Hormoner

Ønsker oss en til

Mamma til en, en til på vei
merker dere noe til hormonene? eller er det bare meg?
Jeg synes det er ganske slitsomt å ha så lite kontroll på følelsene og tankene mine. Tåler så lite, prøver å tenke at det er hormonene som er i sving, men det hjelper ikke så veldig.....
Hvordan er det for dere andre?
 
Hormoner ja! Jeg har blitt en helt annen person :/ En person jeg ikke liker. Skulle ønske jeg var som før!
 
Ja og nei... Jeg føler meg ganske normal stort sett, men så kommer hormonene og gjør meg lettere irritert, trist, rørt, glad og et veldig skiftende humør... Men det kunne nok vært mye verre... Kanskje det blir det?....
 
Stort sett normal. Masse latter og humor, men blir fortere sint når jeg er sulten, hehe:))
 
Jeg gråter lettere - av sinnasnekkern, farmen, når samboern blir irritert på meg, når jeg blir irritert på han, når jeg tenker på at hundene våre er gamle og ikke lever evig...... Grini mye, for å si det sånn :confused:
Ellers ganske "normal" ;)
 
Hormonell ja det kan jeg skrive under på. . Hadde en diskusjon med ei som var på besøk hos svigers om barn og lekser på skolen og mobbing. Jeg burde egentlig bare ha unngått alle diskusjoner, for jeg ble altfor irritert og kjente bare åssen det bruste inni meg. Hormonella det er meg.. :p
 
Huff, jeg er et hormonelt monster noen ganger! Stakkars samboern.. Heldigvis roet seg litt ned nå, tror det har litt sammenheng med energien er på vei tilbake også :-)
 
Uff, kan fort bli lei og da går det ut over han som sitter på andre siden i sofaen dessverre. Han er veldig tålmodig da, men ser jo han blir lei og. Tror nesten han gleder seg litt til 3 uker på sjøen nå ;-)
 
Back
Topp