Escuro
Forumet er livet
Lurer litt på hva DERE har vært ute for. Jeg vet så altfor godt hva jeg skulle ha trykket "undo" på. Og det er en busstur med guttungen min da han var 1,5-2 år gammel...
Gutten min er 7 år nå, og like interessert i fisk som da han var et par år gammel. Nå klarer han i det minste å uttale det riktig... [&:]
Vi bodde på Sotra, en øy utenfor Bergen. Dette var våren 2004, gutten min ble 2 år samme sommer. Han var helt oppslukt av fisker, og jeg tegnet en del til ham, og endte opp med en tatovering på håndleddet mitt av en gal piraya...

Guttungen elsket denne fisken mer enn noe annet.
Så satte vi oss en dag på bussen inn til byn. Jeg lot guttungen få vindusplassen så jeg hadde ham under oppsikt og han ikke kunne løpe noe sted. Det var en riktig så vakker dag, med blå himmel og glitrende sjø, og guttungen min stirret tomt ut vinduet før fokuset hans omsider falt på sjøen, idet vi kjørte over Sotrabroen. Og hva bor i sjøen...? Joda. Fisk. Og ganske så mange av dem. Jeg vet ikke om det var glitringen i sjøoverflaten som fanget interessen hans, eller hva det var, men plutselig brøler ungen ut i hele bussen "MASSE FITTEEEEEE!!!!!!" (Jepp, han klarte ikke si 'fisk').
Jeg rakk knapt tenke 'ooops', samt observere at folk begynte å snu seg, før guttungen kaster seg rundt og peker i fanget mitt, hvor armen med tatoveringen ligger, og skriker ut "Mamma STOOOOOR fitte deeeeeer!!!!"
Åh herreguuuuuuuud!!! Eneste jeg klarte få frem, var et desperat og hvesende "FISK! Det heter FISK!!" (Som om "fiskelukt down there" er noe bedre, jah. Vet nok hva folk tenke. Og alle de blikkene... Djeeeez!!!)
Vel, noen som kan trøste meg med en verre story? Og om noen her inne tilfeldigvis kjørte med samme buss: Nå vet dere iallfall sannheten. Jeg har IKKE stor... Jah.
Gutten min er 7 år nå, og like interessert i fisk som da han var et par år gammel. Nå klarer han i det minste å uttale det riktig... [&:]
Vi bodde på Sotra, en øy utenfor Bergen. Dette var våren 2004, gutten min ble 2 år samme sommer. Han var helt oppslukt av fisker, og jeg tegnet en del til ham, og endte opp med en tatovering på håndleddet mitt av en gal piraya...

Guttungen elsket denne fisken mer enn noe annet.
Så satte vi oss en dag på bussen inn til byn. Jeg lot guttungen få vindusplassen så jeg hadde ham under oppsikt og han ikke kunne løpe noe sted. Det var en riktig så vakker dag, med blå himmel og glitrende sjø, og guttungen min stirret tomt ut vinduet før fokuset hans omsider falt på sjøen, idet vi kjørte over Sotrabroen. Og hva bor i sjøen...? Joda. Fisk. Og ganske så mange av dem. Jeg vet ikke om det var glitringen i sjøoverflaten som fanget interessen hans, eller hva det var, men plutselig brøler ungen ut i hele bussen "MASSE FITTEEEEEE!!!!!!" (Jepp, han klarte ikke si 'fisk').
Jeg rakk knapt tenke 'ooops', samt observere at folk begynte å snu seg, før guttungen kaster seg rundt og peker i fanget mitt, hvor armen med tatoveringen ligger, og skriker ut "Mamma STOOOOOR fitte deeeeeer!!!!"
Åh herreguuuuuuuud!!! Eneste jeg klarte få frem, var et desperat og hvesende "FISK! Det heter FISK!!" (Som om "fiskelukt down there" er noe bedre, jah. Vet nok hva folk tenke. Og alle de blikkene... Djeeeez!!!)
Vel, noen som kan trøste meg med en verre story? Og om noen her inne tilfeldigvis kjørte med samme buss: Nå vet dere iallfall sannheten. Jeg har IKKE stor... Jah.

