Altså jeg er ikke særlig følsom og griner knapt i begravelser... Men så skulle jeg og gubben legge smartpanel i stuen i helgen... Han er en fyrrig kar og tenner på alle plugger selvfølgelig når han sager feil.. Tidligere ville jeg kjefta på han fordi han ofte reagerer på en lite adekvat måte eller så ville jeg holdt helt kjeft... Men jeg begynte spontant å rågrine. Tårene sto og jeg hiksta etter luft
jeg ble selv litt paff selvfølgelig og gubben ble jo helt lammet
Men jeg tror begeret var på randen til å renne over og at det bare plutselig flommet over
jeg har tidligere sagt at jeg ikke kjenner meg igjen i alt dette hormonstyrer som ofte kommer i graviditeten, men det kom som julekvelden på kjærringa i går altså
Følte jeg måtte dele den opplevelsen, så får dere dele deres hormontroll opplevelser her også
Følte jeg måtte dele den opplevelsen, så får dere dele deres hormontroll opplevelser her også