Hormonella-jeg?

lille_mjau

lille_mjau

Gift med forumet
Augustlykke 2015
Jeg er så hormonell allerede! Jeg gråter og blir sint og jeg smiler og ler om hverandre hele dagen! Min kjære reagerer med å bli sint på meg. Som gjør alt så mye verre.
Nå i skrivende øyeblikk er jeg på stressetur mellom nytt hus og gammel leilighet for å pakke siden min kjære mente at det har jeg tid til.. selv om jeg ikke har det..
Er bare så innmari lei meg nå..

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
lille_mjau skrev:
Jeg er så hormonell allerede! Jeg gråter og blir sint og jeg smiler og ler om hverandre hele dagen! Min kjære reagerer med å bli sint på meg. Som gjør alt så mye verre.
Nå i skrivende øyeblikk er jeg på stressetur mellom nytt hus og gammel leilighet for å pakke siden min kjære mente at det har jeg tid til.. selv om jeg ikke har det..
Er bare så innmari lei meg nå..

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …


For meg hjelper det å tenke på at det er hormonene og ikke meg egentlig å være sånn. Og prøve å ikke la følelsene bestemme hele tiden :) Si han skal google litt om humør og gravid og prøve å forstå. Håper det blir bedre for dere :) samtidig kan du være utrolig stolt og glad for at du har blitt gravid oppi alt som svinger :-S
 
Jeg vet at det bare er pga hormonene og at det ikke er meg.. men det tenker ikke samboeren min på. har fått beskjed om at jeg ikke skal prate med han lenger.. så nå er jeg helt oppløst i tårer.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Nå skal jeg til den gamle leiligheten min for å pakke, så skal jeg hente snups på skolen, så skal jeg ta med henne til jessheim, for å ta toget til lillestrøm, for hun skal ha premiere på jul med teskjekjerringa i dag. Så er ikke hjemme før sent i kveld.. tror ikke samboeren min kommer.. og det gjør meg bare enda mere trist..
alt er bare leit, midt opp i mye stress...
 
U
lille_mjau skrev:
Jeg vet at det bare er pga hormonene og at det ikke er meg.. men det tenker ikke samboeren min på. har fått beskjed om at jeg ikke skal prate med han lenger.. så nå er jeg helt oppløst i tårer.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Nå skal jeg til den gamle leiligheten min for å pakke, så skal jeg hente snups på skolen, så skal jeg ta med henne til jessheim, for å ta toget til lillestrøm, for hun skal ha premiere på jul med teskjekjerringa i dag. Så er ikke hjemme før sent i kveld.. tror ikke samboeren min kommer.. og det gjør meg bare enda mere trist..
alt er bare leit, midt opp i mye stress...
Klikk for å utvide …



Ååå ikke gøy.. vet det ikke er lett men hva med å prøve å sende han en fin og koselig melding med masse ros om han og sjekk reaksjonene hans.. (hvis du klarer). min type er i hvertfall veldig svak for det og jeg har fått overraskende tilbakemeldinger :)
 
Vi sitter på bussen sammen.. i stillhet. På vei til huset. om han ikke blir med videre på forestillingen så skal jeg uansett kose meg. Så får noen andre i slekta billetten hans.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
lille_mjau skrev:
Vi sitter på bussen sammen.. i stillhet. På vei til huset. om han ikke blir med videre på forestillingen så skal jeg uansett kose meg. Så får noen andre i slekta billetten hans.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …


Hvordan gikk det med dere i går??
Merker jeg er sykt irritert over alt (han) gjør i dag. Vi sov hos foreldrene våre i natt. Jeg vet utrolig trøtt i går når vi la oss (01.00 ca). våknet 9 i dag av at han begynte te å ta på meg. Jeg hadde småvondt i rygg og mage og var kjempetrøtt. Sa jeg ville gjerne sove en time til. Senga var bare 1.20 og knirker villt. Mannen min ligger veldig urolig og det irriterte meg så jeg ikke fikk sove igjen. Så begynte han å snorke og det irriterte meg så jeg ikke fikk sove igjen. Så la han seg på siden og begynte å pese og det irriterte meg så jeg ikke fikk sove igjen. Så klarte han ikke å ligge stille så det irriterte meg og !! Jeg ga opp og sa jeg ikke fikk sove (pga alt det) og at gikk ned for å legge meg på sofaen for å sove der en times tid. Men neida, der fikk jeg heller ikke fred. Etter noen min kom han etter og mamma sto også opp og dekte på frokostbordet. Han lurte litt på dette tror jeg me jeg måtte bare si han lå så urolig at jeg ikke fikk sove i den lille senga. (Vi har stor seng selv så det går bra hjemme).

Jeg har lyst til å gå å legge meg igjen men da kommer han sikkert etter !!!! skal på jobb så skulle gjerne sovet litt mer før det !
Jeg vil ikke Være irritert men det skal ikke noen ting til nå føles det som :/
Ler litt av meg selv og :D
 
Jeg sendte han en meld og måtte unnskylde meg selv.. for det var jo min feil. Han påpekte hvor fæl jeg var og sa at nå er vi ferdige med det! Så jeg fikk ikke en gang forklare meg.. men jeg lot det gå.. for jeg orket ikke å krangle.. Det som irriterer meg mest er om at jeg blir irritert eller sur, så smeller det fra kjæresten "Du er alltid sur du, jeg kan aldri si noenting, for du blir bare sur uansett"
 
men jeg kjenner meg igjen i irritere meg over alt! ihvertfall når det er snakk om søvn!!!!
 
:/ :/ så dårlig gjort av han.... føler med deg, håper det kan gå bedre med dere.. selv har jeg litt vanskeligheter får å ta initiativ for å snakke om ting jeg trenger å få sagt. Lar det heller gå noen ganger.. Jeg forventer noenganger at han burde forstå eller google hvordan det kan være å bo med ei gravid kvinne. Har sagt det til han så mange ganger.. Han har blir litt mer forståelsesfull men samtidig er det nok ikke bare bare for gutten heller. :D
 
Kjenner også at jeg blir kokforbanna for selv de minste tingene, så har gitt beskjed til min kjære at han må ta meg med en klype salt nå mens hormonene herjer i kroppen :p blir bare verre hvis han skal smelle i tilbake for da ender det bare opp i en stor unødvendig krangel. Så må jeg ta meg i nakken og be om unnskyldning for utbruddene mine etterpå :) får fort dårlig samvittighet.
 
som min mor alltid sa "det trengt to for å krangle" Så man er ikke helt uskyldig i en krangel. Men skal ta en snakk med min kjære å si at det å leve med en gravid kvinne, er en berg og dal bane :p
Jeg skulle lage ostesmørbrød til Arabella nå, men osten er kastet.. jeg er ikke sint, bare veldig lei meg. Jeg sitter her å gråter HAHA, teite meg.. :p
 
Ja sant :D jeg ble bare enda mer irritert når jeg kom hjem fra jobb.. !!!!!! Grrrrrrr :-@
 
Kjenner jeg er en tikkende bombe selv. Heldig vis for meg så er mannen min forståelsesfull. Han ler når jeg blir sint og kommenterer hormonene hehe :)
 
Bra for deg :D virker ikke som han mannen min forstår NOEN TING !!!!!! Jeg har lagt meg og håper jeg får være en time i fred :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp