Holder dere ut?

Du er absolutt ikke alene! Jeg gruer meg helt enormt, men synes det er vanskelig å snakke om fordi jeg bryter litt sammen hver gang jeg tenker på det. Så jeg prøver å distansere meg istedet og nå prøver jeg å lure meg selv til å tro at babyen bare kommer til å skli ut på magisk vis når tiden er inne:hilarious:
Ja jeg har egentlig prøvd å bare ikke tenke på det fordi det ikke er en vei rundt det og jeg da bare får ta det som det kommer, men jeg gleder meg virkelig ikke til å få vondt liksom… Er ganske sikker på at bolla inni der er over 4 kg nå, så jeg tror nok ikke han kommer til å skli ut :eek: Han ble estimert til 3,5 i uke 38. De sa +10%, men +10 er 3,9kg og de sier dem vokser 2-300 gram i uken den siste tiden? Så jeg føler jeg må forvente at han er over 4 nå.
 
Er jeg den eneste som gruer meg i tillegg? Jeg ser bare smertene, invasjonen av egne intime grenser, blod og tårer når jeg ser for meg fødsel. Jeg klarer liksom ikke helt å ikke stresse meg litt opp for det. Selve babyen begynner jeg å bli ganske klar for egentlig. Fødselen vil jeg liksom bare ha overstått slik at jeg kan slippe å gå rundt å grue meg :sorry:

Åååh, ikke greit å grue seg :(
Jeg føler det hjalp veldig å forberede seg godt på forhånd. Skrive fødebrev, få poengtert at jeg trengte mye informasjon underveis (ikke bare at de gjorde ting uten samtykke, for det var viktig for meg å ha kontrollen selv).. Kanskje det kan hjelpe deg litt også? Skrive ned det som er viktig for deg, og ta litt kontroll over egen kropp..? Så fremt det ikke skjer noe spesielt, så er det fullt lovlig å si 'nei takk', til ting. Og å be dem vente. Jeg bad jordmor om å både hysje og å vente, flere ganger..
Og, jeg ble kun vaginalundersøkt ved ankomst, for å bekrefte at fødselen var i gang. Etter det, var det ingen som var i nærheten der før jeg måtte presse; og jordmor informerte underveis/spurte om lov istedenfor å bare gjøre.
Så.. kan hende det kan hjelpe å skrive ned det du ønsker og forventer, i alle fall..Så kanskje du kan føle deg litt tryggere på at grensene dine ikke overtrås mer enn nødvendig..?
❤️
 
Åååh, ikke greit å grue seg :(
Jeg føler det hjalp veldig å forberede seg godt på forhånd. Skrive fødebrev, få poengtert at jeg trengte mye informasjon underveis (ikke bare at de gjorde ting uten samtykke, for det var viktig for meg å ha kontrollen selv).. Kanskje det kan hjelpe deg litt også? Skrive ned det som er viktig for deg, og ta litt kontroll over egen kropp..? Så fremt det ikke skjer noe spesielt, så er det fullt lovlig å si 'nei takk', til ting. Og å be dem vente. Jeg bad jordmor om å både hysje og å vente, flere ganger..
Og, jeg ble kun vaginalundersøkt ved ankomst, for å bekrefte at fødselen var i gang. Etter det, var det ingen som var i nærheten der før jeg måtte presse; og jordmor informerte underveis/spurte om lov istedenfor å bare gjøre.
Så.. kan hende det kan hjelpe å skrive ned det du ønsker og forventer, i alle fall..Så kanskje du kan føle deg litt tryggere på at grensene dine ikke overtrås mer enn nødvendig..?
❤️
Det var noen veldig gode tips! Skal få skrevet ned i en fei for tror jeg våknet til en rie nå faktisk :eek:
 
Ja jeg har egentlig prøvd å bare ikke tenke på det fordi det ikke er en vei rundt det og jeg da bare får ta det som det kommer, men jeg gleder meg virkelig ikke til å få vondt liksom… Er ganske sikker på at bolla inni der er over 4 kg nå, så jeg tror nok ikke han kommer til å skli ut :eek: Han ble estimert til 3,5 i uke 38. De sa +10%, men +10 er 3,9kg og de sier dem vokser 2-300 gram i uken den siste tiden? Så jeg føler jeg må forvente at han er over 4 nå.

