Hjelp!

Cady

Andre møte med forumet
Håper så inderlig det er noen som er villig til å lese det jeg har på hjertet. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg får vel bare prøve å forklare situasjonen så godt jeg kan. Jeg er en jente på 25 som nå er i uke 30 av svangerskapet. Jeg er sammen med verdens herligste mann på 27, men dessverre på begynner forholdet å skrante. Om det er bare meg som er såå full av hormoner at jeg dramatiserer alt, det vet jeg ikke. Vi har vært sammen i to år og vært forlovet i et år. Vi begge følte oss klar til å bli foreldre og vi elsker hverandre så derfor sluttet jeg altså på p-pillen for et år siden, noe vi begge var enig om. Så har det seg slik at litt etter dette så hadde vi en fest hjemme hos oss og jeg endte opp edru som eneste våkne av oss og bestemte meg derfor for å rydde og gikk på dataen hans for å sitte på musikk. Der fant jeg ut at han hadde gått inn på en side som heter nakenprat.no og lagt ut nakenbilder av både seg selv og meg og hadde kontakt med flere damer, deriblant damer han kjenner i virkeligheten. Han hadde også vært innpå porno daglig og ettersom jeg fant alt dette så fant jeg like så godt ut at jeg skulle sjekke ut alt. Jeg fant ut at han hadde sendt bilder til en annen jente og fått tilbake bilder av henne. Det skal så sies at han ikke sender nakenbilder av seg selv til meg. Dagen etter så tok jeg dette opp med han og han var virkelig lei seg. Han skulle aldri gjøre noe slikt igjen og lovet å med en gang slette alle sammen han hadde som venner på nakenprat og også de av de som var der som han og hadde som venner på facebook. Og selfølgelig bildene. Jeg følte etter dette at han hadde vært utro mot meg, men han hadde liksom ikke det heller, så jeg tilga ham i håp om at jeg skulle klare å ligge det bak meg. Men nei- det klarte jeg bare ikke. Jeg opprettet selv en profil på nakenprat slik at jeg kunne følge han. Der så jeg at han hadde unnlatt å slette en venn og jeg konfronterte han med dette. Han ville ikke slette verken henne eller profilen og det tok faktisk flere mnd. før han slettet henne. Han ønsket å se på bildene hennes og da måtte han ha henne som venn, sa han. Så ble jeg gravid da og tiden gikk. Skal jeg være brutalt ærlig så tror jeg nok at jeg hadde gått fra han om jeg ikke hadde blitt gravid da. For ca. 2? måneder siden så ba jeg han om å slette profilen hans på nakenprat og aldri noensinne gå inn der mer. Han hadde da som han sa vært innpå (ikke pålogget) og sett på bilder som andre la ut. Det som også har vært et problem er at han har sett på porno i timevis hver dag. Dette har jeg snakket med han om og han sier at han bare ser/prøver å finne noe meg og han kan se på sammen/blir ikke kåt uansett. Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Tidsfordriv var den siste unnskyldningen. Så for 4-5 uker siden begynte han å avvise meg. Han vil ikke ha sex. Sier han ikke er kåt/er for trøtt og at vi tar det igjen i helgen. Men når jeg har prøvd så har han bare avvist meg. Vi hadde sex for to uker siden, men det var bare fælt. Han gadd ikke gjøre noe, tok ikke på meg før jeg hadde spurt utallige ganger og han klarte ikke holde lillemann oppe. Så har det seg sånn at jeg har en kjønnsvorte i skjedeåpningen- den er ikke noe kjempe stor, men den er nå der og er synlig. Hin dagen tok jeg på han når han sov. Til mitt forsvar så trodde jeg han var våken siden han var knallhard og jeg kunne skimte et smil i mørket, samt at han kom nærmere meg. Jeg strøk han først bare på låret og runket han litt. Dagen etter ringte jeg han på jobb og spurte om han var kåt og det var han. Han gledet seg til å komme hjem å ta på meg. Men nei- den gang ei. Når han kom hjem så ville han ikke røre meg engang og han likte ikke at jeg hadde vekket han midt på natten på den måten. Og han ville ikke ha sex for han hadde hatt vondt i lillemann hver eneste