Hormonell og gretten

B

Bårg

Betatt av forumet
hei jenter!

Er det fler der ute med hormoner? :/

Jeg er så utrolig irritabel!! Spesielt på mannen. Stakkars, han gjør så godt han kan, men likevel er jeg bare gretten... alt han gjør irriterer meg liksom, haha. Til og med måten han spiser maten på:banghead: vil liksom ikke være sååå sur hele tiden:arghh: vær så snill å si vi er flere??;)
 
Jeg var livredd for å bli som min mor... hun var umulig å bo med når hun var gravid, så jeg flyttet til ei venninne når hun var 5 mndr på vei, og bodde der frem til fødselen. Da var jeg 10 år. Stakkars pappa som ikke kunne gå noen vei :-P Men foreløbig har jeg ikke vært særlig hormonell, ikke humørmessig hvertfall :-) Eller, mannen sier hvertfall ikke det.. *bankibordet* Men det kan sikkert fort snu.... Håper det roer seg for deg etterhvert da, slitsomt for dere begge vil jeg tro :-P
 
Jeg var det med førstemann. Vanvittig hormontroll. Men denne gangen er jeg egentlig som normal. Er noen dager jeg er mer sentimental enn andre da men. Ikke noe sur :)
 
Gravid med nr.1 skrev:
Jeg var livredd for å bli som min mor... hun var umulig å bo med når hun var gravid, så jeg flyttet til ei venninne når hun var 5 mndr på vei, og bodde der frem til fødselen. Da var jeg 10 år. Stakkars pappa som ikke kunne gå noen vei :p Men foreløbig har jeg ikke vært særlig hormonell, ikke humørmessig hvertfall :) Eller, mannen sier hvertfall ikke det.. *bankibordet* Men det kan sikkert fort snu.... Håper det roer seg for deg etterhvert da, slitsomt for dere begge vil jeg tro :p
Klikk for å utvide …
Oi, det hørtes voldsomt ut!!håper ikke jeg er såå ille, Hehe.

Det eneste positive er at jeg i stor grad klarer å holde det inni meg, så hvor mye han merker det vet jeg ikke.. sikkert litt:nailbiting: men er litt slitsomt å holde irritasjonen inni seg.. får håpe det blir bedre.. det går jo opp og ned. Det gjorde det i forrige svangerskap også..

Håper du slipper unna:) :)
 
Jeg takler ingenting. ALT irriterer meg, absolutt alt. Og det er slitsomt.... :( virkelig... synes synd på barna :p
 
Bårg skrev:
hei jenter!

Er det fler der ute med hormoner? :/

Jeg er så utrolig irritabel!! Spesielt på mannen. Stakkars, han gjør så godt han kan, men likevel er jeg bare gretten... alt han gjør irriterer meg liksom, haha. Til og med måten han spiser maten på:banghead: vil liksom ikke være sååå sur hele tiden:arghh: vær så snill å si vi er flere??;)
Klikk for å utvide …

Om jeg har hormoner a?!?! Her et d virkelig ikke bare min kjære som får gjennomgå- alle jeg er trygg på glefser jeg til :-p kan bli interessante måneder fremover ;-)
 
Har det litt sånn jeg også [emoji12] smågretten og det er jo selvfølgelig mannen det går utover, godt han er så tålmodig [emoji4] får no håpe det går over etterhvert
 
Mærrylou skrev:
Om jeg har hormoner a?!?! Her et d virkelig ikke bare min kjære som får gjennomgå- alle jeg er trygg på glefser jeg til :p kan bli interessante måneder fremover ;-)
Klikk for å utvide …
Huff!! Er så slitsomt! Eneste stedet jeg klarer å være blid er på jobb, haha.
 
Hormonell i den forstand at av jeg gråter av INGENTING. Samboer synes dette til tider er hysterisk morsomt...
 
Jeg var super hormonell sist jeg var gravid. Da gikk jeg gravid med en gutt. (ikke det at det har noe å si) Men denne gangen har det gått kjempe bra følelsesmessig så langt. Tror det er fordi jeg er mye mer avslappet denne gangen. [emoji4] Men det kan jo fort forandre seg. :-P
 
Jeg var veldig hissig i forrige svangerskap, min samboer har fortsatt vonde minner :p. Men denne gangen er jeg mer følsom, gråter av ingen ting, var på legevakten forrige helg, og legen sa hun ville legge meg inn, da begynte jeg å strigråte selvom jeg egentlig ikke skjønte hvorfor :p jeg pleier ikke gråte forran andre :p legen ble litt sjokkert, prøvde trøste meg:p haha
 
Jeg er veldig hormonell, prøver å styre utbruddene...men det er ikke veldig lett. Med jentene var det aldri noe problem, rart å plutselig være så irritert. Håper det gir seg snart!
 
Er så sykt hormonell om dagen.. Er ikke langt unna jeg er på gråten hvis sambo sier noe. Å blir kjempe sint for ting jeg ellers ikke reagerer på.

Er så rart for med nr 1 og 2 så merket ikke de nærmeste noe på humøret, nå er jeg en tikkende bombe..

Syns synd på sambo, men føler jeg er flink til å si unnskyld og prøver å forklare. Men han er flink, har ennå ikke klaga :p
 
Jeg er nok ikke den enkleste å være med, men og langt i fra ut av de værste.

Jeg er fremdeles utrolig kvalm og utmattet noen som ofte gjennspeiler seg i humøret..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp