Huff :( Lang....

4hjerter

Forelsket i forumet
What too do?????

I dag har jeg fortalt mine barn på 10 og 15 år at det blir enda en liten bror eller søster.
Har en gutt på 2 år fra før. Ingen av de trodde på meg, og jeg måtte virkelig jobbe for at de skulle forstå at dette ikke er tull.
Jenta på 10 år ble glad og håper på jente, men gutten på 15 ble ikke veldig fornøyd.
De fikk også en lillebror for noen mnd siden hos sin far (de to eldste har en annen far).
Han synes det holder nå, og at det faktisk går an å ta det bort siden dette var ett uhell.

Vi har jo i flere uker diskutert abort eller ikke. Jeg har alltid sagt jeg ikke kom til å ta abort noen gang, men nå følte jeg situasjonen som litt håpløs.
Jeg er 35 år og sambo er 49 og føler seg egentlig for gammel.
Vi hadde bestemt oss for at han på 2 ble sistemann, men så plutselig var jeg gravid.
Nå hadde vi vent oss til tanken på at det skal komme en til, men når jeg får sånne reaksjoner så blir jeg veldig usikker......

 
Det første jeg tenker er at du ikke må la en 15-åring bestemme noe slikt!
15-åringer kan ha sterke meninger om det meste, men de skal da absolutt ikke bestemme en slik stor avgjørelse...
 
Jeg var 13 da jeg fikk mitt siste småsøsken! Var kjempe sur på mamma og pappa! Det var så FLAUT husker jeg! Jeg var gammel nok til å skjønne hva de hadde gjort for å lage baby, syns det var så ekkelt! Var furten og sur hele svangerskapet omtrent! Hata når noen nevnte det! MEN når mamma var høggravid fikk jeg et helt annet syn på det. Fikk kjenne sparkene på magen å begynte å gle meg. Var så lykkelig dagen han var fødd! Følte meg så voksen! <3
Ikke bry deg om hva 15 åringen mener om dette. Full av hormoner, og foreldre er flaut! Det går seg til kjære deg! <3

Nå er min lillebror(nr 4 av oss). 10 år i mars. God gutten! <3
 
Min samboer har også to barn fra før på 16 og 20 år, og når han som nå er 2 år var på vei så ble det mildt sagt ett helvette når de fikk høre at jeg var gravid.
Hormonell som man gjerne er så ble det ett skikkelig slag i tryne på meg, og jeg gledet meg nok ikke så mye over svangerskapet som jeg hadde håpet.
Redd for at det blir det samme nå, og siden vi selv vurderte abort, så blir tanken litt, er det verdt det.

Vet ikke hva jeg vil med dette, men hjelper å lufte hodet litt.
Vi har jo bestemt oss for å beholde så får bare håpe ting roer seg ned.
 


Fru H skrev:
Det første jeg tenker er at du ikke må la en 15-åring bestemme noe slikt!
15-åringer kan ha sterke meninger om det meste, men de skal da absolutt ikke bestemme en slik stor avgjørelse...



 


Fru H skrev:
Det første jeg tenker er at du ikke må la en 15-åring bestemme noe slikt!
15-åringer kan ha sterke meninger om det meste, men de skal da absolutt ikke bestemme en slik stor avgjørelse...


 
jeg tenker at det må være fint for han på 2 å få et søsken som er nært seg selv i alder, som han kan ha glede av og leke med! Jeg har selv en lillebror som er "attpåklatt" og han er idag enebarn etter at alle vi andre flytta ut, tror virkelig han kunne hatt godt av et søsken å dele ressursene hjemme med emoticon 
OG som de andre her sier: ikke la en hormonell 15åring ta en slik avgjørelse! 
 
Back
Topp