gang vi hadde hatt sex (han mente han også hadde fått en liten kjønnsvorte) den siste tiden og han gadd ikke å ha vondt i flere dager. Så jeg følte at noe virkelig var gale og opprettet en ny profil på nakenprat for å se om han hadde opprettet en ny profil. Der fant jeg en profil der ALT tydet på at var han. Når han hadde opprettet profilen, hvem vennene hans var og måten han hadde skrevet på i de innleggene han hadde skrevet. I tillegg hadde han sist vært pålogget rett etter han hadde gått å lagt seg alene den kvelden. Om morgningen så sjekket jeg igjen da han det siste halvåret alltid har stått opp lenge før meg, og da hadde den brukeren logget seg på rett etter at han hadde stått opp. Jeg konfronterte han med dette, men han ble kjempe sint og var ikke interessert i å bevise sin uskyld. Han sa at det ikke var han som var den brukeren og at jeg måtte stole på han, for hvis ikke så var dette forholdet dømt til å mislykkes. Så sier han til meg at om jeg vekket han på den måten som jeg hadde gjort hin dagen (da jeg tok på han) så kom han aldri mer til å sove i samme seng som meg igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Vi har kranglet utrolig mye i løpet av graviditeten, og jeg merker det at jeg begynner å bli alvorlig deprimert og lei, jeg er aldri glad lenger, og sitter for det meste for meg selv da jeg er sykemeldt. Jeg orker ikke lenger tanken på å omgås venner eller andre for den saks skyld, for jeg har nådd et punkt der jeg ikke klarer å late som alt går bra lenger. Jeg har ikke selvtillit igjen og jeg føler meg rett og slett usexy og fæl ettersom han ikke vil ha meg lenger. Han er helt fantastisk på alle andre måter og vi passer sammen perfekt. Jeg elsker han over alt og jeg vet han elsker meg over alt. Han kommer til å bli en super pappa. Han kysser og klemmer meg og holder ofte rundt meg når han sover, så sånn sett så tar han på meg. Han mener jeg bare er ute etter sex innimellom, og spør om jeg ikke bryr meg om alt det andre som nærhet uten sex. Før hadde vi sex ca to ganger i uken. Jeg er jo blitt større og tenker at han kanskje har problemer med at lille jenten i magen sparker, men jeg har spurt og han sier at det har ikke med det å gjøre. Det siste halvåret har jeg vært veldig opp og ned på humøret. Grene hver dag, lagt opp til krangler på småting osv. Nå står jeg altså ved et vendepunkt og vet ikke hva jeg bør gjøre. Men jeg måtte i dag love han å enten stole på han eller ikke stole på han og dermed gå fra hverandre. Så jeg lovet at vi skulle glemme dette, men hva om det er han som har den profilen? Hva om han skjuler noe? Ikke tiltrekkes av meg lenger? Ja hva om? Så nå står jeg altså her og ikke vet hva jeg skal gjøre. Om det hadde vært han som hadde hatt den profilen så hadde jeg ikke kunnet tilgi han, og dermed hadde jeg gått fra han, noe som er en utrolig skremmende tanke. Jeg har ikke god lønn og måtte dermed ha flyttet til min mor som bor i en liten leilighet, jeg måtte gi slipp på mitt livs kjærlighet og datteren min måtte ha vokst opp med "skilte foreldre", noe jeg ikke vil. Men så, hva om han snakker sant? Hva om jeg anklager han for noe han ikke har gjort og han faktisk er virkelig virkelig såret? Hvordan kan jeg finne ut av dette? Han har passord på dataen og sletter alle spor etter seg hver gang på både data og mobil, så det å snike til seg et svar er ikke mulig. Jeg håper inderlig at det finnes noen der ute som er villig til å lese dette og si sin mening, for jeg klarer ikke å ta dette opp med noen jeg kjenner. Og jeg kjenner det at jeg snart er på vei til å grave min egen grav for dette klarer jeg ikke stort lenger.Eneste grunn til at jeg holder ut dette livet er jenten jeg har i magen. Ja jeg er lykkelig for å være gravid- ikke misforstå. Men samtidig så klarer jeg ikke å være glad for det. M Er det bare meg som overdriver og dramatiserer det hele?
 
