husker dere...

[chicka mom]

...hvor bekymret vi var når vi gikk gravid?
vi ble bekymret når den lille hadde vært stille i alftor lange tidsrom, vi hadde vondt i magen på en ikke-bra måte.
Vi bekymret oss for om den lille hadde det bra, å håpet av alt gikk bra i svangerskapet..
Heldvis er vi mange som alt gikk bra med til slutt..

Men har vi sluttet å bekymre oss?
- Nå tenker vi på om barnet får nok mat?
- er barnet frisk? (mange telefoner til legen...)
- når barnet skriker mye, er det vondt i magen? bæsj i bleia? sulten? overtrøtt?

Det er mange bekymringer rundt de små, men også så utrolig mye kos! <3

Vi slutter nok aldri å bekymre oss over de små. men guud hvor herlig hverdagen er med de <3 [:D]

 

[Ariana]

og enda mer vil det bare bli mer årene... [:D][:D][:D][:D][:D]
Tenkt den dagen det står en kvisete råtass av e gutt med sneipen i kjeften på en moped utenfor huset å skal plukke opp dattera mi som akkurat er blitt tennåring,,,
*grøss* tror eg må gå til innkjøp av luftgevær eller noe, så eg vet de oppfører seg fint og ikke ypper med jentene mine*[8D][:D]

 

[caracara]

uuuff ja, var mange tanker da ja [:)] Men synes det er bedre nå som babyen er ute, så jeg kan se henne, hehe [:)]

 

[t0mmelise]

Huff ja.. vi stopper nok aldri å bekymre oss for barna våre nei [:)]

 

[Snickers]

Du sier noe der ;-) Å være mamma er en oppgave som varer hele livet[;)]

 

[Moccapia]

Hehe...Ja husker det, men føles ut som det er en evighet siden... [:-] 
Jeg var inne på sjekk 3 gang pga kjente lite liv, men alt stod bra til vær gang. [:D]
Var en veldig spennende og fin tid å gå gravid, selv om det var tungt til tider. hehe..synes det er litt rart å se tilbake på magebildene, klarer liksom ikke forestille meg å ha kulerund mage...
 
 

 

[Frk. StrikkePinne]

Hmm, er jeg den eneste som ikke har vært noe særlig bekymra? [8|]
En skjelden gang har jeg jo vært det, men ikke ofte..
Etter at han ble født har jeg vært bekymra en gang og det var en av nettene på sykehuset når en av jordmødrene hadde lagt han på rygg i senga også kom han med en sånn lyd så det hørtes ut som han holdt på å kveles.. Da fikk jeg ikke sove.. :P

 

[Trone]

Jeg var jo en del bekymret i svangerskapet, men det viste seg jo å være reelt også da. Heldigvis at jeg reagerte, sier jeg bare :)

men det å bli mamma er en jobb som man har livet ut. Jeg bekymret meg for konfirmasjonen til snuppa allerede i dåpen hennes jeg, he heh e!! Og nå er det bare enda verre, hi hi !!

Tiden går så utrolig fort at man må bare henge med i svingene for å ha sjans til å få med seg alt som skjer! :)