huff og huff

N

november86

Elsker forumet
var hos jordmor i dag. alt var bra med prisessa [:D]
fikk utdelt ett sånn sjema jeg skulle fulle ut, så snakka vi om det etter på... og ifølge det er jeg viss deprimert [&o]
så vi snakka ganske masse, så klarte hun jo selvfølgelig å finne de såre punktene mine, så jeg knakk sammen i tårer rett og slett...
så nå har hun satt opp ekstra timer med meg... føltes mer som jeg hadde vært hos en psykolog istede for jordmor når jeg gikk derifra...
hun ville og at jeg skulle ta kontakt med en psykolog, men den var jeg ikke helt med på.

føler egentilig jeg har det ganske bra, utenom når jeg tenker for mye [8D]
 
Du må for all del ikke la et skjema styre hvordan du føler deg selv! Og du skal heller ikke føle deg tvunget til å snakke med jordmor om annet enn graviditet dersom du ikke selv velger det.

Når det er sagt er det aldri så dumt å snakke ut om ting med noen man føler det er naturlig å snakke med. På denne tiden av året kan det fort bli lett å føle seg deprimert. Det er kaldt, man er innesittende, får myyye mer tid til å tenke på alt osv. Hvis formen er redusert eller noe annet kommer i tillegg bikker jo ting fort uten at det er så veldig unaturlig. Og da kan det jo være godt å snakke med noen (jeg er ganske skravlete så føler litt fravær av sosialt liv for tida for å si det pent..)

Hvis du har lyst (trenger) og klarer å ta imot hjelp så er det jo aldri dumt. I starten kan jo alt føles litt unaturlig og stressende men det er jo alltid vanskelige ting (hvis det er vanskelig for deg)

Ellers sender jeg bare over en stor klem og understreker at våset over er ganske generelt for det er jo bare deg som vet hva som føles rett for deg. Er jo aldri noe godt å bli "tatt på senga" av en kanskje litt fremmed person og måtte dele personlige ting sånn uten å være forberedt. En god overdose hormoner da så har man det jo gående..[8D]
 
Det skjemaet har jeg også fylt ut, men jeg har slitt med depresjoner og angst et par år nå så det kom ikke som noe bombe på meg. Jeg har hatt STOR hjelp i å gå til psykolog. Nå vet jeg hvorfor jeg føler som jeg gjør og hva som ligger bak. Før jeg ble gravid gikk jeg på en lavdose cipralex og det hjalp meg masse. Ville selv slutte på de nå som jeg er gravid, og merker klart en forskjell. Både jordmor og legen sier jeg fortsatt kan ta cipralex men det vil jeg ikke pga babyen.
Tror ikke det er så uvanlig å slite litt psykisk av og til, men hvorfor ikke snakke med en psykolog og prøve å forebygge en kanskje større fødselsdepresjon ?
 
Jeg har ikke gått gjennom noe skjema med min jordmor, men er ganske sikker på at hvis jeg hadde fylt ut et slikt skjema hadde jeg også fått opp deprimert. :p

Har også hatt noen dyptgående samtaler med jordmor hvor jeg alltid ender opp med å gråte.

Har prøvd psykolog en gang, og det var ikke en positiv opplevelse, så har egentlig ikke så lyst å prøve igjen. Men skal vedde på at hvis jeg hadde funnet en god en, så hadde d sikkert vert litt til hjelp.

Mitt største generelle problem er at jeg vet jeg går rundt og lever en løgn på en måte...
Jeg vet hva som egentlig må til for at jeg skal få det bedre, men det er så sykt mange faktorer som spiller inn og som gjør at jeg bare ignorerer mine problemer, og håper det skal gå over. Verste av alt er at jeg er klar over det men velger å leve slikt alikevel...

DU må gjøre det som føles best for deg selv, og hvis din jordmor velger å følge deg ekstra opp pga dette så synes jeg det er kjempeflott. SÅ kan du kjenne på det selv etter fødsel om du kunne tenkt deg psykolog eller annen form for hjelp.