Tenker ganske likt som deg egentlig, har ikke brukt mye tanker og energi på å grue meg til fødsel (selv om det er helt normalt og greit å grue seg), men har heller bare hatt fokus på å forberede meg best mulig. Pakke fødebag, skrive fødebrev, fødselsforberedende kurs, gravidyoga med pusteøvelser og litt påtvunget positiv tenking… Tenker at fødselen den kommer uansett og jeg har valgt selv å bli gravid og da må jeg gjennom denne delen også, hehe :hilarious: Er førstegangs så ikke fødd før, så er rimelig spent på hvordan jeg takler fødselssmerter. Tar det som det kommer tenker jeg! Har også blitt oppfordret av jordmor at istedenfor å bare fokusere på fødsel, som naturligvis er den avsluttende delen på graviditeten, og snu fokuset på å forberede meg på det 4 trimesteret - som kan være det mest tøffe og krevende tiden av alt.
Hvordan estimerer dem egentlig vekst på baby? Har du fått ekstra oppfølgning med ultralyd? Jordmora mi har bare tatt symfysemål på meg, og sist gang sa hun at man kan ikke estimere vekst utifra det pga. individuelle forskjeller mtp. fostervann, barnets leie osv…
 
Tenker ganske likt som deg egentlig, har ikke brukt mye tanker og energi på å grue meg til fødsel (selv om det er helt normalt og greit å grue seg), men har heller bare hatt fokus på å forberede meg best mulig. Pakke fødebag, skrive fødebrev, fødselsforberedende kurs, gravidyoga med pusteøvelser og litt påtvunget positiv tenking… Tenker at fødselen den kommer uansett og jeg har valgt selv å bli gravid og da må jeg gjennom denne delen også, hehe :hilarious: Er førstegangs så ikke fødd før, så er rimelig spent på hvordan jeg takler fødselssmerter. Tar det som det kommer tenker jeg! Har også blitt oppfordret av jordmor at istedenfor å bare fokusere på fødsel, som naturligvis er den avsluttende delen på graviditeten, og snu fokuset på å forberede meg på det 4 trimesteret - som kan være det mest tøffe og krevende tiden av alt.
Hvordan estimerer dem egentlig vekst på baby? Har du fått ekstra oppfølgning med ultralyd? Jordmora mi har bare tatt symfysemål på meg, og sist gang sa hun at man kan ikke estimere vekst utifra det pga. individuelle forskjeller mtp. fostervann, barnets leie osv…
Jeg har også lest meg mye opp, hørt på podcaster, lest om hvordan kroppen funker og hva som skjer. Har tenkt på å skrive fødebrev, men har selvfølgelig utsatt og utsatt. Smertene er mye vondere nå, men det kommer og går skikkelig merkelig. Plutselig får jeg veldig vondt, sånn at jeg må puste meg gjennom og mellom der kan jeg ha en litt konstant murring og ha følelsen av at det skal komme en til, men så kommer det ikke en til før en liten stund etterpå.
Jeg har hatt jevnlige ultralyder gjennom svangerskapet på grunn av risikosvangerskap (høy bmi og svangerskapsforgiftning i mitt første svangerskap).
 
Håper ting går enkelt og fint for seg, lykke til!
Var på kontroll nå nettop, bare ultralyd, legen sa at han trodde nok ikke jeg var i fødsel helt enda i forhold til hvordan han oppfattet meg, så vi skulle se det ann litt også eventuelt be om en sjekk på føden om riene ikke slapp opp. Er det normalt å fremprovosere rier av å reise seg opp? Føler jeg får en ny hver gang jeg reiser meg opp fra sittende stilling, selv når jeg nettop har hatt en. Også kan jeg føle at det innimellom kommer to rett etterhverandre uten pause. De er ikke veldig tette enda, men det er veldig vondt, såpass at jeg ikke klarer å holde en samtale gjennom.
 
Var på kontroll nå nettop, bare ultralyd, legen sa at han trodde nok ikke jeg var i fødsel helt enda i forhold til hvordan han oppfattet meg, så vi skulle se det ann litt også eventuelt be om en sjekk på føden om riene ikke slapp opp. Er det normalt å fremprovosere rier av å reise seg opp? Føler jeg får en ny hver gang jeg reiser meg opp fra sittende stilling, selv når jeg nettop har hatt en. Også kan jeg føle at det innimellom kommer to rett etterhverandre uten pause. De er ikke veldig tette enda, men det er veldig vondt, såpass at jeg ikke klarer å holde en samtale gjennom.

