HJELP!!!

[Nr 3 i april?]

Nå er jeg ordentlig fæl mamma, frue, lærer, venninne ++++ ingen ting går som det skal og jeg har ei lunte som er brent opp for LENGE siden! Jeg ble sykemeldt i svangerskapsuke 10 og har vært det 100% frem til påske pga plager med bihulene, vondt i hodet, kvalm, lite energi (har slitt med det i LANG tid) og har "snill pike syndrom". Etter påske har jeg jobbet 50% og det har fungert noen dager og vært litt mye andre dager. For 2 uker siden hadde vi besøk av svigermor i ei uke og da mistet jeg alt av energi og tålmodighet, orker ikke gå inn på det nå, men hun satt i sofaen og gjorde ingen ting i huset eller med jenta vår. Mannen min er svært opptatt med jobb og studier og MÅ konsentrere seg om det, derfor faller hus og barn på meg! De siste 2-3 ukene har jenta vår hatt ett kraftig tilbakefall på bleieslutten og hun har vært bleiefri lenge, men nå er det 4-6 "uhell" hver dag (i barnehagen og hjemme). Nå går jeg rundt å bare eksisterer og gråter mye. Har noen tips til hva jeg kan gjøre? Jeg lurer selv på om jeg skal ringe legen i morgen og høre om mer sykemelding og konsentrere meg bare om familien min.....

 

[elskerbarn]

Ja jeg hadde ringt legen. Det viktigste er jo at du har energi til familien. God bedring og lykke til

 

[Fru H]

Jeg hadde også ringt legen. Først og fremst bør man jo kunne fungere hjemme =)

 

[Machken]

---

Fru H skrev:

Jeg hadde også ringt legen. Først og fremst bør man jo kunne fungere hjemme =)

---

 

[sukkersnusk]

Jeg hadde også ringt legen, du skal jo være i form til den nye babyen kommer i tillegg.
Håper alt ordner seg.

 

[lenlen]

Ring legen og få sykemelding! Du og familien din er mykje viktigare enn jobben! Husk at kreftene dine skal strekke til etter fødselen og. Ta vare på deg sjølv og knøttet!

 

[vevina]

jeg ville absolutt ringt legen, få deg en sykemelding!
snill pike syndromet er dessverre noe vi mange lider av. Men hvis ikke du tar vare på deg selv først, så er du heller ikke i stand til å ta vare på alle rundt deg.

 

[Nr 3 i april?]

Tusen takk jenter for støtten om å ringe legen. Snillpike syndromet sliter desverre alt for mange av! 
Jeg har valgt å gå på jobb i dag og se hvordan formen er i kveld. og prate ordentlig med mannen om hva han synes. Han er heldigvis flink til å lese meg og støtter meg. Jeg har ordnet så vi kan være barnefri i ettermiddag og da kanskje jeg klarer å klarne hodet og finne ut hva som er best for meg. Kjenner på følelsen med å gå hjemme kontra gleden jeg har med elevene. Elevene mine er nesten som mine barn, jeg ønsker de virkelig alt godt i livet! 

Er det andre som sliter med dette?