permanenta
Glad i forumet
Det er jo forskjell på å ytre tankene sine, og tenke det man gjør! Syns jeg ei dame har en helt forferdelig kjole, så blir det igjen.. i nettopp hodet mitt. Joda, jeg og venninen mine har i fjortiss tiden sittet og pekt på rare mennesker, ledd og baksnakka. Men, jeg har prøvd å rista av meg der der. Jeg får da ikke berika livet mitt på noen som helst måte av og måtte omslenge meg med å kritisere personlige ting ved andre?
De holdningene man viser smitter ofte av på barna. Om man vil eller ikke. Kanskje forteller du ikke barnet ditt om hvilke navn du syns er stygge, men det er nettopp det.. at andre foreldre kanskje har en samtale med noen venner. Barna får ofte med seg mer enn hva vi tror, og neste dag så går kanskje nettopp dette barnet inn i deres barnehage og forteller ditt barn at navnet h*ns er stygt! Han har jo hørt mamma og pappa fortelle det til andre voksne kvelden før. Da er det jo helt greit.. ? Kanskje forteller du ei vennine i kveld at du syns familien Hansen har helt grusomme navn på sine barn, barnet ditt har tilfeldigvis stått opp for å gå på do og får med seg din samtale. Du kan bytte ut navn med masse andre ting, ansikt, kropp, hårfarge, rykter du har hørt etc. Denne diskusjonen handler for meg om en tenkemåte du videreformidler før eller senere til barna dine! Å sette en grense for hva som er akseptabelt å diskutere. Noen ting bør forbli som personlige tanker.
