Hormoner altså!!!

Februar?

Forumet er livet
Sambo og jeg var på vei fra hytta i dag da vi måtte stoppe fordi en bil hadde kjørt i grøfte. Ikke noe alvorlig. Eieren av bilen stod ved siden av og røyka. Det var ingen personskader eller skader på bilen heller. Vi gikk ut av vår bil for å hjelpe denne bileieren. Og jeg måtte bare snu for jeg begynte å gråte!!!! Det var ikke noe dramatisk i det hele tatt, men jeg begynte allikevel å gråte. Måtte bare si til sambo at jeg kunne ikke være der. En annen bil hjalp også til, så det var ikke nødvendig at jeg var der. Men jeg ble bare så sjokkert over meg selv. Enn at jeg ikke tålte dette da!
Hormoner altså!
 
Ja det er helt rart! Jeg er også mye mer følelsesladet enn før, og kjenner tårene presse på for den minste ting. Litt kjipt når tårene renner på offentlige plasser ol. som du opplevde. Ja ja, vi får ta det med på kjøpet... [;)]
 
Jeg kan bli rørt over ting som jeg ser på tv og lignende, men at jeg skulle begynne å grine fordi en mann hadde kjørt i grøfta hadde jeg ikke trodd og det er slettes ikke vanlig!
 
Jeg stortuter ti home and away om dagen. 
 
Jeg følger ikke med det jeg da, men er overrasket over meg selv hvordan jeg reagerer på ting. Kjenner at jeg kan bli litt sinna også. Blodet koker innimellom, men heldigvis har jeg ikke gjort noe gærnt av det da!
 
Stakars samboeren min... han sitter i nordsjøen og vet ikke at jeg har testet positivt (han fikk meg til å love å ikke si noe før han kom hjem) Å han har fått gjennomgå litt på tlf innimellom ja! Hehe... å det må være enda verre når han ikke vet noe. Så går det to minutter å så er jeg smørblid igjen [:)]
 
Back
Topp