HJELP!

[Trøtta]

Hei alle mammaer/ønskemammaer der ute!

Jeg trenger litt råd...er det noen der ute som har opplevd å bli litt sjalu på ei venninne som prøver å bli gravid? Og som kanskje kan dele litt tanker med meg? Sliter veldig med dette for tida og trenger sårt noen å rådføre meg litt med..

 

[Oh Dear]

Er du sjalu fordi hun prøver? Betyr dette at du ikke prøver da?

Tenker i utgangspunktet at sjalusi er normalt å kjenne på rundt dette da det kan være vanskelig for noen å bli gravide eller man ikke kan prøve enda av ulike årsaker. Ville prøvd å huske at det ikke er venninnen som gjør noe galt, samtidig som man vedkjenner seg de følelsene og jobber med dem. Kanskje snakk med venninnen også og fortell hva man sliter med, så man kan være åpen og håpe å bevare vennskapet.

 

[Trøtta]

Er du sjalu fordi hun prøver? Betyr dette at du ikke prøver da?

Tenker i utgangspunktet at sjalusi er normalt å kjenne på rundt dette da det kan være vanskelig for noen å bli gravide eller man ikke kan prøve enda av ulike årsaker. Ville prøvd å huske at det ikke er venninnen som gjør noe galt, samtidig som man vedkjenner seg de følelsene og jobber med dem. Kanskje snakk med venninnen også og fortell hva man sliter med, så man kan være åpen og håpe å bevare vennskapet.

Tusen takk for svar! Skal prøve å forklare litt Jeg har selv en datter på 15 måneder (håper jo på flere etterhvert, men må vente litt til - kanskje ligger problemet litt her? aner ikke helt selv.. ). Venninna mi er litt av typen som skal gjøre alt i den "perfekte" rekkefølgen og det kan tidvis være litt krevende for oss rundt. Vi har et godt og åpent vennskap som har vart i mange år, og denne sjalusien, eller hva man skal kalle det, er ikke altoppslukende, men jeg skulle så gjerne gledet meg 100% på hennes vegne..og foreløpig klarer jeg bare 75% Jeg unner henne å bli gravid for alt i verden, men fordi hun har endret seg litt og blitt veldig statusopptatt kjenner jeg litt på følelsen av at jeg håper hun ikke klarer det på første forsøk... Ja, jeg veit...jeg er verdens verste venninne

 

[Plomme]

Tusen takk for svar! Skal prøve å forklare litt Jeg har selv en datter på 15 måneder (håper jo på flere etterhvert, men må vente litt til - kanskje ligger problemet litt her? aner ikke helt selv.. ). Venninna mi er litt av typen som skal gjøre alt i den "perfekte" rekkefølgen og det kan tidvis være litt krevende for oss rundt. Vi har et godt og åpent vennskap som har vart i mange år, og denne sjalusien, eller hva man skal kalle det, er ikke altoppslukende, men jeg skulle så gjerne gledet meg 100% på hennes vegne..og foreløpig klarer jeg bare 75% Jeg unner henne å bli gravid for alt i verden, men fordi hun har endret seg litt og blitt veldig statusopptatt kjenner jeg litt på følelsen av at jeg håper hun ikke klarer det på første forsøk... Ja, jeg veit...jeg er verdens verste venninne

Skjønner hva du mener. Har ei venninne som fikk til på første forsøk, hadde et knirkefritt svangerskap og fødsel og alt annet praktisk bare falt på plass. Slet selv med å bli gravid og ikke akkurat knirkefritt svangerskap, venter bare på fødselen. Jeg slutta å være sjalu da jeg innså at det hele var komisk og et godt eksempel på at ordet "urettferdig" brukes helt feil. Sånn er livet

Dette er vel ikke helt som din historie, men man kan bli sjalu på så mangt. Og det er helt greit, bortsett fra at det er vondt for deg selv. Tenk gjennom hvordan du tror du hadde hatt det dersom du hadde gjort alt i din venninner tempo: ikke hadde du hatt akkurat henne som er datteren din og jeg vedder på at du hadde vært kjenpesliten av å skulle gjøre ting riktig. For noen faller det naturlig, men om det ikke gjør det hadde du ikke vært fornøyd med det heller. Enklere sagt enn gjort, men jeg anbefaler å gjøre dette tankeeksperimentet med lukkede øyne. Det gjør jeg ganske ofte etter å ha vært inne på fotballfrue sin blogg

 

[razika]

Tenker at du har kommet et godt stykke ved å anerkjenne at du har de tankene, og skjønner at det ikke er helt greit. Kanskje dere ikke er så gode venninner innerst inne?

 

[Trøtta]

Skjønner hva du mener. Har ei venninne som fikk til på første forsøk, hadde et knirkefritt svangerskap og fødsel og alt annet praktisk bare falt på plass. Slet selv med å bli gravid og ikke akkurat knirkefritt svangerskap, venter bare på fødselen. Jeg slutta å være sjalu da jeg innså at det hele var komisk og et godt eksempel på at ordet "urettferdig" brukes helt feil. Sånn er livet

Dette er vel ikke helt som din historie, men man kan bli sjalu på så mangt. Og det er helt greit, bortsett fra at det er vondt for deg selv. Tenk gjennom hvordan du tror du hadde hatt det dersom du hadde gjort alt i din venninner tempo: ikke hadde du hatt akkurat henne som er datteren din og jeg vedder på at du hadde vært kjenpesliten av å skulle gjøre ting riktig. For noen faller det naturlig, men om det ikke gjør det hadde du ikke vært fornøyd med det heller. Enklere sagt enn gjort, men jeg anbefaler å gjøre dette tankeeksperimentet med lukkede øyne. Det gjør jeg ganske ofte etter å ha vært inne på fotballfrue sin blogg

ÅÅÅÅÅÅ! Tusen takk for fantastisk svar! Det var utrolig godt å lese at det ikke bare er jeg som sliter med tøysete sjalusi Jeg har tro på at jeg skal slutte å være sjalu veldig snart, jeg ønsker meg jo ikke hennes liv på noen måte og bare det å snu på det sånn som sa hjalp faktisk veldig

 

[:)Solsikke:)]

Vanlig å være sjalu har kjent følelsen selv, men tenk så kjekt du får være med på reisen helt ifra prøvingen, og fint om du forstår du ikke vil ha hennes liv