Ååh, det er en gang jeg husker spesielt godt..
Jeg hadde laget hamburger.. Eller, nei... Jeg laget EPISK cheeseburger, med to skiver cheddarost, bacon, salat g dressing.. The perfect burger, med andre ord. Jeg laget meg to, selv om jeg aldri klarer mer enn en.
På en eller annen måte klarte tallerken å tippe, mens jeg danderte burgerne mine, og ene datt i gulvet.. "HELVETTES FORBANNA FITTEBURGER!!!!" glapp det ut av meg, i det burgeren klasket i gulvet.. Mens jeg sopet den opp våget mannen å kikke inn på kjøkkenet "eeeh....".. Han snudde tvert da han så blikket mitt (jeg er sikker på det faktisk var SVART..:P)..
Jeg sopet opp nevnte burger (som egentlig var helt spisende, jeg hadde bare trengt å bytte ut salaten, og brødet, siden selve burgeren ikke rørte gulvet..
Men nei.. Jeg DEISTE hele burgeren i bosset, slengte skapdøra igjen fire ganger (den er treg, og blir ikke lukket skikkelig hver gang), trampet inn i stua, og satte meg ned, mens tårene vellet opp i øynene på meg...
Mannen så på meg før han sa forsiktig "du.... Du kan få ene min altså??"
Noe som for meg var verdens største selvoppofrelse, siden det var siste burgeren, og jeg tutet meg gjennom burgeren min mens jeg forklarte at joda, jeg klarte meg med en, helt sikkert!...
Den dagen var jeg et vrak...
Jeg har sittet i bilen og tutet fordi butikken ikke hadde den isen JEG ville ha, fått spader hver gang mannen laget pizza i første svangerskap (smeltet ost var det VERSTE jeg visste..:P)
Ooog jeg har vel hisset meg opp et par ganger på mannen også tenker jeg..
En gang, ca en uke etter at eldste ble født så grein jeg en hel dag. Fra jeg sto opp, til jeg la meg.. Uten grunn egentlig... Jeg bare grein og grein og grein...
