Hormonelle grinehistorier =)

DenUngeMammaen

Betatt av forumet
Syns det hadde vært morro vis noen delte sine historier eller erfariner der hormonene rett og slett har tatt styringen. 

Leste om en som begynnte og grine fordi kjæresten hadde kastet kyllingfileten hun hadde lyst på. hehe =) Eller hun som låste seg inn 3 TIMER!!! på do fordi kjæresten komenterte at jakke begynnte å bli litt trang.
 
Husker en gang i svangerskapet, jeg bare sitter å senga og hylgriner. Uten grunn. Mannen kommer inn og spør hvorfor, og jeg bare tuter enda mer fordi jeg ikke vet hvorfor...

Så var det jo barseltårene. Som kom på dag 4 eller 5 etter hun var snittet ut (husk at BV mener at keisersnittbarn ikke er født), og jeg bare gråt. I ÅTTE timer i ett strekk. Alt var galt.... 
 
Jeg sto på kjøkkenet å skrellet et eple med potetskreller, og da jeg hadde skrella nesten hele eplet ramla det i gulvet. Jeg begynte å stortute, og sambo fikk skrelle nytt eple til meg etter han hadde trøstet meg litt... Ble litt overasket selv faktisk, for jeg føler ikke at jeg er så hormonell - men jeg begynner å innse at jeg lever litt i min egen lille verden der jeg ikke merker helt at jeg reagerer litt ekstra på ting  ;p
 
Hmm.. Må ha vært 3 dager etter lille ble født.
Mamma var på besøk mens sambo ikke var hjemme.

Mamma spør: "Har morsfølelsen kommet?"
Jeg: *wuææææææææ* Jeg..*hikst*...vet...*hyyyyyl* ikke... *buuuhuuuu*
Mamma: Det er helt normalt at det kan ta tid, så ikke vær redd.
Jeg: *wæææææææææææææææææææææææææææææææ*

Jeg gråt og gråt, fordi jeg var så sliten og følte ikke jeg hadde så stor morsfølelse som jeg håpa på.
Dagen etter skjønte jeg at morsfølelsen var på plass, for da ringte sykehuset og sa vi måtte legge lillemor i lyskasse pga gulsott. Da ble jeg såååå lei meg. Satt 1 time hjemme i sofaen og gråt mens jeg kosa med henne. Deretter henta jeg sambo på skolen og så kjørte vi til sykehuset. Jeg gråt og gråt, for syntes så synd på henne.

Og når det er sagt, så gråter jeg mens jeg skriver dette. Hormonell enda sa du?
 
Husker ikke hvor langt jeg var på vei da. Var vel gjerne rundt uke 20 +. 

Men skulle hente eldste en plass, og spurte mannen om han hadde 20 kr løst i lommeboka si, for jeg gadd ikke dra kortet. Så svarte han at jada, det hadde han. Hva trengte jeg det til?

Joda, jeg ville ha en sjokolade jeg. En lion sjokolade. Men da svarte han at da fikk jeg ikke de 20 kr, for det var ikke bra for meg. 

Han sa dette mens han smila og med en ertestemme.

Men jeg tok det i fullt alvor og hylgråt og løp på soverommet og gjemte meg under dyna. 

Han spøka aldri om sånt mer altså etter den reaksjonen :P Og jeg fikk selvsagt sjokoladen min :P 
 
da eg va i 1 trimester skjelte eg ut samboern HØYLYTT  på ICAen fordi han VÅGDE seg å kjøpe et annet pizzafyll enn det eg hadde tenkt meg.



da det var 17mai og eg var 1 dag på overtid, sa samboeren eg var "lat" fordi eg ikkje orka hverken klesvask eller oppvask. Eg grein og surmulte i 4 timer etterpå..


huske ikkje eg grein så mye, var vel stor sett sur og tverr når det sto på som verst(sjarmerende)
 
Jeg var VELDIG hormonell i svangerskapet. Så jeg og sambo har endel hendelser vi flirer godt av i dag.

Den verste episoden må være når jeg var ca 4 mnd på vei, jeg sto og vasket badet og hørte på musikk. Hadde det riktig så koselig egentlig, så kommer sambo og lukker igjen døren til badet. Da var hele verden knust! klarte ikke å stoppe tårene, ente opp med at jeg la meg i senga og etter en stund kom sambo for å lete etter meg. Så når jeg fikk trøst hos han så gikk det endelig over. 

