Hormontroll

[GirAffa]

Herregud. No flyg eg i flint eller bryt ut i tårer for den minste ting. Eg som har vore rimelig balansert med hormona mine hittil i svangerskapet, egentlig. Eg blir jo sprø sjølv, ler like etterpå - eller tutar. Stakkars barna og mannen, for å seie det slik! [8|]

 

[Bina]

har det sånn jeg og. har ikke merket det så veldig i det hele tatt i løpet av disse ukene. men enkelte dager er helt grusomme med hormoner. kjefter og griner og ler om hverandre. godt det ikke er så lenge igjen nå da, får trøste oss med det [:)]

 

[chika]

huff det er ikke kjekkt når det er slik hadde det VEEELLLDIIGGG silk med første mann har ikke vært på langt nær samme denne gangen :)

 

[*EmMa08&11*]

hehe, du er ikke alene...[:D]
når jeg måtte på sykehuset, kom jeg gråtende ned til mannen å sa at vi måtte vekke emma NÅ, midt på natta liksom..
gråt ikke fordi jeg var redd for at jeg blødde masse, men gråt fordi vi måtte kjøre 25 minutter til sykehuset halv 4 om natta, og livredd for å bli innlagt, liker ikke sykehus!![:-]
men begynte bare å le av meg selv etter ett minutt sutring da.. hehe.. er ikke så lett med litt for mye hormoner[8D]

 

[Rappo]

Aldri hørt om[8D]

 

[Miu]

Hadde ikke tegn til særlig hormoner i første svangerskap. Men NÅ - nå holder jeg på å bite av hodet på mannen min dersom han kommer hjem fem minutter senere enn hva jeg hadde trodd at han skulle. Stakkars, han får virkelig gjennomgå i disse dager. Men heldigvis tar bryr han seg ikke noe om det, og heldigvis blir jeg i godt humør igjen like etterpå[;)] Tror jeg skal gi en ekstra stor klem til mannen min når han kommer hjem i kveld, og takke ham for at han alltid er så tålmodig. Jeg hadde ikke orket å leve med meg, men han klarer det visst uten å klage på hvor sinna jeg noen ganger blir...