Skjønner sååå hvordan du har det, for jeg er akuratt lik selv. I forrige svangerskap hadde jeg faktisk ikke noe særlig av disse berømte hormonene som vi gjerne skylder på, hehe. Vel, hadde jo det, men humørsvingninger var det lite av.
Dette svangerskapet derimot, oioioi - det blir 9 lange mnd, hehe! Jeg har dessverre ikke noe tips. Eneste som hjelper for meg er faktisk å bare gå ut av rommet før jeg går helt av skaftet, hvilket jeg alt har gjort noen ganger, og det er ikke gøy for noen.
Samboeren din er faktisk bare fint nødt til å holde ut med deg gjennomsvangerskapet. En ting er at han får gjennomgå, men det er jo på DEG det sitter i, og du har det jo ikke akuratt bedre. Er faktisk ikke bare-bare å ha en skapende baby inni seg. Hardt arbeid, på flere måter.
Dere finner nok en måte, en rytme, en annen kommunikasjonsmåte. Lykke til videre.