Hormonelle grinehistorier =)



Speedsjarken skrev:
Jeg ble dødelig sjalu og kjempetrist fordi mannen kjøpte Seigdamer i stedet for Seigmenn. Say no more. 



AHAHAHAHAHAHHAHAHAHAHAHAHA!!!!!
 
Jeg må ta meg sammen for å ikke le HØYT av historiene deres. Fantastisk. 
 
Jeg begynnte å stortute på 3 dagen på sykehuset (barseltårer) fordi barnepleieren la et rosa helseteppe rundt Ravn Kenneth :P Kunne ikke skjønne hvordan hun kunne legge et ROSA teppe på ham for han var jo gutt :P haha.. Gråt i sikkert 4 timer etterpå pga det der.. Og moren min å jormødrene/barnepleierne visste ikke hva de skulle gjøre :P
 
Jeg og mannen var på butikken for og handle mat! Jeg var veeeldig godtesyk, og var blitt hekta på hockey pulver!!;D

Idet vi skulle sette oss i bilden, så var det ei dame som rygga i bilen vår!! Etter 10 min med snakking, og skrive skademelding, så hvisket jeg til mannen, at det var så for i hælvette unødvendig av hun damen og kjøre i oss, så jeg ikke kunne få kosa meg med hockey pulveret!! Tårene pressa på, og kan si det slik at dagen min var ødelagt!!

Bilen brydde jeg meg fint lite om:P
 
Jeg satt på toget på vei til jobben. Klokken var vel litt over 7 på morra kvisten og jeg hørte på radion på mobilen. Satt å svitcha litt mellom kanalene og pluteselig spilles DDE og E6, akurat denne linjen "attme sentralsjukehus finn han parkeringsplass og går mot fødestua der han veit ho ligg. Jeg bynte å gråte og ikke bare sånn søt snufsing. Jeg stor TUTA så jævelig at konduktøren kom bort til meg satt seg på kne og sa "hur e de fatt, gumman?!" Broren min også ble sjokkskadet en annen dag da vi så på norske talenter og jeg var så rørt at jeg jeg gråt og lo da en bestefar som boppa gikk vidre...
 
Jeg begynte nesten å grine 2 ganger idag, fordi det var blant annet spekemat og roastbiff til mat hos mormor idag..
 
Nå ler jeg godt :)
Jeg husker jeg begynte å stortute i bilen og mannen stoppet og var helt fortvilet. Etter en lang stund klarte jeg å hikste frem at det hadde ligget en død måke i veikanten. Gråt hele veien hjem. Begynnte å gråte hver gang jeg tenkte på den stakkar måken :P
Begynte å hylgrine en dag vi ryddet i kjelleren fordi jeg syntes den var så stygg og jeg ville ikke bo i huset mer pga av den stygge kjelleren.
Hadde også barseltårer etter fødselen. Gråt i ett kjør 2 hele uker. Hvis noen spurte hvordan det gikk så begynte jeg å hyle.
 
da jeg var gravid med minste jenten var jeg ganske grinete. Husker jeg skulle ha jentedag med eldste jenten min som da var 4 år, vi skulle se hefalompen på kino. Det endte med at jeg satt å gren mine modige tårer siden den ene hefalompen falt ned i ett hull i bakken, og jenten min satt å så forskrekket på meg og lurte på hvorfor jeg gren sån, for det gikk jo bra med hefalompen.   
Helt latterlig, slikt griner jeg ikke for tilvanelig, og ihvertfall ikke på barnekino.
 
Eg var nok ganske ille trur eg. Verre enn vanleg liksom... I første svangerskap var eg heime (mykje sjukemeldt) mens mannen var på jobb. Sidan han jobba seint skulle eg lage mat til berre meg sjølv. Kokte meg spaghetti og kjøttkakesaus (ein super kombinasjon!) og hadde i ei skål. Då eg skulle bære det inn til sofaen klarte eg å velte heile greia så alt datt på golvet. Verda raste saman! Eg ringte til mannen og stortuta i telefonen. Han fekk jo skikkeleg hetta, skjønte ikkje eit ord av det eg sa og var overbevist om at det hadde skjedd eitt eller anna heilt forferdeleg med babyen.. Men etter eit par minutt klarte eg å ta meg såpass saman at eg hiksta fram "Spaghettien datt..!", og mannen var veeeldig forståelsesfull og sa at sånt kan skje og at han kunne lage ny til meg når han kom heim viss eg ville.

Han og kollegene hadde ledd rått etterpå (når mannen fekk normalpulsen tilbake etter å ha blitt skremt frå vettet), av ein eller annan grunn...
 
Jeg husker meg selv som veldig grei og lite hormonell. Mamma sier at jeg var sprø i første timester denne gangen, men det er ikke sånn jeg husker det. Mener bestemt at alle var veldig urettferdige mot meg og bare var tverre hele tiden :D
 
Back
Topp