hva er egentlig "fri" oppdragelse?

Malleleo

Malleleo

Forumet er livet
Oktoberskatter 2014
mormor har hele tiden sagt athun er veldig i mot d, og jeg har bare sett de ordene brukt av og til... men forstår ikke helelt hva d innebærer.

kan noen forklare meg hva fri oppdragelse er?[8|][;)]
 
Jeg klarer ikke formulere meg akademisk eller noe sånt, men for meg er IKKE "Fri barneoppdragelse" den idiotiske vandrehistorien der.

For meg er det å ta hensyn til barnas følelser, behov og det å se barna, på barnas egne premisser. Det er å leve i en barneinnkluderende familie, hvor barna er en naturlig del av hverdagen, og hvor barna skal både sees og høres, ikke bare når det passer oss voksne, men også når det passer barna.

Jeg er vokst opp i det, og oppdrar mine barn slik jeg ble oppdratt. Vi har regler på noe, og vi har det litt "lettfeldig" på andre områder. Det er noe jeg ikke firer på, og noe jeg gir etter på. "Pick your battles" og "This too shall pass" er viktige mantra for meg. Det er ikke om å gjøre å få to-åringen til å slutte å klå på alt i huset innen i morgen, men kanskje innen seks måneder, når fascinasjonen avtar, så vil han slutte uansett...
 
Tja, jeg vet om et foreldrepar som bruker fri oppdragelse. Gutten deres styrer helt vilt i barnehagen og har ingen grenser. De ansatte er nødt til å irettesette han når han feks bestemmer seg for å rive ut alle plantene fra blomsterpottene... Han er vel 2 år nå.

Men om foreldrene ser at han blir irettesatt så undergraver de den ansatte ved å si:
Neimen, vennen min. Får du ikke plante blomster du da. Kom hjem til mamma, så skal du få rote i blomsterpottene hjemme. Det er helt greit vettu..." Eller noe sånt.
Om han river ned alle klærne i barnehagen når han blir hentet, og de ansatte sier "Nei, det der får du ikke lov til". Sier mamma: "Neimen, vennen min. Får du ikke rydde klær du da. Kom hjem til mamma så skal du få inni skapet mitt vet du. Det er lov det." Ja, eller noe sånt.

Så gutten vet ikke noe om rett eller galt...

Men nå regner jeg med at de fleste som velger fri oppdragelse har sine grunner... Og jeg aner ellers lite om hva fri oppdragelse er..[:)]
 
Jeg har ikke satt meg inn i det, så jeg vet egentlig ikke. Høres ikke ut som noe jeg kommer til å praktisere.

Jeg er for godt oppdratte, høflige barn og voksne som autoritetsfigurer. HEIL MAMMA[:D]

Nei, men en mellomting[;)]
 
takk for svar damer[:)] likte meya sitt svar.. men er ikke d blitt litt vanlig i dag da? å ta hensyn til barnets følelser?

høres jo helt ville ut de historiene da[&:][8D] blir ikke sånn her hjemme nei[;)]
 
Jeg tror "fri oppdragelse" har tolkningsmuligheter. Det høres veldig fint ut slik som Meya beskriver det. Og det er jo flott om det fungerer. Det som kan være et problem, er at barna får vanskeligheter med å forholde seg til regler og grenser senere i livet; på skolen for eksempel.
 
ORIGINAL: Misin

Jeg tror "fri oppdragelse" har tolkningsmuligheter. Det høres veldig fint ut slik som Meya beskriver det. Og det er jo flott om det fungerer. Det som kan være et problem, er at barna får vanskeligheter med å forholde seg til regler og grenser senere i livet; på skolen for eksempel.

Mine barn har siden de var ganske små, ikke hatt noe problemer med at det gjelder andre regler hos andre. Feks har vi ofte hatt saft til middag hjemme hos oss, eller ja, etter middag, da, ikke samtidig med maten. Mens venninna mi sine barn kun drikker vann etter maten. Der har de drukket vann uten å mukke.

