jeg har 2,5 time til sykehuset og planlegger hjemmefødsel. Dette er mitt 3. svangerskap. 1.mann kom på sykehuset, med sugekopp og ørten folk rundt meg. Fikk kommandert hvordan jeg skulle sitte/ligge, hva som var best for meg selv om jeg var helt uenig. Var bare stress, null ro og måtte bare totalt blokkere ut alt annet enn mannen for å i det hele tatt klare meg mentalt og følelsesmessig.
Med nr.2 hadde jeg en delvis uplanlagt hjemmefødsel. Skulle egentlig på sykehus, men jeg gruet meg slik pga 1.gang så jeg ville virkelig ikke oppleve det igjen. Det ble en heeelt fantastisk hjemmefødsel hvor jeg fikk ro, få mennesker, Jeg fikk ha den stillingen jeg ville, jeg klarte å jobbe med kroppen og ikke mot. Det var ikke mye blod som kom. Hive lakenet og noen håndklær på vask og det var det, ikke noe sølte i det hele tatt. Og den fryden med å slippe å dele rom med andre, får sove sammen med mannen min, og ha all den tiden vi ville sammen etterpå... priceless!
Så denne gangen vil jeg ha en planlagt hjemmefødsel. Ha musikk klar, vite at når jeg ringer jordmor så kommer hun med en gang. Mannen er fantastisk til å hjelpe, og ungene gleder seg sånn til et nytt søsken. Jeg trenger ikke de ekstra dagene på sykehuset som et fristed fra en hektisk hverdag. Jeg gleder meg til å jobbe med kroppen og barnet bevisst, og ikke minst kjenne at det er JEG som har kontroll. OM det skulle være så krise at jeg trenger hjelp, har vi jo ambulansepersonellet.
Jeg bare gleder meg! <3
Med nr.2 hadde jeg en delvis uplanlagt hjemmefødsel. Skulle egentlig på sykehus, men jeg gruet meg slik pga 1.gang så jeg ville virkelig ikke oppleve det igjen. Det ble en heeelt fantastisk hjemmefødsel hvor jeg fikk ro, få mennesker, Jeg fikk ha den stillingen jeg ville, jeg klarte å jobbe med kroppen og ikke mot. Det var ikke mye blod som kom. Hive lakenet og noen håndklær på vask og det var det, ikke noe sølte i det hele tatt. Og den fryden med å slippe å dele rom med andre, får sove sammen med mannen min, og ha all den tiden vi ville sammen etterpå... priceless!
Så denne gangen vil jeg ha en planlagt hjemmefødsel. Ha musikk klar, vite at når jeg ringer jordmor så kommer hun med en gang. Mannen er fantastisk til å hjelpe, og ungene gleder seg sånn til et nytt søsken. Jeg trenger ikke de ekstra dagene på sykehuset som et fristed fra en hektisk hverdag. Jeg gleder meg til å jobbe med kroppen og barnet bevisst, og ikke minst kjenne at det er JEG som har kontroll. OM det skulle være så krise at jeg trenger hjelp, har vi jo ambulansepersonellet.
Jeg bare gleder meg! <3
Skulle ønske jeg hadde tilbudet her jeg bor så jeg kunne snakket med JM og vurdert det sikkelig. Men må nok sitte 1,5 - 2 t i bil med rier på tur til sykehuset. Det er jo en trygghet å vite at helsepersonell er i umiddelbarnærhet også. Men jeg savnet også den roen som du beskriver.