe, og vi har det litt "lettfeldig" på andre områder. Det er noe jeg ikke firer på, og noe jeg gir etter på. "Pick your battles" og "This too shall pass" er viktige mantra for meg. Det er ikke om å gjøre å få to-åringen til å slutte å klå på alt i huset innen i morgen, men kanskje innen seks måneder, når fascinasjonen avtar, så vil han slutte uansett...

Så flott skrevet , er helt enig
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp