Hjelp!!

Berteline

Betatt av forumet
Jeg vil ikke føde!!! Ser ut som alle har tatt fødselen så bra her, jeg føler meg livredd her jeg sitter.....!! Får helt vondt i magan av å tenke på det... det er liksom ingen utvei, skjønner ikke at jeg skal greie dette her..

Har i det siste hatt en del murringer i magen, gått på do ofte med bommelom, og da har det som regel gitt seg.... kynnere som kommer hele tida... når jeg går så har jeg ofte fått sammentrekninger i underlivet(hatt det en stund nå), og nå i dag også nederst i magen.. ganske så vondt, så må bare stoppe opp..
Vet jeg kan gå sånn lenge, men føler også at jeg kommer igang før termin...

Men jeg er livredd! jeg vet ikke åssen jeg skal takle det... har en fantastisk samboer, og han kommer jo til å gjøre alt for å hjelpe.. men jeg vet åssen jeg kan være... er veldig bekymra og stressa av meg som person... og frykter at jeg kommer til å hyperventilere omtrent... Eller kanskje jeg viser en sterkere side av meg selv... hvem vet...

Måtte bare få ut litt...... [&:]
 
kanskje du burde ta en prat med jordmor, eller be om en samtale på føden??[8|]
 
kan jo ikke være greit å være så redd, du må jo tross alt igjennom fødselen for å komme i mål...
 
Sender deg en stor klem ihvertfall, og håper det blir litt bedre[:)]
 
jeg har det på akkurat samme måte som deg!!!
og jeg har født en gutt i 2007 med en alldeles drømmefødsel dilux!!!!
men no gruer jeg meg som en hund til å føde fordi jeg er redd jeg ikkje skal klare det...
jeg er redd for at ting skal start, vet ikke kordan jeg kommer til å reagere når det skjer noe..
jeg har prøvd å snakke med jordmor men hun forstår ikke korfor eg er så redd når eg hadde en så
fin fødsel sist, ser der kom ikke jeg så lang!!

håper du kan snakke med noen som kan gi deg gode råd!!
og så håper jeg du får en fin fin fødsel!!
 
kjenner meg litt igjen.....når det begynte å nærme seg så fikk jeg litt panikk for at jeg måtte føde......tenkte at jeg ikke kom til å fikse det.....livredd for at jeg ikke skulle skjønne at fødselen var i gang....var nesten så jeg angra på hele graviditeten i perioder.........men det gikk!! og jeg overlevde og fiksa det[:)] men vil tro at en samtale meg jordmora di eller føden kanskje er noe du kan tenke på....kanskje det kan får deg til å slappe av og ikke gru deg så masse....[:)]
 
lykke til snuppa[:)]ordner seg nok skal du se[:)]klem
 
Jeg har det også slik!!! Er ikke noe kjekt i det hele tatt, men ungen må jo ut og vi skal få det til :-D Lykke til [:)]
 
Jeg har 2 ikke så artige fødsler bak meg men gruer meg ikke til denne. Dette er en ny baby og ny fødsel. Jeg som sist planlegger ingenting. Eneste jeg har sagt er jeg ikke vil gå over termin pluss de kan stå klar med epiduralen [:D]. Massssse lykke til kommer gå strålende med deg også. Stol på jordmora, legen og kroppen din. KLEM
 
Det er vel lite man kan si som hjelper, men du kommer til å klare deg alldeles utmerket, selv om du kanskje ikke tror det nå..
Når ting setter igang, er kroppen din så forberedt på det, og kommer til å veilede deg gjennom det! (med hjelp fra jordmor)
Skal ikke si det blir "lett", men når du er ferdig, kommer du til å ligge i fødesenga som et eneste stort smil, og tenke at "det gikk"[:D]

STOOOR KLEM[:)]
 
Jeg og tenker mye av det samme som du! Jeg gruer meg så sinnsykt til fødselen. Er skikkelig pinglete på sånne ting, og blir uvel bare av en vanlig gynekologisk undersøkelse [:'(] Jeg håper liksom at han kommer snart, men samtidig gruer jeg meg sånn at jeg ofte tenker at han bare kan bli der inne litt til.. Men må vel bare tenke positivt og håpe på en god fødsel[:)] 
 
Å, godt at det er flere som tenker som meg....!!
Jeg vil helst ikke føde, men de siste daga som jeg har gått rundt.... auuuu... mye som skjer i underlivet og magan om dagen.. ilendes smerter... håper det er et tegn da... så jeg blir ferdig med detta her...

Takk for oppmuntrendes ord!!! Det hjelper jo litt... ;)
 
Back
Topp