Dette ble skrekkelig langt [8|]
Har alltid vært "stor", det meste jeg har veid inn hos en lege er 141 kg.....
Fikk aldri mensen i normal alder, ble utredet rundt 18 års alderen og gitt en hormonkur for å sette ting i gang, fikk mensen 1 gang etter dobbel dose og så var det slutt igjen.
Da jeg var rundt 30 krevde jeg å få et svar og ble send til gynekolog og konstaterte PCOS, poly cystisk ovarie syndrom.
Dette gir symptomer som overvekt, uregelmessig eller uteblitt mens, mer mannlige kjønnshormoner osv.
Spurte legen om sjangsen for å bli gravid, fikk til svar at uten hjelp, ca 0%
Det gikk ennå noen år og jeg slanket meg ned over 50 kg med trening og smart kosthold. Mensen kom og gikk i hytt og pine. Hehe, husker første gangen, var som om noen stakk rødglødende kniver i magen, ble mega kvalm. Den biten har roet seg og får omtrent ikke varsel om at det kommer og bare gode murringer i magen underveis.
Hadde kanskje 2 på rad, opphold i 4 mnd osv osv.
Fikk innvilget bukplastikk 1. juli 2009, de fjernet over 3 kg fra magen nede. Var på slutten av mensen da jeg var på sykehuset dagene etter op. Fikk infeksjon og måte reåpnes 14 dager senere for utspyling og hadde feber neste morgen, fikk 4 dobble doser antibiotika og penecilin på toppen for å ta knekken på bla. e-colie inne i såret.
Var sykemeldt 7 uker etter op.
Var rett før op, borte i england og besøkte en kar jeg hadde chattet med på nett, han spurte til og med seriøst om jeg ville gifte meg, men så ikke den store framtiden der, etterhvert viste han seg fra "alle sider"
Hadde i ett års tid chattet av og på med en lokal kar på nett, han gikk litt lei av hu som ikke ville være med ut å ta en kopp kaffe, så han forsvant av nettet en tid pga flytting.
Men dukket opp igjen mens jeg gikk sykemeldt og satt med feber og lå på sykehuset osv osv. Ville vi skulle treffes som venner, hadde lenge forstått at det kom til å bli mer enn venner hvis vi møttes [:)] og sa det går ikke, har en fra før.
Det ble slutt med engelskmannen og han lokale karen ville komme på besøk og trøste meg. Sa, vi får heller gå en tur i morgen rundt mosvannet, trenger frisk luft.
Så vi møttes på ettermiddagen, gikk en runde, gikk hjem til ham og ehhhemm, jeg reiste hvisst aldri hjem igjen......
Under en mnd senere burde mensen ha kommet.....
Hadde jo nettop vært gjennom op og sykdom + beskjeden med ca 0% sjangse i bakhodet, så var vi nok litt for uforsiktig....
Så i teorien ble nurket unfanget ca 10 dager etter vi møttes første gang.
Så vitt jeg har lest meg til har også de med pcos øket risiko for abort og det var en nervepirrende tid fram til uke 12.
Rundt uke 8 hadde jeg en del småblødninger og en dag da jeg tørket meg etter dobesøk, var det en kjøttklump på papiret.
Ble jo til at jeg undersøkte denne litt nærmere. For fast i fisken til å være blod som i en mens.....
Og den hadde en slags hale, dobbelsnodd.
Det hele ble kastet i do, men fikk aldri helt roen og ble liggende flere netter og undre på om det var en abort eller om det var liv inni der ennå.
Orket ikke gå å gruble sånn og vi gikk til legen. Han tok en vanlig gravidtest og den var fortsatt positiv. Fikk lov til å reise til sykehuset og foreta en ultralyd for å sjekke. ( kom opp på ettermiddagen med brev i hånden, satt der i ett par timer og ble oppropt, de hadde vurdert saken og siden jeg ikke hadde blødning akkurat nå, så måtte jeg komme igjen i morgen og sitte og vente til de hadde tid. Kom klokken 12, det er allerede folk forran dere i køen. Kom klokken halv tolv og satt til godt over 3 før vi slapp inn [8|] )
Ble spurt en del spørsmål og så var det invendig ultralyd, og der, der lå det en liten peanøtt med bankende hjerte. Tror jeg omtrent flirte helt rundt resten av dagen [:D]
Så mest sannsynlig var det 2 stk inni der....
Nå sitter jeg her og er 32+1 dag i dag, vi bor sammen i min leilighet og har det utrolig godt sammen [:D]
Gleder oss til nurket kommer.