Uffameg kjære deg :( du sitter i en vanskelig situasjon, også når man er gravid og ekstra sårbar og virkelig trenger nærhet rundt seg, støtte og forståelse. Jeg blir lei meg når jeg leser hva du har funnet ut om din forlovede, skal ikke være sånn, tvert i mot. Og spesielt når du bærer et lite barn i magen. Du nevner utroskap, jeg er faktisk enig, det er utroskap syns jeg, pga han har gått ball ryggen din og dermed hatt kontakt med jenter og sendt bilder.

Det bete er jo å få det til å fungere, for som du selv sier så elsker dere hverandre og dere venter jo en liten baby sammen :) men jeg skjønner godt et er vanskelig å stole på han etter alt dette :( så vanskelg blir det men tilliten må bygges opp igjen og jeg håper virkelig dere finner ut av det <3

stor klem til deg <3 kos deg og nyt den lilles spark og dult i magen :)
 
Huff, dette hørtes ikke mye godt ut. Noe som slo meg var om dere kunne blitt enige om å ikke slette sporene etter dere på dataen. På denne måten kan han bevise at han snakker sant iforhold til det han forteller.
En annen ting er at dere må sette dere ned for å få snakket skikkelig ut om dette. Både du og evt han kan da si hvordan dere opplever forholdet. Er jo litt vanskelig når man ikke vet hvordan han er som person, men jeg tror jeg ville begynt med disse to "punktene". Det er kjempe viktig å være ærlige med hverandre i en slik situasjon, masse lykke til :)
 
Hmmmm, man må være lykkelig selv for å kunne gjøre andre lykkelige. Tenker på samboeren din og jenta di.
Tror mange menn ikke er helt seg selv og skjønner hva det innebærer å få et barn før det er der. Tror de ofte føler at "mye ansvar og tid" kommer til å bli forventet av disse pappaene. Tror ikke de klarer å forbedrede seg og glede seg sånn som oss som har babyen i magen.

Jeg ville rett og slett prøvd å tenke at alt er bra! Ikke gjør samleie til en stor sak. Mange menn er redde for å være borti babyen!

Kos deg med samboeren, på de måtene dere begge liker. Er sikker på at ting blir mye bedre når datteren deres er her :)

Lykke til!!
 
Skjønner at situasjonen er svært vanskelig siden dere skal ha barn sammen. Hvis jeg ikke hadde vært gravid, hadde jeg gått i fra han for lengst. Jeg aksepterer ikke slik nettgreier, for jeg hadde aldri gjort det samme mot samboeren min. Jeg ser på det der som totalt uakseltebart og respektløs utroskap. At han ser porno er
ok, men at han driver med nakenprat og profiler. Jeg vet ikke selv om jeg hadde klart å tilgi det, gravid eller ei. Jeg hadde nok ikke vært med han videre. han lovde å holde seg unna, men hilk rett tilbake.Og at han ikke vil ha deg og ikke vil ha sex, etter å ha vært en så totalt drittsekk. Gjør bare saken ennå enkle med at det virker som om han ikke er klar for å slå seg til ro og ha 1 dame. Ble så forbanna sint på hele han, for du virker som en nydelig jente som ønsker en god familie. Så blir tilliten brutt før dere blir en familie. Han fortjener ikke å ha en jente som deg...
 
first of mannen din skjuler noe for deg, det er så åpenbart at det er utroligt, for når ein mann seier nei til sex, er det fordi han får sitt, enten med porno eller sex.. Du lar han og få alt av kontroll, han gir deg ultimatumene, som gjør deg til den svake og den som liksom gjør noe galt, når det er han som har noe å svare for, når det er han som skal få ultimatumene, ikke gi dem.. Du er ei kvinne nå, du er ikke ei jente lengre, du har et liv du skal ta vare på, og det viktigste for det barne er at det vokser opp med ei mor som er glad og lykkelig.. så hvis du tilgir ham, still krav og ikke la han ta å kontrollere deg, gi han ultimatumene!

husk at et forhold er som ei vekt, med det gode i den eine enden og det dårlige i den andre, og det ska alltid ver ein balanse sånn at det er mer godt en vondt!
 
Off, dette hørtes ikke greit ut :( Det du bør si, når han konfronterer med at "du bør stole på han, ellers er forholdet dømt til å mislykkes" er det at han har gått bak ryggen din før, og mest sannsynlig gjør det igjen og han har såret deg utrolig masse, så derfor må han heller være ærlig, og slutte med det klisset han driver med, sånn at han viser deg at han er til å stole på.. Du bør gi han et ultimatum, porno og nakenprat eller deg.. Rett og slett!
 
Ifirst of mannen din skjuler noe for deg, det er så åpenbart at det er utroligt, for når ein mann seier nei til sex, er det fordi han får sitt, enten med porno eller sex.. Du lar han og få alt av kontroll, han gir deg ultimatumene, som gjør deg til den svake og den som liksom gjør noe galt, når det er han som har noe å svare for, når det er han som skal få ultimatumene, ikke gi dem.. Du er ei kvinne nå, du er ikke ei jente lengre, du har et liv du skal ta vare på, og det viktigste for det barne er at det vokser opp med ei mor som er glad og lykkelig.. så hvis du tilgir ham, still krav og ikke la han ta å kontrollere deg, gi han ultimatumene!

husk at et forhold er som ei vekt, med det gode i den eine enden og det dårlige i den andre, og det ska alltid ver ein balanse sånn at det er mer godt en vondt! Må bare si mg enig i denne posten!! Kloke ord....:)


Knerten 130913
 
Back
Topp