Hormonella!!!

Lillebolle

Betatt av forumet
MayDay2021
Greit nok at jeg er kommet til 2 trimester, men fy søren som jeg holder på å spy av meg selv(ganske sikker på at min kjære også føler det slik:p)
Jeg er så sykt hormonell men ikke i form av at jeg skifter mellom å være sinna og grine, jeg er bare sur :p
Stakkars mannen min som bor sammen med ei som er litt fornøyd men mest sur...
Håper så inderlig at det roer seg snart dette her for det er fryktelig slitsomt både for meg og min kjære. Blir en god del "unnskyld" og "beklager" fra min side ;)

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app
 
Hehe slik er jeg og. Humøret går så ekstremt opp og ned. Og når jeg er på mitt sureste så vet jeg jo selv at det egentlig bare er teit. Men jeg kan ikke hjelpe det! Haha :p så blir en del unnskyld her også. Hehe.

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app
 
Sånn har det vært her noen dager nå. Det kjipe er at det går litt ut over ungene også, for jeg eier jo ikke tålmodighet.
 
Jeg kasta en tommestokk i sinne her om dagen som skulle gå i sofaen, men som gikk i bordet og veggen. Fikk helt sjokk over "krafta i kastet", og løp hylgråtende inn på soverommet med dårlig samvittighet. Gubben kom etter og trøsta etter beste evne. Stakkars mann. Så ja, håper det gir seg snart ja. :P

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Trodde du ropte på meg jeg nå :p

Men sånn er jeg også, det svinger vanvittig... og jeg husker jo godt hva x'en min sa da jeg gikk med andremann; DETTE ER GRUNNEN TIL AT VI IKKE SKAL HA FLERE BARN!!! Da så jeg vel omtrent slik ut: :angry

I går fikk jeg høre at jeg var så ustabil :p Skjønner ikke hva han mener?? :mad: Jeg smalt jo bare litt fordi han ikke hadde ryddet opp på kjøkkenet etter at han hadde laget mat til meg. Da han forklarte at det var fordi det kunne hende jeg ville ha mer, så fikk jeg litt dårlig samvittighet.. klarte ikke si unnskyld engang. Det er så teit at vi ikke klarer å styre oss. Kanskje noe å jobbe med? o_O For min del må jeg nok tenke meg om noen ganger før det smeller fra meg hvertfall, ellers blir det ikke noe hyggelig å være rundt meg for hverken mann eller barn!
 
Jeg er aaaltfor trøtt til å være sur og sint. Hehe. Kan være ganske slitsomt for mannen min, det også. Det er ikke så mye jeg får gjort om dagen.
 
Jeg bare gråter for alt jeg;) Kan ikke huske jeg var sånn sist... Men nå er jeg så hårsår.. Av minste lille ting som blir sagt til meg eller gjort, får jeg gråten i halsen:p

Prinsesse juli 13☆
Venter nr 2 februar 2015♡
 
Skikkelig dust om dagen. Mannen har fått taleforbud om morgenen, da kommer det mest eder og galle fra denne kanten... eller når jeg blir forstyrret når jeg spiser... :P Herremin! :)
 
Haha :) Jeg blir også veldig fort sur! Så er jeg så tander på lukt så gubben får nesten ikke være i nærheten.. Enten så er det ånden eller så er det såpa han har brukt. Haha!

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Jeg merker at jeg er mer sur. Men forsøker å bite d i meg. Vet ikke om jeg lykkes alltid, for stemmen min kan være gjennomsyret av irritasjon og aggresjon til tider :/


Sent from my iPad using BV Forum
 
Her går det også hett for seg om dagen, stakkars mannen min. Var ikke så ekstrem før på slutten av forrige svangerskapet. Håper det går over snart..
 
Jeg gråter lettere enn når jeg ikke er gravid men har heldigvis ikke raseriutfall.

Gubben er nesten aldri hjemme, noe han har fått høre på jobben (hvordan har du fått tid til dette osv...) men ungene passer på meg og er blitt kjempeflinke til å hjelpe til litt ekstra.
Har fått konstantert bekkenløsning for første gang så må ta det mer med ro enn de foregående svangerskapene mine.
 
Huff, så "godt" å høre at det ikke bare er jeg som er sur og grinete om dagen...Hormonell som bare det....Vært dager der jeg bare har ligget på rommet og rett og slett gråt...:sad010Aner ikke hvorfor, men alt har bare vært dritt...Men har en mann som er veldig forståelsefull og bare kommer å stryker på meg uten å si så mye.....:hug003Det er dager der jeg rett og slett ikke liker meg selv på grunn av humøret mitt......:smiley-angry016
 
Sniker fra april. Jeg kan meget godt skrive under på ALT dere skriver:p Er helt håpløst hormonell under svangerskapet, blir lei av meg selv. Sånn har det hvert i alle de 3 andre svangerskapene også, får klomp i halsen og tårer i øynene for ingenting, også blir jeg SINT! Overreagerer på alt:( Mannen min skulle hatt en tålmodighetspris!

Men så har jeg veldig lite plager ellers i svangerskapet da:) Får bare prøøøøve å skjerpe meg når hormonene herjer som verst(enklere sagt enn gjort), nok søvn har mye å si for min del.
 
Greit nok at jeg er kommet til 2 trimester, men fy søren som jeg holder på å spy av meg selv(ganske sikker på at min kjære også føler det slik:p)
Jeg er så sykt hormonell men ikke i form av at jeg skifter mellom å være sinna og grine, jeg er bare sur :p
Stakkars mannen min som bor sammen med ei som er litt fornøyd men mest sur...
Håper så inderlig at det roer seg snart dette her for det er fryktelig slitsomt både for meg og min kjære. Blir en god del "unnskyld" og "beklager" fra min side ;)

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app
Samme her, tror ikke dette hjelper på å få nr 3 om det noen gang blir aktuelt
 
Back
Topp