Hva bekymrer du deg for ??

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Sølvi
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Sølvi

Guest
"
Jeg bekymrer meg svært lite for hvor høyt fireåringen min klatrer. Om han klarer å klatre helt til toppen av et tre, er jeg helt sikker på at han kommer seg ned igjen også.

Jeg bekymrer meg nada for en brukket arm. Eller et brukket bein. Ei heller for flenger, kuler eller skrubbsår. Bein gror og flenger kan sys. Ingen fare."

Les hva Marte egentlig bekymrer seg for http://www.babyverden.no/blogg/Casakaos/Alltid-noe-a-bekymre-seg-for/

Hvilke bekymringer har du om barnet ditt?
 
Jeg bekymrer meg for trafikk, både i bil og når eldstemann er ute (han er bare to, så er jo så klart ikke ute alene, men små barn er så kjappe). Mannen min ble nær drept i en bilulykke i mars, så jeg merker at jeg er mer engstelig for barna i trafikkbildet generelt.

Ellers engster jeg meg ikke så mye i hverdagen, men alvorlig sykdom er jo en tanke som er skremmende når jeg først er innom den. Vi har opplevd det med begge, så det sitter vel litt i oss enda.
 
Bekymrer meg i grunn svært lite :-) er selvfølgelig redd for at noe skal skje med barna eller sambo, men er ikke no jeg tenker på til vanlig
 
2åringen min er så sykt myk, så bekymrer meg litt når ho står bøyd bakover med hode på rompa at ho da skal miste balansen og knekke nakken.. :/
 
Jeg har fått helt noia for guttungen og vann for han eier virkelig ikke hemninger og tror han kan alt å vil prøve alt.

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app
 
For mye dessverre:(
Bor på gård så det er mye som er skummelt med barn her
 
Jeg er en slik mor som prøver å vere 2 tanker/steg foran barna hele tida å skal passe på. Det sier seg sjøl da at jeg er litt vel.. ;)
 
Bekymrer meg i grunn svært lite :) er selvfølgelig redd for at noe skal skje med barna eller sambo, men er ikke no jeg tenker på til vanlig

Samme her - jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd, man klarer likevel ikke å forhindre at ting skjer ved å gå å bekymre seg. Jeg passer selvfølgelig på og tar forsiktighetsregler der det er mulig, men å gå til daglig med redsler og bekymringer for alt som potensielt KAN skje er ikke til noen hjelp.
 
Bekymrer meg ikke for så mye annet enn alvorlig, potensielt dødelig sykdom hos gutten min. Dette fordi vi opplever det i nær omgangskrets akkurat nå :(. Har en gutt som er svært dyktig motorisk samtidig som han er fornuftig og forutseende med tanke på trafikken og trafikkbildet. Bruker derfor ikke unødvendig energi på å bekymre meg. Bor i by, så er mer enn nok å bekymre seg for dersom man vil ;).
 
Mye. 4 åringen er en råtass. Tror han klarer alt. Men han tåler ganske mye også. Men i vann tror han at han klarer å svømme. Og han hopper fra høye kanter. Han sykler som en gal. Men jeg klarer å beherske meg. Er tilstede. Så han får prøve :)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Er ikke så bekymret for noe, jenta er fornuftig og greier seg veldig bra på alle måter synes jeg. :-)
 
Er selvsagt redd for at noe skal skje med verdens beste veslegutt, men tenker ikke på det til daglig og lar det stresse meg...
Han er frisk, smilende og utvikler seg perfekt<3
Ellers tar jeg ting som de kommer.
 
Tenker akkurat det samme som Marthe i bloggen. Og om andre barn er slemme mot han.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Samme her - jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd, man klarer likevel ikke å forhindre at ting skjer ved å gå å bekymre seg. Jeg passer selvfølgelig på og tar forsiktighetsregler der det er mulig, men å gå til daglig med redsler og bekymringer for alt som potensielt KAN skje er ikke til noen hjelp.

Sign!
 
Alt for mye :p bekymrer meg over at barnet jeg bærer ikke er friskt, men det gjorde jeg sist å å da fikk jeg ei frisk datter
 
Back
Topp