Hvorfor mener du det er så viktig at hun spiser opp??
Ikke noe galt, jeg bare lurer..
Et godt spm :) Dette blir en lang skildring liksom og håper dere forstår det problemet vi har med jenta vårt. Som igjen kanskje dere kjenner igjen problemet og har kanskje råd/tips :) ;)
Jo, jeg kan fortelle at den lille stor jenta vår ofte tar seg en brødskrive og velger et pålegg, plutselig vil hun ha et annet pålegg, i neste øyeblikk nekter hun å spise opp maten sin. Og av og til spiser hun kun pålegg, ikke brød. Vi har snakket fornuftig med henne, vært bestemt ovenfor henne slik at vi viser hvem som er "sjefen" i huset, ikke hun. Vi har smurt oss med masse tålmodig, men min mann har mindre tålmodig enn jeg har. Jeg prøvde mest mulig å roe han ned og få henne til å spise maten sin. Ikke enkelt! Litt dumt å bruke energi på mannen min enn datter min. Jeg synes det ikke er alltid lett...Han vil jo bare hennes beste, men har ikke såååå tålmodig. *Sukk*
Det som er rare er at hver gang besteforeldre er her på besøk, spiser hun stadige OPP maten sin UANSETT pålegg eller middag. Det overrasket oss stadig...Men når de er reist hjem, nekter hun å spise eller bruke laaang tid til å spise opp maten sin. Vi har prøvd å forstå hvorfor det ble sånn med besteforeldre. De er jo ikke "sjef" i vårt hus, de er bare på besøk og det er vi foreldre som er "sjef"! Men allikevel ser hun opp til besteforledre og har større respekt for dem. Dette skjønte vi ikke noe av...Vi er jo kjempeglade i våre barn og vil bare dem beste uansett! Og at de vet godt det er vi som er deres foreldre. Allikevel sliter vi med måltidene. Vi vet at hun er i trass alder siden hun er 3 år nå, som kan sikkert forårsaket dette, men...vi håper jo bare at det er i en periode. Hørte at det varer i 3 mnd??? Det vet jeg ikke noe om...
Men uansett jobber vi videre med det. Vi har prøvd å gi henne en liten belønning igår ved å gi henne en bløtegg hvis hun klarer å spise opp brødet med pålegget når hun ikke er glad eller er sure. Og vi bruker også å telle bitene som er igjen på faten hennes. F.eks "Neimen, er det ikke 7 biter igjen?" Hun teller dem og sier høyt SJU! Og tar en bit til inn i munnen og teller igjen og sier SEKS! Det hjelper der ja, men bare når hun er i godt humør. Ikke i dårlig humør, men som sagt må vi bare jobbe videre med det.
Jeg håper bare å få bra råd eller tips som kanskje jeg ikke tenker over til slike problemstilling. Kanskje flere andre mødre/fedre/foreldre opplever det samme og får da de råd/tips som jeg får herinne.