Jeg ble også så snurt en dag fordi sambo dro til en kompis 30 min før jeg skulle dra på jobb. Syns han kunne bruke den tiden med meg.
 

Hahahaha. Utrolig mye underholdende lesing her. 

Jeg har heldigvis ikke tatt særlig til tårene i noen av svangerskapene, men måtte virkelig ta meg sammen en dag jeg så biler, da lynet dytta kongen over målstreken... Det var så utrolig vakkert. Er så glad mannen ikke er hjemme, for det hadde jeg garrantert ikke sluppet unna med. 

 
Og forresten, så har jeg måttet ta meg sammen flere ganger og ikke å kjefte på mellomste. Jeg er hekta på smurfespillet hans på ipaden, og hver gang etter jobb, sjekker jeg ståa i den lille landsbyen "min", og hver gang kjenner jeg at jeg blir irritert over at han har rota det til, eller plantet noe jeg ikke vil plante. En dag hadde han til og med spilt flere av de små spillene som gir ekstra poeng. Her driver jeg og dyrker og styrer på for å samle inn penger, og så bruker han de på ting jeg ikke har lyst på. Nå har jeg gitt beskjed om at det hadde vært kjekt med en gruve, så vi sparer til den..... Teit? Jaaa 
 
Det er ikke mange dagene siden jeg brøt fullstendig sammen på kjøkkenet en kveld, måtte sitte meg ned fordi jeg hulket og hikstet så fælt... Grunnen? Jeg hadde brent en pannekake litt...

Sist svangerskap hadde jeg en litt "artig" en... Det var blitt kveld, og jeg fikk lyst på grøt. Gikk ut på kjøkkenet, og oppdaget at mannen hadde svidd sausen til middagen i bunnen, og ikke giddet å vaske pannen etterpå... Det svartnet HELT for meg, for jeg SKULLE jo lage grøt, i AKKURAT den pannen...
Mannen var ute og jobbet i hagen, og blir overrasket av et rødsprengt, hylende troll som henger ut kjøkkenvinduet... Jeg skreik ut til HELE nabolaget mens jeg hulket og gråt "hvis du ikke kan RØRE i den jævla BUNNEN av pannen når du lager saus, får du ALDRI mer lage middag"...
Mhm....
 
jeg begynte å grine på jobb her om dagen fordi jeg hadde glemt bananen min hjemme... hele dagen etter lunsjpausen var ødelagt fordi lunsjen ikke gikk som planlagt/ønsket pga den bananen. det er jo helt teit og selv om jeg vet det er urasjonelt så klarte jeg ikke styre de vonde følelsene!!!
 


litt_stressa skrev:
Og forresten, så har jeg måttet ta meg sammen flere ganger og ikke å kjefte på mellomste. Jeg er hekta på smurfespillet hans på ipaden, og hver gang etter jobb, sjekker jeg ståa i den lille landsbyen "min", og hver gang kjenner jeg at jeg blir irritert over at han har rota det til, eller plantet noe jeg ikke vil plante. En dag hadde han til og med spilt flere av de små spillene som gir ekstra poeng. Her driver jeg og dyrker og styrer på for å samle inn penger, og så bruker han de på ting jeg ikke har lyst på. Nå har jeg gitt beskjed om at det hadde vært kjekt med en gruve, så vi sparer til den..... Teit? Jaaa 

hehehe, flirer godt her nå :D utrolig bra :D

 
Ååh, det er en gang jeg husker spesielt godt..

Jeg hadde laget hamburger.. Eller, nei... Jeg laget EPISK cheeseburger, med to skiver cheddarost, bacon, salat g dressing.. The perfect burger, med andre ord. Jeg laget meg to, selv om jeg aldri klarer mer enn en.

På en eller annen måte klarte tallerken å tippe, mens jeg danderte burgerne mine, og ene datt i gulvet.. "HELVETTES FORBANNA FITTEBURGER!!!!" glapp det ut av meg, i det burgeren klasket i gulvet.. Mens jeg sopet den opp våget mannen å kikke inn på kjøkkenet "eeeh....".. Han snudde tvert da han så blikket mitt (jeg er sikker på det faktisk var SVART..:P)..

Jeg sopet opp nevnte burger (som egentlig var helt spisende, jeg hadde bare trengt å bytte ut salaten, og brødet, siden selve burgeren ikke rørte gulvet..

Men nei.. Jeg DEISTE hele burgeren i bosset, slengte skapdøra igjen fire ganger (den er treg, og blir ikke lukket skikkelig hver gang), trampet inn i stua, og satte meg ned, mens tårene vellet opp i øynene på meg...

Mannen så på meg før han sa forsiktig "du.... Du kan få ene min altså??"

Noe som for meg var verdens største selvoppofrelse, siden det var siste burgeren, og jeg tutet meg gjennom burgeren min mens jeg forklarte at joda, jeg klarte meg med en, helt sikkert!...

Den dagen var jeg et vrak...


Jeg har sittet i bilen og tutet fordi butikken ikke hadde den isen JEG ville ha, fått spader hver gang mannen laget pizza i første svangerskap (smeltet ost var det VERSTE jeg visste..:P)
Ooog jeg har vel hisset meg opp et par ganger på mannen også tenker jeg..

En gang, ca en uke etter at eldste ble født så grein jeg en hel dag. Fra jeg sto opp, til jeg la meg.. Uten grunn egentlig... Jeg bare grein og grein og grein...
 
Det verste med min graviditet var nok at jeg var så utrolig hormonell.. Flere ganger storma jeg ut av leiligheten grinende pga småting.

En gang kom jeg hjem, og han hadde tatt ut av oppvaskemaskinen. Kjempeflott vil vel de fleste tenke. Jeg ble så skuffet og lei meg over hvordan noen kunne være så respektløse som la saksen i øverste skuffe og ikke i skuff nr to. Kjefta fra meg før jeg tok skoa på meg og spaserte i to timer langs Akerselva å syntes veldig synd på megselv. Er det mulig liksom..
 
Jeg ble dødelig sjalu og kjempetrist fordi mannen kjøpte Seigdamer i stedet for Seigmenn. Say no more. 
 
hahahahaha åååååååh så søte dere er 

Var ikke noe særlig underholdende på hormonfronten  jeg egentlig, kjedelig berte... Sambo kommenterte det til og med for han hadde forventa seg noen episoder 
 
Jeg var ikke så veldig hormonell, men ett par episoder ble det En kveld skulle jeg kose meg med rundstykker med banan på. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra en gåtur til butikken, kun for å kjøpe rundstykkene og var så stolt av meg selv som hadde gått så langt ( er vel strengt tatt ikke så veldig langt...) Så skulle jeg smøre på rundstykkene mine og går for å hente smøret i kjøleskapet og selvsagt er det tomt. Jeg endevender hele kjøleskapet i håp om at jeg har kjøpt smør uten å huske det, men selvsagt var det tomt. Jeg begynner da og storgrine og kaster rundstykker og bananer i gulvet og hulker høyt. samboeren kommer inn på kjøkkenet og trøster meg ( eller prøver da) Han sier han kan kjøre og kjøpe smør men jeg bare gråter og gråter og sier det er forsent og legger meg i stedet. ( men ble rundstykker men banan og smør til frokost dagen etter)

En annen dag kom jeg plutselig på at jeg skulle ha pistasjis og kjører på butikken. men de var utsolgt. Kjører da til ett annet sted en mil unna men ingen av de fire butikkene hadde det. Setter meg i bilen på vei hjem og tårene triller så mye at jeg må stoppe.
 
Hehehe sett å flire så tåran trille :)

Har vel egentli ikke hatt så mange episoda, men hende at tåran bare trille og æ klare ikke å stoppe...
Værste episoden her i huset, e at æ fant ikke noe å lage til middag (var litt sliten og når æ fant ut nokka, mangla æ selfølgeli nokka vesentli før å lage det..)
Blei småsur så gubben fant ut at han kunne lage mat...Joikakake.. Nokka æ ikke e særli gla i, så tåran dæm trilla og æ va heilt utrøsteli, og gubben skjønte ingenting :oD men ente no opp med å spise det :)
 
hehe morsomt med slike historier!! Jeg var vel ca 3 mnd på vei å det var rett før jul. Vi hadde 4 mandariner på bordet som jeg spiste opp. Så kom mannen hjem å spurte "har du spist opp alle sammen?" da begynte jeg å hyl grine!!! Å mannen sa sikkert hundre ganger " jeg ville ikke ha, bare spurte deg"....
 
Back
Topp