Hund og barn

kpha

Glad i forumet
Februarlykke 2016
Jeg bare lurer på om noen av dere hadde hund før dere fikk nr.1? Eller noen av dere som venter nr.1 har hund?

Vi har en hund på snart 4 år, og er begynnt å tenke på hvordan vi skal gjøre det i forhold til den nye babyen. Har tenkt å få barnerommet klart så fort som mulig, vogga på plass i stua osv, slik at hunden kan venne seg til disse nye tingene.
Han er verdens snilleste, og et sofadyr uten like, elsker folk og er med oss overalt. Han er altså et fullverdig familiemedlem, og vi håper jo at det vil gå bra å introdusere han for babyen.

Noen av dere med erfaringer? :)
 
Jeg så på et gravid program for litt siden, hvor det var et par som hadde en liten hund. Mener det var en fransk bulldog eller noe sånt.
I hvert fall de kjøpte en dukke som de brukte så hunden skulle bli vant til en annen liten skapning. Det syns jeg virket veldig smart :)
 
Så lenge hunden vet sin plass i familien, så er ikke en baby noe problem =)

Kan være lurt å sette fram vugge og andre ting, om det er ting man vil hunden skal holde seg unna, så slipperman det styret i allefall når babyen er kommet  til verden.

Viktig at hunden lærer fra dag 1 at babyen er høyerer opp på rangstigen enn den ;) Ellers kan det by på problemer...

Ellers kan det være lurt å ta med et teppe/en klut o.l som dere "samler" mest mulig baby lukt på, og som hunden får gjøre seg kjent med før du kommer hjem fra sykehuset!

Jeg har selv en ganske stor hund (bordercollie/toller) og han er vant med de 4 store vi har, men han har aldri vært i nærheten av en baby før...
Han får IKKE ligge i møblene overhode, men har sin egen pute som han kan legge seg på. Der får ingen røre han - hans fristed.

Min må lære seg å gå i bånd skikkelig (trener redningshund, også bor vi såpass landlig til at vi bruker nesten aldri bånd til andre ting enn trekk/spor) og å gå pent ved siden av barnevogna. Dette kan bli en skikkelig utfordring tror jeg - men en utfordring jeg bare må ta på stak arm =) Blir spennende i allefall =)

 
Ja, vi hadde to pointer hannhunder da vi skulle ha førstemann faktisk, og bodde på 75 kvm. Disse hundene fikk også lov å ligge i sofaen, men det avvente jeg de med i god tid før babyen kom, slik at det var vår plass og de hadde sin egen + at jeg ikke liker å ha hunder i sofaen da, dette var samboerens sine hunder og hans leilighet lissom ;-).
Men tror at akkurat ting som det gjør at muligheten for sjalusi fra hundenes side minsker, for da har de allerede klare grenser før nykomlingen kommer, i stedet for at livet deres blir snudd på hodet samme dagen som babyen kommer (så også tips om dette i et SOS hundehjelpen program). Vi hadde også lekegrind som babyen kunne ligge i i stua.
Det gikk i hvert fall kjempefint, han ene brydde seg ikke filla om babyen, han andre var helt vill han pep og ville bort til henne, har aldri opplevd han sånn hverken før eller siden. :-) Hadde noen prøvd å gjøre henne noe tror jeg han hadde hindret de i det, for å si det sånn.
Siden den gangen, har vi solgt den ene og han andre avlivet vi i sommer pga alderdom. Så nå har vi en tispe som blir 2 år i sommer, hun er vokst opp med de barna vi har nå og av og til tror jeg at hun tror hun er en av de, for hun skal i hvert fall være med på leken når de leker ;-)
 
Vi har mops på snart 7 år, han var ca 3 år da førstemann (førstejente..?) kom.Gikk veldig bra det altså, de er verdens beste venner og han er fortsatt med oss nesten over alt. Elsket å ligge i kurva under vogna på pleddet sitt, oppi akebrettet evt i fanget og er blitt veldig vant til barn i alle aldere. Jeg tror det var viktig for han og føle at han fortsatt var en del av flokken vår, for da tar de jo gjerne i mot et nytt flokkmedlem. Han er helt klart nederst på rangstigen, og har egentlig ikke prøvd seg på noe annet heller.. Har ikke merket noe sjalusi i den forstand.. Det jeg også synes er så fantastisk er at snuppa lærte seg veldig fort å ta hensyn til hunden også, og det er jo også veldig viktig! Legger han seg i hula si lar vi han være i fred. I begynnelsen når hun åla seg på bakken og var i gripe/klipestadiet, var sofaen et perfekt "fristed" der han kom seg unna og hun ikke kunne følge etter! Vi var såklart konsekvente på at man koser/stryker på hunder og ikke kliper. Og dette synes jeg hun "skjønte" veldig fort, så han ble fort en levende "kosebamse". Han fikk alltid spise maten sin ifred for henne osv, til hun ble så stor at hun kunne gi godbiter og på den måte oppfattes som noe positivt der også. Barn er uforutsigbare, og det er det hunden gjerne må takle. Uforutsatte lyder og bevegelser. Ellers vente vi han av med å sove på rommet vårt i god tid før hun kom itl verden, og det var bra slik at det ikke blir en automatisk kobling mellom helt nye og litt kjipe regler og babyen.. For det ble unektelig mye mer "nei" for han i den første tiden, men så gikk jo alt seg til og de nye reglene ble hverdagen. Vi har iallefall et supert familieliv med både barn og hund! Lykke til! Ikke stress, det går heeelt sikekrt bra! (Jeg for min del er mer nervøs for om barnet skulle utvikle allergi eller likn....)
 
Ja dette tenker jeg også mye på..
Har en rottweiler her, som blir to år neste måned, og jeg er redd hun vil bli veldig sjalu. Nå har jeg ikke tenkt å endre noen regler på henne, for hun vet sin plass i huset og får ikke ta noe annet enn sine egne ting, være i sin hundeseng, ikke gå rundt bordene, ikke tigge, gå sist ut og inn av dører osv. Hun skal få oppleve at de samme reglene gjelder nå som før når babyen kommer, men at hun i tillegg må være varsom mot babyen og akseptere at babyen er over henne i rang. Dette er nok lettere sagt enn gjort, men jeg tenker at det er utgangspunktet vært fall :-) 

Ellers har jeg kjøpt noen sånne bamser med spilledåse lyd. Disse ser jeg at hun har fryktelig lyst på, men har lært henne nå at hun ikke får røre. Tenker også å ta inn vugge og vippestol i stua litt før tia, sånn at hun lærer seg at også det er forbudte områder. Har fått tips fra andre hundeeiere om at far kan ta med et teppe og en brukt bleie fra sykehuset før vi drar hjem, for å gjøre hunden kjent med lukten før vi ankommer med babyen. Det tenkte vi at vi skulle gjøre. Ellers tror jeg at det bare må tas som det kommer. Jeg vil la hunden få snuse og sleike på babyen, samt sette grenser for aktiviteten rundt. Så vil jeg gi hunden like mye oppmerksomhet som den er vant til. 
Jeg håper dette er gjennomførbart og fungerer :-) 
 
Har hørt det at å ta med bleie fra sykehuset er lurt ja, så det kommer vi til å gjøre :) Og vogga + sprinkelsenga skal vi sette opp snart :) Ellers tror jeg vi bare får ta det som det kommer, men jeg tror ikke det vil bli et problem. Han har sin plass og sove på, fordi om at han får lov til å komme i sofaen også. Men når vi får besøk, spiser ol. ber vi han alltid om å gå på plassen sin. Han elsker små barn og vi har vært flink til å ha han sammen med både nyfødte og større barn. Det har da aldri vært et problem, men det er klart det blir noe annet når barnet plutselig er der 24/7.

Flott å høre andre sine erfaringer, og takk for tips og råd :)

Jeg tenker at jeg er glad for at barnet mitt får vokse opp med hund, da jeg har veldig mange vennepar med barn som nesten ikke kan komme på besøk fordi deres barn er kjemperedd for hunder. Vi har prøvd alt, men barna hylskriker og vil absolutt ikke hilse på. 
Mens jenta vår får oppleve å ha en hund rundt seg fra dag en, og det tror jeg er positivt i forhold til hvilken opplevelse hun vil ha av dyr senere. Jeg selv vokste opp med hunder, katter, hester og kyr, og det er en positiv opplevelse og ha med.

Jeg er selvfølgelig kjemperedd for at babyen skal utvikle allergi, men jeg håper på at det vil gå bra. Samboeren min er allergisk mot hunder, men ikke vår hund. Det er en Staffordshire bull terrier. Så jeg håper at det vil gå bra med babyen og :)
 
Det gikk fint hos oss :) vi har en labrador som var 6-7 da Mattis ble født. Han knurra litt da Mattis begynte å bevege på seg og kom bort til han, men aldri noe mer. Og han lærte seg fort at det var store fordeler å ha en baby i huset som stadig vekk mista mat... :) Han er tålmodig og lar Mattis holde på med han. Og han har aldri vist noe agresjon om han spiser og Mattis går bort til skåla hans. Tror det som regel går bra jeg, men man må selvsagt ta sine forhåndsregler og holde øye med dem. Hunden får ikke lov til å være på rommet til Mattis. Greit å prøve å unngå hundehår over alt...
 


krlstin skrev:
Har hørt det at å ta med bleie fra sykehuset er lurt ja, så det kommer vi til å gjøre :) Og vogga + sprinkelsenga skal vi sette opp snart :) Ellers tror jeg vi bare får ta det som det kommer, men jeg tror ikke det vil bli et problem. Han har sin plass og sove på, fordi om at han får lov til å komme i sofaen også. Men når vi får besøk, spiser ol. ber vi han alltid om å gå på plassen sin. Han elsker små barn og vi har vært flink til å ha han sammen med både nyfødte og større barn. Det har da aldri vært et problem, men det er klart det blir noe annet når barnet plutselig er der 24/7.

Flott å høre andre sine erfaringer, og takk for tips og råd :)

Jeg tenker at jeg er glad for at barnet mitt får vokse opp med hund, da jeg har veldig mange vennepar med barn som nesten ikke kan komme på besøk fordi deres barn er kjemperedd for hunder. Vi har prøvd alt, men barna hylskriker og vil absolutt ikke hilse på. 
Mens jenta vår får oppleve å ha en hund rundt seg fra dag en, og det tror jeg er positivt i forhold til hvilken opplevelse hun vil ha av dyr senere. Jeg selv vokste opp med hunder, katter, hester og kyr, og det er en positiv opplevelse og ha med.

Jeg er selvfølgelig kjemperedd for at babyen skal utvikle allergi, men jeg håper på at det vil gå bra. Samboeren min er allergisk mot hunder, men ikke vår hund. Det er en Staffordshire bull terrier. Så jeg håper at det vil gå bra med babyen og :)


Helt enig! Det er så mange unger som er redde for tispa mi også, jeg blir nesten litt trist der hun bare sitter og ser på ungene med sånn trist "jeg er ikke farlig" blikk mens de hyler og skriker fordi de er så redde stakkars.. Så det tenker jeg også, at det er virkelig bra ungene mine blir tilvendt dyr fra starten av! 

Du har staff? Har faktisk lyst på det selv, men er jo så klart rottisfrelst jeg da. Tenker bare bitte litt på at det kan bli voldsomt å gå tur med to rottiser på 40 og 60kg (samboer vil vi skal få en hann også) og barnevogn i midten :-P Derfor har jeg kikka litt på staff, for jeg er hemmelig forelska i den rasen også, hehe :-) 
 


krisak skrev:


krlstin skrev:
Har hørt det at å ta med bleie fra sykehuset er lurt ja, så det kommer vi til å gjøre :) Og vogga + sprinkelsenga skal vi sette opp snart :) Ellers tror jeg vi bare får ta det som det kommer, men jeg tror ikke det vil bli et problem. Han har sin plass og sove på, fordi om at han får lov til å komme i sofaen også. Men når vi får besøk, spiser ol. ber vi han alltid om å gå på plassen sin. Han elsker små barn og vi har vært flink til å ha han sammen med både nyfødte og større barn. Det har da aldri vært et problem, men det er klart det blir noe annet når barnet plutselig er der 24/7.

Flott å høre andre sine erfaringer, og takk for tips og råd :)

Jeg tenker at jeg er glad for at barnet mitt får vokse opp med hund, da jeg har veldig mange vennepar med barn som nesten ikke kan komme på besøk fordi deres barn er kjemperedd for hunder. Vi har prøvd alt, men barna hylskriker og vil absolutt ikke hilse på. 
Mens jenta vår får oppleve å ha en hund rundt seg fra dag en, og det tror jeg er positivt i forhold til hvilken opplevelse hun vil ha av dyr senere. Jeg selv vokste opp med hunder, katter, hester og kyr, og det er en positiv opplevelse og ha med.

Jeg er selvfølgelig kjemperedd for at babyen skal utvikle allergi, men jeg håper på at det vil gå bra. Samboeren min er allergisk mot hunder, men ikke vår hund. Det er en Staffordshire bull terrier. Så jeg håper at det vil gå bra med babyen og :)


Helt enig! Det er så mange unger som er redde for tispa mi også, jeg blir nesten litt trist der hun bare sitter og ser på ungene med sånn trist "jeg er ikke farlig" blikk mens de hyler og skriker fordi de er så redde stakkars.. Så det tenker jeg også, at det er virkelig bra ungene mine blir tilvendt dyr fra starten av! 

Du har staff? Har faktisk lyst på det selv, men er jo så klart rottisfrelst jeg da. Tenker bare bitte litt på at det kan bli voldsomt å gå tur med to rottiser på 40 og 60kg (samboer vil vi skal få en hann også) og barnevogn i midten :-P Derfor har jeg kikka litt på staff, for jeg er hemmelig forelska i den rasen også, hehe :-) 


Ja, ikke sant! Nero ligger fint på plassen sin og har veldig lyst til å hilse på - og blir kjempelei seg når han ikke får lov. Han er så sosial av seg, så han vil gjærne kose med alle som kommer innom :)

Jepp, staff it is :) Da vi kjøpte leiligheten hadde vi rottis i tankene, men vi fant raskt ut at det var greiere med en liten hund i starten, så kunne vi kjøpe større den dagen vi har hus :) Men jeg har blitt så glad i denne rasen, så jeg tror nok at det blir bare staff på oss :) Hadde startet planleggingen av hund nr 2 før jeg ble gravid, men da jeg fant ut at det var smått på vei satte vi det litt på pause :) Men det er ingen tvil om at vi skal ha ei lita staffetispe i hus etterhvært :)

Hehe, ja det kan bli litt mye hund kanskje? :P Men jeg skjønner godt at dere vil ha en rottis til, er jo helt nydelige hunder! :D

Om dere vurderer staff kan jeg absolutt anbefale rasen! En fantastisk snill og god hund! :D
 
Vi har en Bull Terrier valp på snart 6 mnd. Det skal bli veldig spennende å se hvordan det går med både valp og barn :)  Men vi ser positivt på det. Har fått flere tips om hvordan vi kan gjøre ting. Blant annet la ham hilse på når vi kommer hjem, få snuse å se den lille. Så absolutt ikke dumt å ta med et pledd hjem først. Det skal vi prøve å huske :)  Blir spennende å se om han greier å holde seg rolig Han greide hvertfall det sist vi hadde et barn på besøk :)   Og han som er så fryktelig glad i folk. Har ikke helt greid å plukke av ham at han ikke kan hilse på ALLE, vi bor veldig landlig så det er litt begrenset med folk akkurat her. 
Hunden er mest knyttet til mannen i huset, å det passer meg veldig fint egentlig. Han hører godt på meg også, men hadde han ikke gjort det, så hadde jeg vært mer bekymret. Og det virker som han skjønner at meg kan han ikke være like vild med. Han vil ikke leke voldsomt med meg, og nå når bekkenløsningen har meldt seg så vil han ikke gå tur med meg lengre - for 1 mnd siden gikk han som en prest sammen med meg, men ikke nå. Han vil rett og slett ikke nå, men går sammen med mannen... Og til tider er det nesten som han hører bedre på meg å mine lyder.... Dyr er rare skapninger. 

Jeg fikk ikke gleden av å vekse opp sammen med dyr hjemme, men var så heldig å hadde dagmamma, å det var på en bondegård :)    Siden da har jeg vært bestemt på at mine barn skal vekse opp sammen med dyr  :) 

Til dere som har rottis......sukk.... de er så nydelige :))))  Det står mellom en til bulle om kanskje ca 5 år, eller en rottis. Staffe har jeg ikke hatt gleden av å møte, men de er kjempe flotte :)))))  
 
Signerer at dersom hunden vet sin plass i familien, så er det ikkeno problem. Vi hadde en boxer hanne i hus når vi fikk første mann, detta var aldri et problem, vi forberedte han heller ikkeno særlig på forandringene, men jeg tror dyr skjønner at det er noe nytt på gang, vi gravide skiller jo ut masse lukter og hormoner. Når fødselen var i gang, var det mine foreldre som hadde ansvar for han, og jeg sendte med de en t skjorte jeg hadde brukt, med lukt av både meg og babyen på, men han viste ikke veldig stor interesse for disse luktene. Mamma og pappa leverte han er igjen, etter vi hadde vært hjemme 1 døgn, og han sklei inn i familien uten problemer, men han viste seg og bli veldig beskyttende mot vogna, lå alltid og passet på denne da babyen lå i vogna, det var sommer, så babyen sov for det aller meste i vogn ute. Vi hadde også kolikk barn, eller han hadde låsning i nakken, så det var mye skriking og uro de 2-3 første mnd, og han viste tydelig tegn på at også han ble litt rådvill, og ville gjerne bortpå og "trøste" og hjelpe. Vi har BARE possitive erfaringer med hund fra før første kom i hus, det viktigste er å la hunden "delta" i den stand det lar seg gjøre, og heller være obs på signaler som hunden gir. Vi skaffet oss nok en boxer når første mann var 1,5 år, så denne gangen har vi 2 hunder, men begge er de harmoniske og glad i barn, og ser ikke fra meg at dette blir noe problem, selv om hannen nok kommer til og være en del hos mamma og pappa, siden dems hund døde i høst, så har de hatt han veldig mye, og det vil de gjerne fortsertte med:)
 
Back
Topp