Hormontrollet..!

Kiki

Betatt av forumet
Desemberglede 2015
Huff, eg syns disse hormonene er forferdelig slitsomme :meh:
Plutselig så irriterer mannen vettet av meg! Alt han gjør irriterer meg!?:mad: Han puster faktisk feil..?! :eek:Aaaarg, så grusomt å ha det sånn..
Heldigvis har eg verdens beste mann som takler meg og mitt, men syns det er så ekkelt å føle sånn om han :( Og så ufortjent for han..

Hadde det ikkje sånn sist så har måtte googla litt for å forstå at det er normalt å føle det sånn..

Flere som føler sånn?
 
Ja! Men her er det mer sånn at jeg kan bli veldig trist. Gråte for ingenting osv.
 
Forrige graviditet gråt eg også utrolig mye, av alt og ingenting, men nå føler eg gråten er mer knytta opp mot følelsene mine fortiden og den dårlig samvittigheten eg får.
 
Huff, eg syns disse hormonene er forferdelig slitsomme :meh:
Plutselig så irriterer mannen vettet av meg! Alt han gjør irriterer meg!?:mad: Han puster faktisk feil..?! :eek:Aaaarg, så grusomt å ha det sånn..
Heldigvis har eg verdens beste mann som takler meg og mitt, men syns det er så ekkelt å føle sånn om han :( Og så ufortjent for han..

Hadde det ikkje sånn sist så har måtte googla litt for å forstå at det er normalt å føle det sånn..

Flere som føler sånn?
Han jeg bor med puster å feil, spesielt når jeg skal sove... :P holdt på å sparke han ut av senga i natt da jeg ikke fikk sove. For det er jo selvfølgelig hans skyld at jeg ikke får sove om nettene nå for tiden! :P
Sa til han her om dagen at jeg ikke syns jeg er så hormonell, han bare himlet med øynene. Men når jeg tenker etter så er jeg nok litt mer amper om dagen. Men er det rart da, jeg begynner å bli utålmodig, lever i en gravidboble og kroppen verker hele tiden... Og det går jo bare ut over samboeren min, stakkars...
 
Han jeg bor med puster å feil, spesielt når jeg skal sove... :p holdt på å sparke han ut av senga i natt da jeg ikke fikk sove. For det er jo selvfølgelig hans skyld at jeg ikke får sove om nettene nå for tiden! :p
Sa til han her om dagen at jeg ikke syns jeg er så hormonell, han bare himlet med øynene. Men når jeg tenker etter så er jeg nok litt mer amper om dagen. Men er det rart da, jeg begynner å bli utålmodig, lever i en gravidboble og kroppen verker hele tiden... Og det går jo bare ut over samboeren min, stakkars...

Det er godt å høre at andre også har menn som puster feil:p
Eg har ikkje tenkt over at eg har vært hormontroll før det ble sånn som no..! Eg skjønner jo at eg er helt på jordet når eg irritere meg over hvordan han kjører( kjører som vanlig;)), men blir jo irritert fordi om! Det er jo ikkje noke vi kan styre sjøl og det tror eg er det verste:eek:
Men Heldigvis går det over og håper mannen er ved min side då :D:p
 
Det er godt å høre at andre også har menn som puster feil:p
Eg har ikkje tenkt over at eg har vært hormontroll før det ble sånn som no..! Eg skjønner jo at eg er helt på jordet når eg irritere meg over hvordan han kjører( kjører som vanlig;)), men blir jo irritert fordi om! Det er jo ikkje noke vi kan styre sjøl og det tror eg er det verste:eek:
Men Heldigvis går det over og håper mannen er ved min side då :D:p
Haha, jeg å irriterer meg over hvordan samboeren min kjører om dagen! Han kjører vel egentlig helt vanlig, men jeg syns det går for sakte eller for fort, eller så tar han helt feil veivalg, rygger for mye og parkerer feil :P haha, godt vi kan skylde på hormonene!!
 
Jeg har vært ekstrem til tider. Klikket på samboeren når jeg ikke klarte å spise Taco.. vi hadde et vennepar på besøk og de lagde Taco. Dette var på begynnelsen av svangerskapet og jeg tålte hverken lukt eller smak. Spurte om han kunne steke litt kjøttdeig uten krydder. Noe han ikke gjorde. Jeg klikket. Skikkelig bitchfit! Ellers tar jeg lett til tårene..
 
I know the feeling.. kjenner det koker inni meg når samboeren spiser potetgull når vi skal legge oss feks. Er det mulig å bråke så sinnsykt ?! Jeeez :p det har aldri plagd meg før :p
 
Spør du meg: Finnes ikke hormonell!
Spør du mannen: Hjelp!
:hilarious:
Joda, merker det vel selv av og til. Blir sint for småting og det kan skje plutselig!
Nå jobber jeg fullt også da, og kan bli grinete både når jeg er sulten og trøtt. Så det ligger nok litt der også...:rolleyes:
 
Igår gråt jeg da jeg såg at sønnen min satt med en ny gutt på bussen hjem fra skolen som var så snill med han *flaut*
Og bf kan irritere meg veldig lett, men jeg har ikke så mange utbrudd, heldigvis!
 
Hehe.., jeg gråter både titt og ofte - aner ikke hvorfor. Godt å få det ut iallfall! Ellers så er jeg blitt utålmodig! Og sikkert mye mer hvis dere spør mannen. Her har vi redd opp på gjesterommet, så den som irriterer seg legger seg der:-)
 
Skikkelig godt å lese deres erfaringer, føler meg plutselig mer normal igjen. Har følt meg som et skikkelig troll og lurt på hva som feiler meg :sorry: Har tenkt mange ganger at vi burde sikkert aldri blitt gravid hvis eg no plutselig ikkje takler mannen lenger.. Og hvordan skulle det gå etter fødsel?! Haha:D:p Merkelig hvordan to svangerskap kan være så ulike altså. Var overhode ikkje sånt forrige gang, då var alt bare rosenrødt:p Jaja, sett vekk i fra at eg gråt hele tiden då;)
 
Haha jeg fortalte faktisk mannen senest i går kveld at han må roe ned på pustinga når jeg skal sove. Han puster jo altfor fort!
 
Det er lov å være litt hormonell når man er gravid :p tror de fleste menn tåler det ;)
 
Hormontrollet(HT) her er ekstremt usikker, og tror at mannen vil ha andre damer, noe jeg såklart vet at han ikke vil :P men hormontrollet trenger konstant bekreftelse ellers kommer surleppa og tårene. Hormontrollet vil ikke på jobb men jeg trenger penger! HT vil ikke se noen skumle filmer, eller høre på høy musikk ^^ prøver å spare mannen for mest mulig kritikk!! Men han får vel en del :( :rolleyes: prøver å skjemme han bort også en del for å vise han at jeg setter pris på han veldig mye, han gjør jo alt rett egentlig !! <3
 
Hjemme kjenner jeg egentlig ikke så mye på hormonene annet enn at jeg er superemosjonell. På jobb derimot..., meeeeget kort lunte! Huff.
 
Back
Topp