Hormoner.....

KineM

Flørter med forumet
Er det flere her som er "hormonelle" om dagen??? Evt, hva merker dere...? [:)]
 
er ikke spesielt hormonell av meg, men litt merker jeg av og til. Da er det de følelsene som normalt kommer som blir sterkere hvis du skjønner. Enten at jeg ler så jeg gråter når jeg leser noe morsomt (der jeg vanligvis bare ville humret litt for meg selv[8D]), eller at jeg blir ekstra fortvila hvis jeg plages med noe når jeg er sulten, sånn som når det går for sakte å renske reker når man er skikkelig sulten! Jeg blir fort grinete når jeg er sulten til vanlig, men normalt sett ville jeg uffet og sukket litt, men nå kan jeg bli nesten helt på gråten i værste fall, selv om det ikke er ofte[8D]
 
Hehehe :)) Det høres kjent ut... [:)] Jeg også er mye mer utålmodig og tar lettere til tårene.. Men det trur jeg har mye med at jeg blir mye fortere sliten enn vanslig også. Jeg jobber i barnehage, og det er ikke bare bare hver dag [8D]
 
finnes ikke hormonell i det hele tatt[:)] noe min kjære påpeker rett som det er...han er veldig fornøyd med at jeg er som jeg pleier[;)]han har en ikke så veldig trivelig erfaring med gravide hormonbomber fra før så han grudde seg endel før jeg ble gravid og i den første tida etterpå[:)] 
 
Spør mannen min [:D]
Han har nok en hel bok om hvordan jeg er [8D] Ha Ha!
Jeg griner egentlig ALDRI,men nå... Huff.. Si et ord feil og jeg hyyylgriner!
Må bare le av det men [8D]
 
eneste er at jeg er ganske emosjonell, får lett tårer.. Men er ikke noe mer enn det heldigvis [;)] Ikke så jeg legger merke til..hehe
 
Merker det er en del hormoner i sving i kroppen ja.. Var aller verst 1 semester.. Da gikk det mye utover samboeren min. Han var nesten redd for å komme hjem fra jobb fordi han ikke visste hvilket humør han ville finne meg i.. hehe..
Men det er bedre nå. Jeg blir fortsatt lettere sur enn før og tar lettere til tårene (noe som jeg ikke gjorde før). Gi meg en fødselsfilm og jeg sitter og gråter. Kan begynnte å grine av de merkeligste ting.. Går heldigvis kjapt over da[:)]
 
Hormoner er noe dritt!!!!!!!!!!!!!
 
Kan be gubben skrive et innlegg her i kveld jeg om hvor festlig jeg har vært de siste 2 ukene. [8D]
Eller kansje ikke, da blir jeg kasta ut av dere. heheheheh
 
Hehe.. :) Hormoner er ikke "bare bare" [:D] Jeg er veldig ustabil om dagen føler jeg selv, humøret varierer veldig...!
Men sånn er jeg når jeg har mensen også, så det skulle vel bare mangle at jeg blei sånn nå.. [8D]
 
sambo kan nok skrive en hel bok om hormoner under graviditet[:o]
 
er sur og grinete, og så fort noen sier noe feil eller eg ser feks en fødsel på tv kommer styrtflommen..
 
gleder meg virkelig til april nå, liker ikke den personen jeg er om dagen..
 
Er også veldig hormonell før tia... hvis gubben er lat og ikke gidder å hjelpe meg så kjenner jeg det koker innvendig, men da bruker jeg bare å gå inn på bade eller rommet før meg selv så jeg ikke sir noe dumt [:)] er meeeget utålmodig også, fort sliten blir man også... har klart å styrt meg bedre dette SV, å det er sikkert førdi jeg har ei lita knærta som spring rundt meg hele tiden...[:D][:D][:D]
 
HALLO HORMONER !!!

Uff. e skikkelig sint, irritert, sur, helt ut av kontroll!!
E gift med verdens snilleste mann, å hain e så forståelsesfull hele tia. Stakkar. Plutselig så bli æ forbainna!
Stakkars!! ååå æ ælske gubben min sånn!! æ mene ikke å vær sånn mot`n.. Kjæfte for alt. å tåran rinn..[:(][:(]
Det går utover ongan å... [:(] men e heldigvis ikke sånn hele tida. Kjæm plutselig!