Du og jeg kan jo snakkes litt på neste treff, hvis du har lyst. :)

Lykke til videre vennen. :)
 
hmmmm, hvordan formulerer jeg meg...
problemet er vel at jeg vet jeg har litt "problemer". det blir til tider alt for mye for mitt litte hode [8D]. men JEG syns det er bedre å presse de vonde og vanskelige tankene laaangt bort, istede for å snakke om dem. liker ikke å snakke om sånnt, liker ikke å være ti bry for folk. så da gråter jeg litt for meg selv når det blir litt mye, så føler jeg meg litt bedre frem til neste gang...
jeg får ikk fordøyd ting før nye problemer dukker opp, siden jeg ikke vil la meg selv tenke på det... sa baller det bare på seg. så når jeg da først tørr å kjenne litt på disse tingene, knekker jeg sammen.
ifølge jordmoren min, kan dette spise meg opp innenfra om ikke jeg får pratet om det snart. så derfor ville hun ha ett ekstra møte, for å få litt bedre tid til å kartlegge meg, så hun så fint kallte det [8D]
 
ORIGINAL: november86

hmmmm, hvordan formulerer jeg meg...
problemet er vel at jeg vet jeg har litt "problemer". det blir til tider alt for mye for mitt litte hode [8D]. men JEG syns det er bedre å presse de vonde og vanskelige tankene laaangt bort, istede for å snakke om dem. liker ikke å snakke om sånnt, liker ikke å være ti bry for folk. så da gråter jeg litt for meg selv når det blir litt mye, så føler jeg meg litt bedre frem til neste gang...
jeg får ikk fordøyd ting før nye problemer dukker opp, siden jeg ikke vil la meg selv tenke på det... sa baller det bare på seg. så når jeg da først tørr å kjenne litt på disse tingene, knekker jeg sammen.
ifølge jordmoren min, kan dette spise meg opp innenfra om ikke jeg får pratet om det snart. så derfor ville hun ha ett ekstra møte, for å få litt bedre tid til å kartlegge meg, så hun så fint kallte det [8D]

Hvis du føler du har god kontakt med jordmor så kan det kanskje være veldig veldig lurt av deg å bare slippe ut det som er der inne? Dersom du bygger og bygger et tårn videre er det jo alltid en frykt for at det skal rase så sakte men sikkert kan man jo bygge det ned også? Gode venninder (eller skravlete gravide damer her inne.. hehe) hjelper deg ganske sikkert med lyttedelen om du er villig til fortelledelen?

Alle opplever vonde, triste, vanskelige ting i ulik grad så det er ikke uvanlig å ha litt ballast etter å ha vært i dette livet en god stund. Tenk alt du lærer av å rydde opp og bli ferdig med alt det vonde!! Masse ledig kapasitet til nye spennende saker- og ikke minst evnen til å se ting på en ny reflektert måte.

Masse lykke til videre, og husk at alt vi ikke dør av gjør oss bare sterkere[:D]
 
hmm... huffda... Snakker jeg for meg selv, så er jeg en person så må lufte tanker og snakke om "problemene" - gjør jeg ikke det blir det verre og iafall ikke bedre... men nå er ikke jeg en person som har vanskelig for å åpne meg til rette vedkommende... skal selv starte nå og gå til psykolog, for å unngå fødselsdepresjon... har alltid virket som en sunn ting - altså å snakke med noen som ikke kjenner deg, men som kan være ærlig og litt hard på en måte, istedenfor å sitte å klappe deg på skulderen og si det går bra, som alle andre gjør----
Men når jeg ser og hører om alle de som uventet får depresjon i forbindelse me fødsel så velger jeg nå å forebygge for den lille prinsen min...
Å gå til en psykolog er ingen skam.... men fornuftig [;)]
 
Bare til å snakke med meg hvis du har lyst... men håpe du finne ut av ka som e best for deg...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp