Har dere en god oppskrift på hvordan dere skal kontrollere hormoner og er dere plaget av hormonene?
Jeg trenger gode råd på hvordan jeg skal kunne få dem under kontroll og hvordan jeg skal få fornuften min til å forstå at ting ikke er så komplisert som jeg føler det.
Jeg er så utrolig utrolig stresset for tiden. For eksempel det med at vi flytter i løpet av neste helg. Fornuften min sier at vi ligger godt an. Mye er kjørt ut i huset allerede, vi begynner å få kontrollen på hva vi må kjøpe på ikea og hvordan vi skal gjøre det og jeg vet jo at vi kan få tak i ting når vi kommer oss inn i huset også, men hormonene mine stresser meg opp. Jeg tenker løsninger, hus, pakking og alt som har med dette å gjøre 24 timer i døgnet. Jeg stresser meg opp og henger meg opp i småting heeeeeeeeeele tiden.
Vi får jo også en baby som vi ikke ofrer en tanke stakkar[&:] Vi har ikke handlet en eneste ting eller gjort noen forberedelser til den lille kommer. Jeg syns det er så fælt at jeg ikke kan nyte denne siste gangen jeg går gravid og det lille nurket i magen. Jeg er så redd for at jeg aldri blir klar for at babyen skal komme og at jeg ikke vil sitte med en god følelse når den lille har kommet. Ikke misforstå. Jeg har jo selvfølgelig lyst på den lille, men klarer jo ikke helt å forholde meg til det for det er så utrolig mange stressfaktorer i livet mitt[&:]
Det samme kommer til forholdet mitt med min kjære. Fornuften min sier jo at min kjære elsker meg og det er meg han vil leve livet sammen med. Men i stedet for å bruke fornuften så stresser hormonene meg med at alt er gale. Vi har ingen kjærestetid lengre, jeg føler meg alene med graviditeten, og han helst kommer til å finne utav at jeg ikke er spennende nok. Ja, idiotiske tanker. Så i stedet for at jeg jobber med meg selv så stenger jeg ute følelser og tanker og alt for å slippe å jobbe med det. Ja, helt feil og alt dette vet min kjære om for vi har snakket mye om det. Men jeg er bare så sliten både fysisk og psykisk at jeg sliter med å finne overskudd.
På toppen av det hele er mannen min offshore, jeg er alene med barna og Emma har ikke vært helt i form så hun har vært litt slitsom i natt. Fikk også melding fra barnehagen om at hun begynner å få øyebetennelse så jeg sitter vel egentlig og venter på at jeg må hente henne. I tillegg har ungene planleggingsdag i morgen og fredag så det blir noen slitsomme dager med to barn som kan være så utrolig kranglete og krever mye på hver sin måte[&:] Så ja, jeg er så sliten og trenger hjelp med hormonene mine[8D][:D]
Jeg trenger gode råd på hvordan jeg skal kunne få dem under kontroll og hvordan jeg skal få fornuften min til å forstå at ting ikke er så komplisert som jeg føler det.
Jeg er så utrolig utrolig stresset for tiden. For eksempel det med at vi flytter i løpet av neste helg. Fornuften min sier at vi ligger godt an. Mye er kjørt ut i huset allerede, vi begynner å få kontrollen på hva vi må kjøpe på ikea og hvordan vi skal gjøre det og jeg vet jo at vi kan få tak i ting når vi kommer oss inn i huset også, men hormonene mine stresser meg opp. Jeg tenker løsninger, hus, pakking og alt som har med dette å gjøre 24 timer i døgnet. Jeg stresser meg opp og henger meg opp i småting heeeeeeeeeele tiden.
Vi får jo også en baby som vi ikke ofrer en tanke stakkar[&:] Vi har ikke handlet en eneste ting eller gjort noen forberedelser til den lille kommer. Jeg syns det er så fælt at jeg ikke kan nyte denne siste gangen jeg går gravid og det lille nurket i magen. Jeg er så redd for at jeg aldri blir klar for at babyen skal komme og at jeg ikke vil sitte med en god følelse når den lille har kommet. Ikke misforstå. Jeg har jo selvfølgelig lyst på den lille, men klarer jo ikke helt å forholde meg til det for det er så utrolig mange stressfaktorer i livet mitt[&:]
Det samme kommer til forholdet mitt med min kjære. Fornuften min sier jo at min kjære elsker meg og det er meg han vil leve livet sammen med. Men i stedet for å bruke fornuften så stresser hormonene meg med at alt er gale. Vi har ingen kjærestetid lengre, jeg føler meg alene med graviditeten, og han helst kommer til å finne utav at jeg ikke er spennende nok. Ja, idiotiske tanker. Så i stedet for at jeg jobber med meg selv så stenger jeg ute følelser og tanker og alt for å slippe å jobbe med det. Ja, helt feil og alt dette vet min kjære om for vi har snakket mye om det. Men jeg er bare så sliten både fysisk og psykisk at jeg sliter med å finne overskudd.
På toppen av det hele er mannen min offshore, jeg er alene med barna og Emma har ikke vært helt i form så hun har vært litt slitsom i natt. Fikk også melding fra barnehagen om at hun begynner å få øyebetennelse så jeg sitter vel egentlig og venter på at jeg må hente henne. I tillegg har ungene planleggingsdag i morgen og fredag så det blir noen slitsomme dager med to barn som kan være så utrolig kranglete og krever mye på hver sin måte[&:] Så ja, jeg er så sliten og trenger hjelp med hormonene mine[8D][:D]
