Hjelp!!! Mannen vil skilles :(

  • Trådstarter Trådstarter sjokkaknustleisegosv
  • Opprettet Opprettet
Håper du har familie og venner rundt deg som støtter og hjelper deg, virkelig ikke en lett situasjon.
Sender over en god klem.
 
Han fortjener jo å se barna sine selv om måten han "avsluttet" dette forholdet på er helt forkastelig?

Helt enig! Barna skal ikke lide mer enn nødvendig, og de må få lov å være sammen med pappa'en sin selvfølgelig.

Sender klemmer til deg jeg. ❤️
 
Uff så forferdelig ! Og utrolig dårlig gjort av han å gjøre det så brått ! sender deg en klem ! ❤️
 
Altså man trenger da ikke skrive så mye dritt om noen man ikke kjenner . Ikke hjelper den hun som er forlatt og for det andre så har vi bare en side av saken



Senderover en klem til hi jeg, håper du gar familie og venner rundt deg
Signerer!

Ta vare på deg selv og dine. Ta i mot den hjelpen du kan få. Håper virkelig det ordner seg ❤️
 
Han har møtt en annen og ber meg nå om å flytte ut :( Det er hans hus, særeie så har ikke noe valg. Han mener jeg må flytte ut så fort som mulig. Vi har to barn sammen og jeg er gravid i uke 30. Føler meg helt knust, selv ligger han søtt å sover i senga nå :( Hadde ALDRI sett for meg at han kunne finne på noe sånt. Har hatt det fint helt fram til i dag. Har hatt et normalt sex liv hele tiden osv, er helt i sjokk jeg :( Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, måtte bare få det ut....
For en j...dritt!!!!! Stakkars stakkars deg!!!!!! Sender en million gode klemmer. Skulle ikke vært lov å være så j... som han er.
Vet det er utrolig lite trøst, men en dag kommer du deg gjennom det, og da får han sitte der med skjegget i postkassa. Tenker også på at du må skaffe deg masse støtte nå, så du ikke havner i en fødsels-depresjon... Fort gjort tror jeg.

Og by the way; han kan ikke be deg flytte ut. Med de to barna kan han ikke bare sette deg på gata. Gå til en advokat om du må, og gi ham evt alt ansvaret for flytteprosessen. Ta kontakt med familiekontoret, de kan hjelpe deg med å få ut følelser og sinne, samt lage gode avtaler.

Fy for en fyr. På vegne av menneske-enheten beklager jeg på det sterkeste! Deg ønsker jeg imidlertid alt godt. Hold ut- det blir bedre!!!
 
I
For en j...dritt!!!!! Stakkars stakkars deg!!!!!! Sender en million gode klemmer. Skulle ikke vært lov å være så j... som han er.
Vet det er utrolig lite trøst, men en dag kommer du deg gjennom det, og da får han sitte der med skjegget i postkassa. Tenker også på at du må skaffe deg masse støtte nå, så du ikke havner i en fødsels-depresjon... Fort gjort tror jeg.

Og by the way; han kan ikke be deg flytte ut. Med de to barna kan han ikke bare sette deg på gata. Gå til en advokat om du må, og gi ham evt alt ansvaret for flytteprosessen. Ta kontakt med familiekontoret, de kan hjelpe deg med å få ut følelser og sinne, samt lage gode avtaler.

Fy for en fyr. På vegne av menneske-enheten beklager jeg på det sterkeste! Deg ønsker jeg imidlertid alt godt. Hold ut- det blir bedre!!!
Kom til å tenke på at du kan sette et ultimatum. Dersom han vil ha deg ut før den viktige fødsels-og barselperioden er over, kan han det. Men da må de to eldre barna bli boende igjen hos ham (så kan du heller besøke dem daglig). Regner med pipen får en annen lyd ganske fort da.. Et begynnende forhold med ny dame er sannsynligvis ikke så rosenrødt med to små barn på heltid. Tenker han tar seg sammen og hjelper til jeg da... Jeg synes ikke du skal svelge en masse kameler og ende opp i en mørk kjellerleilighet med tre små barn bare fordi han er en egoist. Tror du må sette hardt mot hardt nå med en gang, ellers tror han at han kan komme og gå sånn det passer seg. Det betyr selvsagt IKKE at du skal snakke dritt om ham til barna, eller på noen måte boikotte samvær- det skal du ikke. Men du kan sette deg i respekt! Når barna blir store, er det omtrent uungåelig at de får høre hva pappa har gjort (om ikke av deg, så av andre) Og da kan de ende opp med å hate faren sin for det han gjorde mot deg ("kastet deg ut", " beholdt huset selv", etc). Tror sånn hat er mye mer skadelig enn at du setter noen grenser og krav NÅ. En annen betydelig risiko du står i, er å bli bitter og deprimert. Du skal framover være 100 % for barna dine, og de trenger dine gode ressurser. Om du lar ham ta fra deg "alt", ender du opp hatefull og sint. Det kan vare i mange mange år, og bli skadelig for barna. Sett noen grenser, ikke tillatt deg selv å bli apatisk selv om situasjonen er mer enn uutholdelig. Bli boende og flytt ham ut, eller la ham ta barna (selvsagt bare i ordets forstand. Han kommer aldri til å gjøre det, nå som han har fått ny dame).

Helt til slutt vil jeg nevne et gammelt ordtak for deg; på samme måte som et forhold begynner, skal det ende. Gir dem et år!! Før du vet ord av det, har han kommet krypende tilbake til trygghet og stabilitet. Men da har du kommet deg såpass på bena igjen at du kan leve livet ditt uten ham.

Syns også du skal gå for skrevne samværsavtaler i regi av familiekontoret. Slik han nå har vist seg for deg, slik må du se ham; upålitelig, umoden og ikke en person du kjenner (selv om du trodde det). Behandle ham deretter (ikke foran barna!). Ikke stol på det han sier, se heller på hva han gjør/har gjort. Tror vi trygt kan si at han aldri mer kan være en å regne med for din del (annet enn ift barna). Så vondt det enn er nå; søk trøst i andre.

Enhver mann som kan forlate sin "kone" høygravid, og samtidig krever at det er HUN som må flytte, har vist sine sanne farger. Se ham for det han er!
 
fysj å fy, håper du har familie og venner rundt deg som kan hjelpe deg :) ser du har fått mange råd her allerede, og jeg kan vell si helt enkelt at det er nok lurt å sette ballen i bevegelse så du slipper å lide for mye midt oppi det hele.

sender deg varme tanker :Heartred og håper du får løst ting raskest og best mulig for deg og barna dine :)
 
Back
Topp