Jeg synes riene ble fremprovosert om jeg satte meg på do, så.. det kan vel ikke være umulig i alle fall? Også var ryggriene og mageriene uavhengig av hverandre, virket det som. :S
Og, mine var uregelmessige og jeg greide greit å ha en samtale gjennom de fleste av dem (vel, når jeg kom inn og hadde over 5cm, så var det greit om man ikke begynte spørre meg viktige spørsmål lenger altså, men..).
Så.. ja, nei, rart om legen bare "oppfattet på deg", for det har jo bare med hvordan du reagerer.. Uten undersøkelse, så kan man vel ikke si så mye på det o.o
 
Jeg synes riene ble fremprovosert om jeg satte meg på do, så.. det kan vel ikke være umulig i alle fall? Også var ryggriene og mageriene uavhengig av hverandre, virket det som. :S
Og, mine var uregelmessige og jeg greide greit å ha en samtale gjennom de fleste av dem (vel, når jeg kom inn og hadde over 5cm, så var det greit om man ikke begynte spørre meg viktige spørsmål lenger altså, men..).
Så.. ja, nei, rart om legen bare "oppfattet på deg", for det har jo bare med hvordan du reagerer.. Uten undersøkelse, så kan man vel ikke si så mye på det o.o
Han sa at det var bare jeg som kunne kjenne på det da, og at han ikke egentlig kunne se om det var det bare av å se og snakke med meg, men ut i fra det jeg fortalte i tillegg så trodde han ikke det var fødsel helt enda, men han sa at jeg kunne dra opp på en sjekk eller holde meg litt i området en liten stund for å se om det tok seg opp. Jeg syntes det var såpass vondt at jeg valgte å dra inn for en sjekk siden vi bor et stykke unna også og jeg var så usikker. Hun sa det var 2 cm ca, hun fikk inn 2 fingre og kunne spre dem litt sa hun, så sa hun også at livmorhalsen var kommet godt ned, så det betyr mest sannsynlig fødsel snart selv om det godt mulig enda kan ta noen dager. Hun sa at jeg fikk prøve å dra hjem og om det ble for vondt så kunne jeg få komme inn dit for å få noe å sove på eventuelt.
 
Han sa at det var bare jeg som kunne kjenne på det da, og at han ikke egentlig kunne se om det var det bare av å se og snakke med meg, men ut i fra det jeg fortalte i tillegg så trodde han ikke det var fødsel helt enda, men han sa at jeg kunne dra opp på en sjekk eller holde meg litt i området en liten stund for å se om det tok seg opp. Jeg syntes det var såpass vondt at jeg valgte å dra inn for en sjekk siden vi bor et stykke unna også og jeg var så usikker. Hun sa det var 2 cm ca, hun fikk inn 2 fingre og kunne spre dem litt sa hun, så sa hun også at livmorhalsen var kommet godt ned, så det betyr mest sannsynlig fødsel snart selv om det godt mulig enda kan ta noen dager. Hun sa at jeg fikk prøve å dra hjem og om det ble for vondt så kunne jeg få komme inn dit for å få noe å sove på eventuelt.

Har du hatt noe sjekk på modenhet tidligere..?
For, jeg har hatt 2-3cm og lav/nesten avflatet livmorhals i minst halvannen uke før fødsel; og det er visstnok ikke så uvanlig på flergangsfødende. Men om du har rier, så må det vel være like før..! Håper i alle fall for din del; hvis man gruer seg, så hadde det kanskje vært greit å få blitt ferdig, i stede for å bli 'lurt' med tullerier dager i forveien.
 
Har du hatt noe sjekk på modenhet tidligere..?
For, jeg har hatt 2-3cm og lav/nesten avflatet livmorhals i minst halvannen uke før fødsel; og det er visstnok ikke så uvanlig på flergangsfødende. Men om du har rier, så må det vel være like før..! Håper i alle fall for din del; hvis man gruer seg, så hadde det kanskje vært greit å få blitt ferdig, i stede for å bli 'lurt' med tullerier dager i forveien.
Nei har ikke det, men jeg kjenner at noe har endret seg fra i går til i dag, det er mye mer ømt og jeg føler egentlig hodet allerede stikker ut. Det har kommet litt slim også så jeg tror ikke jeg har hatt så mye åpning før nå egentlig. Med første hadde jeg jo 2 cm uten å ane noe da dem satt inn ballongen, men det var visst vanlig ved svangerskapsforgiftning. I forhold til ctgen hun tok antok hun at det mest sannsynlig var fødsel om ikke så lenge.
 