Og har aldri fått noe tilbakemeldinger på at de er ett problem hverken i skole eller barnehage, til tross for at guttungen har Aspergers. Han har mobbet litt da, men vi skylder det så absolutt ikke på oppdragelsen, for det har vi vært veldig klare på at det IKKE er lov.
 
ORIGINAL: GULLUNGEpåVEI

Tja hva skal jeg si...

En oppdragelse som baserer seg på at barnet ikke trenger å "lære" av andre , men er født med alt de trenger å lære! Naturen skal utvikle seg på egne prinsipper!



oi[:-] men en person formes jo av miljøet i tillegg til arvmatrialet.
 
jeg tenker at fri barneoppdragelse er å ikke sette grenser for barna...
 
ORIGINAL: Malleleo

takk for svar damer[:)] likte meya sitt svar.. men er ikke d blitt litt vanlig i dag da? å ta hensyn til barnets følelser?

høres jo helt ville ut de historiene da[&:][8D] blir ikke sånn her hjemme nei[;)]


Syns det Meya sa var helt normalt oppdragelse jeg da..[8|] ser ikke på det som fri oppdragelse.. Alle som har barn vet at de ikke er til pynt og at de har behov og at de faktisk er høylytte av og til[:)] Men klare grenser og konsekvenser er jo greit..føler at fri oppdragelse er litt mer sånn at man ikke skal snakke til de osv..mer la de skjønne det selv eller noe..
 
ORIGINAL: *Meya*

ORIGINAL: Misin

Jeg tror "fri oppdragelse" har tolkningsmuligheter. Det høres veldig fint ut slik som Meya beskriver det. Og det er jo flott om det fungerer. Det som kan være et problem, er at barna får vanskeligheter med å forholde seg til regler og grenser senere i livet; på skolen for eksempel.

Mine barn har siden de var ganske små, ikke hatt noe problemer med at det gjelder andre regler hos andre. Feks har vi ofte hatt saft til middag hjemme hos oss, eller ja, etter middag, da, ikke samtidig med maten. Mens venninna mi sine barn kun drikker vann etter maten. Der har de drukket vann uten å mukke.

Og har aldri fått noe tilbakemeldinger på at de er ett problem hverken i skole eller barnehage, til tross for at guttungen har Aspergers. Han har mobbet litt da, men vi skylder det så absolutt ikke på oppdragelsen, for det har vi vært veldig klare på at det IKKE er lov.


Så godt å høre! Da har dere tydeligvis funnet en metode som fungerer. Kjempebra! Jeg tror ikke det er slik at alle som praktiserer fri oppdragelse får "grenseløse" barn altså, men jeg har sett at det kan slå ut på den måten også. Men det er kanskje forskjell på en fri oppdragelse slik du beskriver, som er gjennomtenkt og gjennomført, og fri oppdragelse der det er fri flyt pga at foreldrene ikke makter noe annet.... Jeg vet ikke...
 
ORIGINAL: *Meya*

Jeg klarer ikke formulere meg akademisk eller noe sånt, men for meg er IKKE "Fri barneoppdragelse" den idiotiske vandrehistorien der.

For meg er det å ta hensyn til barnas følelser, behov og det å se barna, på barnas egne premisser. Det er å leve i en barneinnkluderende familie, hvor barna er en naturlig del av hverdagen, og hvor barna skal både sees og høres, ikke bare når det passer oss voksne, men også når det passer barna.

Jeg er vokst opp i det, og oppdrar mine barn slik jeg ble oppdratt. Vi har regler på noe, og vi har det litt "lettfeldig" på andre områder. Det er noe jeg ikke firer på, og noe jeg gir etter på. "Pick your battles" og "This too shall pass" er viktige mantra for meg. Det er ikke om å gjøre å få to-åringen til å slutte å klå på alt i huset innen i morgen, men kanskje innen seks måneder, når fascinasjonen avtar, så vil han slutte uansett...

 
Nå var egentlig den linken litt fjas fra min side, da jeg også syns den var litt vel spesiell for å beskrive tema. Ellers mange kloke ord fra deg[:)]Samtidig mener jeg at barnemedvirkningen noen ganger går for lang i dag. Syns vår generasjon foreldre forhandler for mye med barna, barna skal inkluderes i absolutt alle beslutninger. For meg er det misforstått barnemedvirkning
 
ORIGINAL: KaKeMoNsTeReT

jo,det skal jeg fortelle deg..det er alle de bortskjemte drittungene som bla. jeg jobbet med på sfo og småskolen før jeg sluttet fordi de ikke eier respekt for voksne,og blitt sydd puter under armene på,og skriker barnevern med en gang de blir tatt i armen,noe de bruker som våpen...det vet de godt vi ikke har lov til,så da er det bare å stå å spytte meg i trynet,så trenger de bare sitte rolig på en stol etterpå,for så å gjøre ny faenskap når det har gått 10 min.
de mobber voksne folk,og rotter seg sammen som små pest-rotter![:-] og de gir seg aldri,for foreldrene sier kanskje fy,så er det på`n igjen neste dag! ler det bort,fordi de er jo bare 7 år osv[8|] blir svett av å tenke tilbake på den tiden[8D]





























blant annet...men funker sikkert for noen[:-][8D]


hihi, må si jeg humra litt[;)] skal spørre sambo om han har litt samme oppfatning som deg fra da han jobba i sfo[8D]
 
vi ble dradd etter øra hvis vi hadde vært skikkelig dritunger av mamma[8D] ble da fine unger vi[;)] kanskje de som har "fri" oppdragelse bare er late[8|] 
 
tja... det blir vel egentlgi et tolkningspørsmål! Jeg mener at når barn ikke har klare grenser og er direkte respektløse og ufordragelige så er det ofte hos foreldrene problemet ligger. Og da tror jeg ofte det går på fri barneoppdragelse. Baran må få prøve selv osv. joda mye bør barn få prøve selv men barn må også forstå at handlinger har konsekvenser, og det tror jeg det finnes lite av hos de med fri barneoppdragelse. Syns netsen synd i barn som vokser opp og ikke skjønner NORMAL folkeskikk og oppførsel. Er desverre mange av de!
 
ORIGINAL: *Meya*

Jeg klarer ikke formulere meg akademisk eller noe sånt, men for meg er IKKE "Fri barneoppdragelse" den idiotiske vandrehistorien der.

For meg er det å ta hensyn til barnas følelser, behov og det å se barna, på barnas egne premisser. Det er å leve i en barneinnkluderende familie, hvor barna er en naturlig del av hverdagen, og hvor barna skal både sees og høres, ikke bare når det passer oss voksne, men også når det passer barna.

Jeg er vokst opp i det, og oppdrar mine barn slik jeg ble oppdratt. Vi har regler på noe, og vi har det litt "lettfeldig" på andre områder. Det er noe jeg ikke firer på, og noe jeg gir etter på. "Pick your battles" og "This too shall pass" er viktige mantra for meg. Det er ikke om å gjøre å få to-åringen til å slutte å klå på alt i huset innen i morgen, men kanskje innen seks måneder, når fascinasjonen avtar, så vil han slutte uansett...


Flott at du skrev dette så godt, så slipper jeg.[:D]
 
For meg så er fri oppdragelese :  ingen grenser, ingen regler, ingen konsekvenser når gale ting blir gjordt..
 
Synes jeg ser fler og fler av de barna som får "fri oppdragelse".
Mange ganger tror jeg ikke det er et bevist valg fra foreldre, men et valg utifra hva de orker å gjøre. Hvilke grenser de orker å holde, og hvilke unnskyldninger de kommer med..
 
Jeg ser maaaange barn i 1-2 år's alderen som blir unnskyldt med at de er jo så små.. og det er jo litt søtt egentlig..   Hmmja.. kanske ikke lenger når de er 4-5-6 år.. 
 
Og mange barn som blir unnskyldt med at de må jo få lov å prøve/elelr han mente jo ikke noe med det da stakars..  
NULL konsekvenser!!!!!!!!!!!!!!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp