huff...

Therese1986

Elsker forumet
Jeg sliter sånn om dagen med hormoner og for å få ting til å gå opp.. Føler jeg har tatt meg vann over hodet nå.. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare to så små alene.. selvom det er jo mange som har gjort det før meg.. huf jeg er så engstelig.. bare går og gruer meg til sambo skal på jobb til mandagen.. sitter hver kveld og bare gråter og gråter.. Huff... føler at jeg ikke har nok tid til noen av de også er jeg livredd for at snuppa skal lide av at vi har fått en liten til... hun får like mye oppmerksomhet fortsatt.. kanskje enda mer. Men jeg er så trist... hun går bort og koser lillegutt og gir han sutten.. hun er jo så skjønn... huff nå griner jeg igjen... alt er et pes akkurat nå.. spesielt ettersom snuppa har fått vann annsamling i øra og kanskje må legge inn dren i øra.. skal tilbake til øre nese hals om 14 dager så skal de ta en avgjørelse da.. huff.. nei dette blir bare klaging.... Men takk for at du tok deg tid til å lese...
 
huff, dette var trist lesing du.. det er nok bare hormonene dine som tuller med deg..
det går nok over skal du se, når ting begynner og få rutiner osv. men er du virkelig bekymra så ta kontakt med noen helse-mennesker, de kan kanskje hjelpe deg med båda ammingen og psyken din...

det ordner seg vet du, synns du er tøff jeg[;)][;)][;)]

*klemmer deg hardt*
 
Huffameg..dette var trasig lesing![&o] Men tror det kommer til å gå bedre enn du tror..du klarer nok dette helt fint! Men skjønner tankene og følelsene dine da. Masse lykke-til-ønskninger herfra [:)] *trøsteklem*
 
ORIGINAL: JanneJenta78

Huffameg..dette var trasig lesing![&o] Men tror det kommer til å gå bedre enn du tror..du klarer nok dette helt fint! Men skjønner tankene og følelsene dine da. Masse lykke-til-ønskninger herfra [:)] *trøsteklem*

 
sånn hadde jeg det også.... men nå er jo ikke mine to tette... men det går seg til... tro meg... men ganske pes når det står på...
 
Så søt du er Bolla!!

Må si att jeg kjenner meg igjen i dette å då hade jeg bare EN..... Vi klarte det å tro meg då samboern din drar på jobben kommer dette att gå SÅ fint!!!!

Masse lykke-til-ønskninger herfra *trøsteklem*
 
Uff da, det er ikke noe godt å ha det sånn. Men rop ut om du trenger litt avlastnig eller noe.. Jeg bor jo i samme by som deg, og Bolla i nabobyen..

Men det er helt vanlig å føle at du ikke mestrer, for det er mye med to små barn.

Trøsteklem!
 
huff det hørtes ikke bra ut at du føler det sånn,men du skal se det går seg til.. du har nok mye å tenke på for tiden alt er nytt og skremmende.. men dette klarer du helt fint,selv om det sikkert blir tøft i svingene.. du har ikke mulighet for å få Tilde inn i barnehage noen dager i uken.. jeg tenker ivertfall at Ronja skal fortsette i barnehagen når småttissen min kommer.. både for hennes og min sin del.. viss ikke  er det lurt å ta imor tilbudet fra di som tilbyr seg å hjelpe, så du får pustet litt ut innimellom.. ting ser nok litt lysere ut når barseltårene og di verste hormonene gir seg.. masse lykke til..
 
ORIGINAL: BollaPinnsvin79

nei, nå fikk jeg virkelig vondt av deg snuppa...men er nok helt normalt at du føler som du gjør nå. Blir selvfølgelig en kjempestor omstilling å bli en til, men for å prøve å trøste deg så følte jeg akkurat det samme når jeg fikk Robin. Men mine er det jo 7 år mellom. Skjønner godt at du har mange tanker da når det kun er 1 år mellom dine. Da krever de jo myyye mer enn min 7-åring gjorde når jeg fikk minsten. Men tro meg - du kommer nok til å klare begge de herlige barna dine skal du se snupp...ikke bekmre deg for det[;)].

