Jeg er seriøst helt slått ut av hormoner. Jeg griner av ALT! Jeg såg medaljesermonien med Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud isted, hylgrein.. virkelig hylgrining! samme nå når Johannes Thingnes Bøe vant.. Hylgriner, er liksom ikke bare sånn rørt tårer, er krise-grining.. helt bak mål.. Blir flau av meg selv..
Andre som sliter om dagen?
Andre som sliter om dagen?
Men kan ikke stoppe det selv om jeg merker at det kommer 
jeg forsto ingenting, inni meg tenkte jeg «det der er ingenting å grine av» men jeg klarte bare ikke å slutte griningen, etterpå forsto jeg at det var nok første skikkelige møtet med de berømte gravidhormonene