Nei har ikke det, men jeg kjenner at noe har endret seg fra i går til i dag, det er mye mer ømt og jeg føler egentlig hodet allerede stikker ut. Det har kommet litt slim også så jeg tror ikke jeg har hatt så mye åpning før nå egentlig. Med første hadde jeg jo 2 cm uten å ane noe da dem satt inn ballongen, men det var visst vanlig ved svangerskapsforgiftning. I forhold til ctgen hun tok antok hun at det mest sannsynlig var fødsel om ikke så lenge.

Høres jo ut som noe skjer iallefall!!
 
Høres jo ut som noe skjer iallefall!!
Er fremdeles ingen regelmessige rier, men de er kjempe vonde. Det merkelige er at jeg mellom de vonde riene har kynnere som ikke er like sterke. Og plutselig har jeg 3 vonde rett etterhverandre. Jeg føler ikke de øker i styrke da, selv om de har blitt generelt vondere så føler jeg ikke det har vært en markant økning, mer gått fra å kunne puste meg rolig gjennom til å sitte å gynge av utålmodighet. De varer i overkant av 1 min. På ctgen tidligere var det flere rier som på en måte gikk halveis ned også gikk opp og fikk flere topper før de avtok. Det er enormt slitsomt, jeg får ikke gjort noen ting, klarer ikke gå når de kommer heller.. Og etter en hel natt med våken syk ettåring uten hvile og med alle disse falske riene så kjenner jeg meg fullstendig utslitt og lei og har bare lyst til å legge meg ned og gråte.
 
Er fremdeles ingen regelmessige rier, men de er kjempe vonde. Det merkelige er at jeg mellom de vonde riene har kynnere som ikke er like sterke. Og plutselig har jeg 3 vonde rett etterhverandre. Jeg føler ikke de øker i styrke da, selv om de har blitt generelt vondere så føler jeg ikke det har vært en markant økning, mer gått fra å kunne puste meg rolig gjennom til å sitte å gynge av utålmodighet. De varer i overkant av 1 min. På ctgen tidligere var det flere rier som på en måte gikk halveis ned også gikk opp og fikk flere topper før de avtok. Det er enormt slitsomt, jeg får ikke gjort noen ting, klarer ikke gå når de kommer heller.. Og etter en hel natt med våken syk ettåring uten hvile og med alle disse falske riene så kjenner jeg meg fullstendig utslitt og lei og har bare lyst til å legge meg ned og gråte.

Ouch.. :/ det er ikke noe gøy.. Kanskje ta dem opp på tilbudet om å få noe for å få sove i natt? Du har ikke prøvd f.eks Paracet? Det kan noen ganger hjelpe; men blir ganske svakt hvis riene er ganske sterke..
 
Ouch.. :/ det er ikke noe gøy.. Kanskje ta dem opp på tilbudet om å få noe for å få sove i natt? Du har ikke prøvd f.eks Paracet? Det kan noen ganger hjelpe; men blir ganske svakt hvis riene er ganske sterke..
Tenkte jeg skulle prøve å sove litt nå, hvis ikke det går så ringer jeg inn tror jeg.
 
Nå er formen så dårlig at jeg har tenkt å flytte inn i sofakroken, hvor jeg endelig har funnet en behagelig stilling, og bli her til babyen kommer. Basta. Jeg. Er. Så. Lei. Nå! Lei av å vente og lei av å ha vondt! Og lei av å være bitter og sjalu på alle andre som får babyene sine. I dag fikk jeg vite at enda ei jeg kjenner til som har termin samtidig som meg har fått babyen sin allerede. Og jeg ble skikkelig muggen av det. På grensen til deppa. Er det normalt, eller er det noe galt med meg??:arghh:
 
Har så ubehag i magen, den er kjempehard og stram. Veldig ubehagelig, men ikke veldig vondt… er dette kynnere? Kjenner det ofte og hver dag…
 
Har så ubehag i magen, den er kjempehard og stram. Veldig ubehagelig, men ikke veldig vondt… er dette kynnere? Kjenner det ofte og hver dag…

Hvis det kjennes ut som om hele magen strammer seg, så høres det ut som kynnere, ja. Kan være skrekkelig ubehagelig.
 
Back
Topp