Har du familie som kan stille opp litt innimellom og bare være hjemme sammen med deg og ungene litt? Eller kanskje tatt med seg Tilde noen timer innimellom? Det høres kanskje også ut som du kanskje har en fødselsdepresjon??? Håper du har noen å snakke med rundt deg, eller hvis du vil så er det bare å sende en melding på tlf eller msn hvis du vil snakke med meg. Kan godt komme på besøk og kanskje ta med meg Tilde på lekeplass i nærheten om du trenger deg og sånn...ikke vær redd for å spørre meg om noe hvertfall[:)].

Masse trøsteklemmer til deg hvertfall[:)]

 
Jeg har en del som kan hjelpe meg, men klarer ikke sette bort Tilde nå etter vi fikk nr 2, prøvde om mandagen men det ble helt katastrofe for meg.. Har aldri følt meg så dårlig noen gang..  Føler at hun lider av at vi har fått en til.. Selvom hun har taklet det fint er det helt jævlig for meg.. virker verre for meg enn for henne[:(]
 
Huff, ser det er mange som har følt det likt, og det har jeg også! [&:]
 
Det er 2 1/2 år mellom mine, og jeg tenkte "hva i all verden er det vi har gjort"...
 
Men det gikk seg til og det går så fint atte! Ikke føl det ille om hun er hos noen andre, prøv heller og fokuser på det positive, så HELDIG hun er som kan være hos andre av og til!
 
Du er kjempeflink synes jeg, virkelig tøfft gjort og få to så tette!! [:)]
 
ORIGINAL: BollaPinnsvin79

ORIGINAL: Therese1986

ORIGINAL: BollaPinnsvin79

nei, nå fikk jeg virkelig vondt av deg snuppa...men er nok helt normalt at du føler som du gjør nå. Blir selvfølgelig en kjempestor omstilling å bli en til, men for å prøve å trøste deg så følte jeg akkurat det samme når jeg fikk Robin. Men mine er det jo 7 år mellom. Skjønner godt at du har mange tanker da når det kun er 1 år mellom dine. Da krever de jo myyye mer enn min 7-åring gjorde når jeg fikk minsten. Men tro meg - du kommer nok til å klare begge de herlige barna dine skal du se snupp...ikke bekmre deg for det[;)].

Har du familie som kan stille opp litt innimellom og bare være hjemme sammen med deg og ungene litt? Eller kanskje tatt med seg Tilde noen timer innimellom? Det høres kanskje også ut som du kanskje har en fødselsdepresjon??? Håper du har noen å snakke med rundt deg, eller hvis du vil så er det bare å sende en melding på tlf eller msn hvis du vil snakke med meg. Kan godt komme på besøk og kanskje ta med meg Tilde på lekeplass i nærheten om du trenger deg og sånn...ikke vær redd for å spørre meg om noe hvertfall[:)].

Masse trøsteklemmer til deg hvertfall[:)]


Jeg har en del som kan hjelpe meg, men klarer ikke sette bort Tilde nå etter vi fikk nr 2, prøvde om mandagen men det ble helt katastrofe for meg.. Har aldri følt meg så dårlig noen gang..  Føler at hun lider av at vi har fått en til.. Selvom hun har taklet det fint er det helt jævlig for meg.. virker verre for meg enn for henne[:(]


Huff, hadde man bare kunnet kutte ut sin egen samvittighet...vet akkurat åssen den følelsen er. Men det er viktig at du prøver å tenke på at Tilde har det bra selvom ho ikke er sammen med deg hele tiden. Du må ikke ha dårlig samvittighet for å være sammen med minstemann uten Tilde til stede heller. Jeg skjønner godt at du synes det er jævlig altså...dere har vel ikke hatt så mye barnepike for henne tidligere eller? Tilde har veldig godt av å være sammen med bare pappa innimellom, eller besteforeldrene sine eks. Da blir ho satt i fokus og får full oppmerksomhet, uten at du trenger å ha dårlig samvittighet. For det er nettopp det...DU MÅ IKKE HA DÅRLIG SAMVITTIGHET!!! Det er så viktig at du vet dette altså. Det er nok verst akkurat nå i begynnelsen, det blir bedre etter hvert. Du er en kjempegod mor som kun vil det beste for begge barna dine - men du er faktisk ikke supermamma altså. Dette kommer til å gå så bra så[;)]

 
Ja... Jeg prøver og tenke på det.. men det er ikke så lett.. Helt jævlig.. jeg går liksom bare og venter på at han skal bli litt større så jeg kan levere han bort litt og bare kose meg med tilde igjen.. huff.. det her høres fælt ut... jeg er veldig glad over han gså altså men klarer liksom ikke helt glede meg over han... hres ut som om jeg angrer som en hund.. men jeg gjør egentlig ikke det heller.. bare at det er så vanskelig akkurat nå...
 
ORIGINAL: Therese1986

Jeg har en del som kan hjelpe meg, men klarer ikke sette bort Tilde nå etter vi fikk nr 2, prøvde om mandagen men det ble helt katastrofe for meg.. Har aldri følt meg så dårlig noen gang..  Føler at hun lider av at vi har fått en til.. Selvom hun har taklet det fint er det helt jævlig for meg.. virker verre for meg enn for henne[:(]

 
Akkurat skjønner jeg så godt. Jeg klarte heller ikke å sette bort storebror de første 8-9 mnd etter at snuppa kom. Det er de eneste gangene jeg virkelig har slitt. Hadde avtalt at mamma skulle komme å hente han, men begynte bare å gråte og ble helt hysterisk for at hun skulle "ta" han. Vi er jammen rare, vi mammaer...[;)] Men akkurat det følelsen er helt grusom.
 
Og som du sier, det ER værre for oss enn dem. De hadde sikkert bare blitt glade for en dag på tur med besteforeldre eller andre! Og Tilde er så liten at om noen uker kan hun nesten ikke huske at det ikke har vært en baby i hus... Babyen hører til, den! Og hun blir sikkert mer og mer glad i lillebror ettersom tiden går, slik er det i allefall her!
 
Håper det kan hjelpe deg litt å høre at tankene dine ikke er "helt på jordet". Og i tilfelle så er vi to....[;)] Jeg vet godt hva det vil si å ha to tette, vi feiret ett-årsdag på sykehuset, og det kan være tøft. Men det viktigste er å ikke tvile på deg selv og mammarollen. Jeg er helt sikker på at du fyller den perfekt og ungene dine ville aldri byttet deg ut med noen annen!
 
Stor trøste og oppmuntringsklem fra en annen "to-tette-mamma"!
 
Takk for alle som har kommet med innspill og giddet og lest.. det varmer virkelig og høre at det er flere som har hatt det slik , at det ikke bare er jeg som er helt på jordet... Sambo klarer ikke skjønne situsjonen helt.. han er veldig forståelsesfull men jeg skjønner han på en måte.. ikke lett for han og skjønne alt ettersom han ikke opplever det... derfor er det litt godt og dele det med andre som i allefall har barn og vet hvordan det til tider kan være med disse følelsene...
 
ORIGINAL: Solvit

Lurer veldig på hvordan jeg vil reagere i juni jeg[8|]

 
Får håpe du slipper litt lettere unna... Ikke noe moro men det går nok over her og... Men alt føles så galt akkurat nå liksom... Skal ikke være lett!
 
Jeg grine som bare det jeg, selv om jeg var på sykehuset lenge osv.... Har jo mye med disse hormonene å gjøre..
 
ORIGINAL: Solvit

ORIGINAL: Therese1986

ORIGINAL: Solvit

Lurer veldig på hvordan jeg vil reagere i juni jeg[8|]


Får håpe du slipper litt lettere unna... Ikke noe moro men det går nok over her og... Men alt føles så galt akkurat nå liksom... Skal ikke være lett!
Håper det går lettere for deg snart ja. Det jeg faktisk gruer meg mest til er å være på sykehuset mye kortere enn sist(nå får vi vel bare være 2 dager eller?[8|]). Jeg var jo 5 dager pga ammeproblemene og hadde sist ikke vært klar for å dra hjem før. For da var jeg som du var nå. Helt ute av meg og sippa pga dette med at jeg ikke fikk til amminga...[8|] 

 
Man får være like lenge alle gangene, men mange VELGER å reise hjem tidligere! Var like mange dager med begge jeg, men det var nesten 3 dager da... så jeg var ikke så lenge med noen! [;)]
 
Back
Topp