Snart bli det lettar, men etter fødselen så tar jo barseltåran helt av... Grue mæ mer t d!!
 
ORIGINAL: Virretrille

Spør mannen min [:D]
Han har nok en hel bok om hvordan jeg er [8D] Ha Ha!
Jeg griner egentlig ALDRI,men nå... Huff.. Si et ord feil og jeg hyyylgriner!
Må bare le av det men [8D]


Hehe,kjenner meg igjen her!Vanligvis slapper jeg av alene i leiligheten min,så da går det greit,men hvis det blir diskusjoner med folk så kommer noen gang tårere,å jeg griner ALDRI,som med deg.
Sånn som igår kveld,så spurte jeg lillebroren min om han gadd å flytte bilen sin slik at jeg kunne rygge inn i garasjen. (skulle egentlig tidlig avgårde på praksis idag,så ville slippe å skrape bilen om morran),å han begynte å krangle med meg at han heller skulle fått den,siden han begynte en HALVTIME før meg på jobb.

Det var nok til at jeg ga opp diskusjonen,sa han kunne ta garasjen da,å tårene flomma,hehe,skikkelig hulking! Han ble helt satt ut,dunka meg litt på skuldera å unnskyldte seg veldig,at han ikke forsto hvordan jeg hadde det å skulle prøve å ta mer hensyn.Å at han skulle flytte bilen sin.
Heh,må jo nesten le litt nå da når jeg tenker over saken,for sist han så meg gråte,å muligens eneste gangen,var for 3år siden i begravelsen til far,så da tenkte han sikkert at jeg måtte ha det helt jævlig igår:p
 
Jeg var ekstremt hormonell under forrige svangerskape, men denne gangen er jeg ikke det i det hele tatt heldigvis!
Det er rett og slett forferdelig å være så hormonell som jeg var! Da jeg kun var 7 uker på vei kom en av assitentene min (ja, jeg jobber også i barnehage [;)]) og lurte på om jeg hadde noe imot henne! Det hadde jeg selvfølgelig ikke, men da hadde jeg allerede begynt å forandre meg uten at jeg merket det selv. Fikk forklart henne at jeg var gravid, så fikk fort forståelse for hvorfor jeg var som jeg var! Jeg og mannen min jobbet også sammen på den tiden, og det skulle ikke mye til før jeg ble vannvittig irritert på han av kun små bagateller! Men jeg klarte rett og slett ikke å la vær! Det er fælt når man blir så sint at man kjenner det bobler i hele kroppen og man samtidig skjønner at man er urasjonell, men ikke klarer å stoppe det!
Nei, er mye rart man skal igjennom når man er gravid altså [8|]
 
Jeg er blitt et skikkelig hormontroll den siste tiden [&:]
Blir skikkelig frustrert og sint inni meg for ingenting, og da hjelper det ikke stort med en trassen liten gutt i hus [&:] Takler heller ikke høre på hyling eller sutring, så blir helt sprø snart, siden mini ikke er i form stakkar [X(]

Prøver å trøste og gi mye kjærlighet til han, men det koker litt inni meg for tiden ja [8|]
 
Jepp denne gangen er jeg ekstrem.. Begynte til og med å grine av at sambo ikke ville åpne vinduet for meg. Altså, jeg satt rett ved vinduet, og han var faktisk innpå ett annet rom, men orka ikke å snu meg, spurte min kjære så pent om han ville komme å åpne det for meg, fikk til svar at det klarer du fint selv, og dermed kom tårene..
De to forrige svangerskapa merket jeg ikke stort av dem.
 
haha ja tårer og sinne kan komme like fort ;)

spess når jeg ser noe på tv, da kan vannverket virkelig sette i gang, og irriterer folk meg, ja da får de høre det... hehe
 
Haha, minm ann kunne sikkert skrevet en bok om mine hormonutbrudd, men jeg selv mener at d er ikke så galt jeg da. Må jo erligtalt få lov til å gi beskjed om noe er galt? Neida, jeg gråter nok fort og blir fort sint. Tålmodigheten er ikke noe å skryte av spesielt vis jeg er sulten, nåde den som står i veien for mat og søtsaker :)
 
Back
Topp