Hormoner...

*moonpie*

Glad i forumet
Sitter hver dag og kjenner på panikken for fødsel og hvor lite klar jeg er for en fødsel til. Jeg var så rolig for noen uker siden men er nå på panikkstadiet igjen. Når jeg tenker på sykehuset blir jeg kvalm og nervøs, bare av tanken på denne fødselsamtalen der inne i morgen tidlig gjør meg kvalm... Føler meg litt trist på en måte uten å vite hvorfor samtidig som jeg gleder meg til å treffe lillebror! Prøver å tenke på andre ting men det er ikke lett når man sitter hjemme hver dag altså :(
 
Fikk de samme tankene snikende innom i går :( Har gledet meg sånn til fødsel og se lillebror.. men jeg tror jeg kommer til å freake ut når det starter 
Håper vi blir litt mer klar nærmere.. du er jo der snart, kanskje den samtalen hjelper :) 
vi må gjennom det, og må jobbe med oss selv for å være åpen og ta ting som det kommer.. stole på kroppen og la den gjøre sitt.. vi vet at vi kan dette :) det er mine råd :) 
 


t0mmelise skrev:
Fikk de samme tankene snikende innom i går :( Har gledet meg sånn til fødsel og se lillebror.. men jeg tror jeg kommer til å freake ut når det starter 
Håper vi blir litt mer klar nærmere.. du er jo der snart, kanskje den samtalen hjelper :) 
vi må gjennom det, og må jobbe med oss selv for å være åpen og ta ting som det kommer.. stole på kroppen og la den gjøre sitt.. vi vet at vi kan dette :) det er mine råd :) 

Det er akkurat det jeg har tenkt selv også hele veien. Må virkelig bare skyve tankene bort igjen når de kommer og satse på at jeg klarer og være rolig når alt starter. Man har jo klart det før så man vet jo at det går ann!  Det er jo et pluss det iallfall :)
 
Ja ikke sant :) ser at vi har ganske likt mellomrom mellom de forrige, dette klarer vi :)
Eller, ikke bare likt mellomrom men fødte samme dag? Fødte du 20.02.2010? :D vi har klart det før og klarer det igjen :) Og i de fleste tilfeller, er fødsel nr 2 "lettere" og kortere.. iallefall hva jeg har hørt :) 
 
tror tickeren er litt feil men jo fødte nesten samtidig ;) Jeg fødte 04.03.10, den værste og beste dagen i mitt liv 

Håper det at man har gjort det en gang før og at det ikke er så lenge siden hjelper denne gangen !!!! Men kjenner at han godt kan komme før tiden denne gangen, gikk 1 dag over sist og tror det vil være tøft en gang til.. Tenker nok på fødselen fre før liskom. Når har du termin du?
 
Håper for din del at det vil hjelpe med en samtale :) Hvis du får satt ord på hva du føler, hva du er redd for, og opplever personalet som støttende og forståelsesfulle, så kanskje det vil gjøre deg litt mer rolig? Kan jeg spørre hva det er du har angst for? 

Jeg skal til fødsels-samtale i morgen. Har i utgangspunktet ikke gruet meg til fødsel, men har tidligere slitt med panikkangst som utløses når jeg føler jeg ikke har kontroll og når jeg klaustrofobiske følelser. En fødsel er jo i høyeste grad noe man ikke har kontroll over samtidig som det er masse folk, trange rom, masse ledninger, sprøyter.... æh.. Jeg HÅPER at en samtale vil hjelpe, og at de kan legge til rette slik at de som er med på fødselen er klar over hvordan jeg har det. Hvis det skulle bli en dårlig opplevelse, så kan jeg jo få mer angst for neste fødsel, og det vil jeg ikke. Smertene føler jeg at jeg skal kunne takle greit, det er mer situasjonen jeg er redd for...  
 
Jeg har termin 27.06 men gikk 10 dager over sist så jeg kan ikke si at jeg tror jeg får før :( men jeg håååååper jo det.. hehe.. det hadde vært gøy å bli tatt på sengen å fått før :) 
Oppdater oss etter samtalen da :) 
 
Bortsett fra at jeg er førstegangs så kjenner jeg meg veldig igjen i det du skriver...Jeg frykter mest av alt smertene..Vet ikke hvorfor egentlig, jeg anser meg selv for å være ganske hardfør når det kommer til smerter generelt.Er ikke noe godt å grue seg, for min del har det blitt noe bedre nå den siste tiden. Vi får vel bare tenke at vi kommer levende fra det, og at verdens beste premie fort får oss til å glemme fødselen...
 
Back
Topp