Hormonelle Isabella!

Ylvemamma

Flørter med forumet
Ja, det kalte den ene fadderen til jentungen vår sist jeg var gravid.
Jeg heter ikke Isabella, altså, og han kaller alle gravide for det. Men i dag føles det utrolig treffende, gitt...!

For det første har jeg vært helt sykt trøtt i hele dag. Sov godt i natt og lenger enn vanlig i dag tidlig, men trøtt som en dupp. Sov to timer sammen med jentungen da hun skulle ha hvilen sin, og var ENDA TRØTTERE når jeg våknet!
Og selvfølgelig måtte jeg begynne å strigråte etter en liten uenighet med mannen. Og igjen, nå nettopp, helt aldeles uten grunn. Bare måtte gråte litt fordi ett eller annet var veldig trist. Aner ikke hvor det kom fra.
Er sulten som et bunnløst hull, og har nå fått helt dilla på kaldt vann...!
Og, for å si det på en pen måte, det er ikke vanskelig å merke at enkelte kroppsdeler har fått betraktelig økt blodsirkulasjon i det siste ;)

Hormoner, ja, spennede saker.

Fler?
 
Merker ingenting enda, men sånn var det første gang også. Men jeg var aldri så hormonell faktisk. Bare én gang som jeg husker. Jeg skulle henge opp bilder, fikk det ikke til og kastet hammeren i gulvet så det ble hakk. Og vi har laminat...
 
ja!;)
er trøtt heeele tiden... gidder ingen ting, og kan kjefte for ingen ting...
hormoner ja...
har dårlig samvittighet for at jeg ikke gidder noen ting som helst...:/
 
jeg er så trøtt at jeg ikke klarer å stå oppreist nesten - blir trist og lei meg og veldig glad o m hverandre. legetime på onsdag - spennende!!
 
Veldig skiftende her også!!
 
Og yes, her har absolutt hormonene beært oss med opptil flere besøk.. Viser seg helst i form av skiftende humør, må holde hodet litt kaldt til tider! Hjelper vel heller ikke at Jeg sluttet å snuse for få uker siden;P Neida, så jada, tipp topp!!
 
jeg blir fort sint og er litt sippete,,, Men ellers ikke så ille enda. Men kjenner jeg blir bare mer og mer trøtt og sliten, og i dag ganske så kvalm så orker ikke gjøre noe og tror gubben er litt oppgitt over meg
 
Sambo ble litt oppgitt i begynnelsen sist gang. Så jeg sa at det er helt greit, og han kan gå rundt med et voksende menneske inni seg, takkle hormoner, smerter og alle mulige symptomer samt villt fremmede som vil klå deg på magen, så skal jeg gladelig shine huset hver eneste dag!
Han var ikke veldig intressert i det, gitt.
Men skjønner jo at det er veldig vanskelig å sette seg inn i hvordan det er. Dama bare ligger på sofaen å 'later seg' selv om hun har sovet 13 timer, liksom ;)
 
Kjenner humøret ikke alltid er på topp ja. Blir nokså trøtt og lite motivert til tiden siden formen er varierende og tankene ett annet sted.  Men har blitt flinkere med tiden til å dempe humøret og ikke la det gå utover noen andre.Har fått litt mer tålmodighet av å bli mamma tydeligvis:) Og ikke minst prøver jeg og vende de trøtte og negative tankene over til at det faktisk er en nokså fantastisk ting som skjer med kroppen min nå:)
 
Back
Topp